Darwindagen: − Fuglenes slektstre er et stort mysterium

211 år etter Charles Darwin ble født er forskere fortsatt ikke sikre på hvilke fugler som er nærmest i slekt med hverandre.

Flaggermus kan ha mange farlige virus. Hvorfor blir de ikke syke selv?

Det er lett å tenke at det må skyldes et veldig bra immunforsvar. Men svaret er kanskje det motsatte.

Så lang tid trenger evolusjonen for å rydde opp etter mennesket

Mennesket hugger grener av livets tre så raskt at evolusjonen ikke kan holde følge.

Dette bør du gjøre hvis du blir bitt av en giftig slange

Finn en pinne og litt bandasje. Og tenk på noe hyggelig.

Her er fordelene og ulempene med store ører – for flaggermus

Store ører gjør mer enn å hjelpe flaggermusen med å høre. Men det finnes noen ulemper også, viser ny forskning.

Spør en forsker: Hvorfor er noen egg brune og andre hvite?

Svaret ligger i genene.

Redder slanger og øgler med sprit, harpiks og bivoks

Tusenvis av eldgamle krypdyr, amfibier og fisk er lagret i sprit på Naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo. Uheldigvis fordamper spriten. Da råtner dyrene. Nå har museet funnet løsningen.

Har dyr personlighet?

Vi beskriver gjerne menneskers personlighet. De er beskjedne eller brautende, føyelige eller fiendtlige. Men hva med dyr? Har de også personlighet?

Hvorfor er elger i Värmland hvite?

Bilder av de populære hvite elgene i Värmland går verden rundt på sosiale medier. Nå vil svenske forskere finne ut hvorfor elgene er hvite.

Farlig eller faderlig? Evolusjonen velger farsrolle

Fra såmaskin til matehjelp, fra sinnasjef til barnekjær – evolusjonen har strukket ut farsrollen mellom ytterpunkter.

Drepte jeg de små andungene?

Redaktøren har ordet: Tre uker med brød i mengder. Mister de små endene evnen til å selv finne mat?

Spør en forsker: Bør vi løpe når vi ser en hoggorm?

Om sommeren kan vi møte hoggorm i skog og mark. Vår ungdomsreporter Ida Frøyland har undersøkt om det er grunn til å løpe.

Fuglesangen ligger i genene

Født sånn eller blitt sånn? Fugleforskere har antatt at sosial læring spiller den viktigste rollen når fugler synger sin egen arts sang. Ny svensk studie viser noe annet.

Dyr blir til dverger og kjemper på øyer

På øya Flores i Indonesia var Floresmennesket en dverg på 25 kilo. Elefanten de har felt på denne illustrasjonen er en dverg-stegodon, en nå utdødd skapning som ligner på en dvergelefant. Men Flores-kjemperotten, som de også jaktet på og spiste, gikk motsatt vei. Den kan bli mer enn dobbelt så stor som en vanlig brunrotte og trives fortsatt på øya. (Illustrasjon: Science Photo Library, NTB scanpix)

Romantisk blekksprut-drama filmet for første gang

To blekksprut-fyrer. Ei dame. Og det spares ikke på blekket i finalen.

Denne marken ble to meter lang

Gigantisme kaller biologer det når evolusjonen går av skaftet og gjør noen dyr ekstra store. I Canada har forskere nå funnet fossiler etter en mark som ble inntil to meter lang og hadde mye større kjever enn andre marker.

Her er Europas første hulefisk

Endelig har vi fått vår egen bleke huledykker!

Se grevlingen begrave en hel kalv

Den amerikanske doktorgradsstudenten satte opp kamera ved ei død ku for å studere åtselsfugler. Men da han kom tilbake var åtet søkk borte.

Forskeren forteller: Tilbringer livet i lufta

I disse dager kommer tårnseilerne tilbake til Norge. Hvert år kan de fly en strekning som tilsvarer fem ganger rundt jorda.

Fant ukjent skapning i jordas indre

Tusen meter under jorda svever et spinkelt, hvitt insekt i stummende mørke. – Jeg har aldri sett noe lignende, sier Trond Andersen fra Universitetet i Bergen.

Spør en forsker: Hvordan maler katten – og hvorfor?

FRA ARKIVET: Når du koser med katter, begynner de ofte å male. Men hvor kommer lyden fra og hvorfor maler den i det hele tatt?

Denne mammuten ble drept av mennesker for 45 000 år siden

Hakk og skader viser en blodig kamp.

Speidere leder maten hjem til tua

Hvordan i alle dager klarer maur å trekke store matbiter i samme retning? Og ikke minst i riktig retning?

Vind forårsaket markregnet i Bergen

Markene i Bergen regnet ikke ned, men kom med vinden, mener svenske forskere. 

Skrika veier peanøtter

Da forskerne ga gråbrystskrika tomme peanøttskall, avslørte den svindelen ved å riste på nøtta.

Rekordjerv fra Tana drept

Den unge jerven vandret 125 mil i luftlinje, fra Tana til Luster. Men oppholdet i den nye hjemkommunen ble ikke slik jerven kunne håpet. 17. april ble rovdyret skutt og drept.

Klimaendringer kan vekke drager fra dvalen

Dragene fantes, ifølge ny forskning. Og det er grunn til å tro at de vil komme ut av langvarig dvale snart, på grunn av global oppvarming.

Eldgammelt DNA viser hvordan vikingene påvirket dyr og planter

Vikingenes utferdstrang førte ikke bare til plyndringstokter og kulturutveksling, men også til spredning av planter og dyr fra Skandinavia til stedene der vikingene slo seg ned – og vise versa. 

Teori: Seler bruker magnetisk «GPS» under isen

Weddellsel ser ut til å bruke magnetismefor å navigere seg frem til pustehull i isen. Det vil i så fall være første gang man har sett noe slikt hos et sjøpattedyr.

Slik jakter krokodillen

Forskeren brukte sosiale medier for å finne at krokodillene samarbeider når de er ute på jakt.

Lystmordere er på ferde i skogen

I skogen i Sør-Norge er det nå enormt med mus. Det får lystmordere til å gå amok mellom grantrærne.

Lemenet er tilbake i fjellet

I år er det igjen mye lemen i fjellet, tre år etter toppåret 2011.

Massegrav med flyveøgler funnet i Brasil

Forskerne fant nesten 50 forskjellige dyr, i alle aldere.

Hva ler dyra av?

Mennesker og aper ler, men finnes det gapskrattende hester, humrende rotter eller fnisete frosker?

Viser fram rocke-fossiler på Tøyen

Tungrock-børstemark og Mark Knopflers dinosaur har ankommet Naturhistorisk Museum.

Bavianer har skjult dagsorden når de steller pels

Bavianer steller pelsen til andre i flokken tidlig på dagen for å få fordeler senere.

Har oversatt sjimpansespråk til menneskespråk

Sjimpanser bruker et stort antall fakter når de kommuniserer med hverandre. Nå har forskere funnet ut hva mange av dem betyr.

Dyret som tilpasset seg klimaendringer

Belemnittene overlevde dramatiske klimaendringer som minner om dem vi har i dag. Nå har danske forskere funnet ut hvordan de gjorde det.

Spør en forsker: Hvordan skremmer vi bort fuglene?

Hva er den beste metoden for å skremme bort fugler fra hager, oljeplattformer og flyplasser? Vi spurte en forsker.

Evolusjonen grepet på fersk gjerning i Sognefjorden

Kikker du i fjæra om sommeren, ser du rur sitte ufarlig på steinene og børste etter plankton. Men i dypet av Sognefjorden er ruren blitt til en grotesk organisme som eter fisk gjennom en stilk.

Edderkopper fanger fisk

Fiskespisende åttebeininger er observert over hele kloden.

Maskoten fra fotball-VM kan bli utrydda

Armadilloen Fuleco er fotball-VMs smilende ansikt utad, men ute i naturen sliter det brasilianske trebånd-beltedyret med ugress som ødelegger habitatet.

Overraskende funn: Rotter kan også angre

Da rottene snudde seg og så seg tilbake, skjønte forskerne at de hadde oppdaget noe veldig interessant.

Forskere henger i trærne i sommer

Giftig slimorm som kan bli 50 meter lang og sørgemygg fra dinosaurens tid. Dette er to av artene i norsk natur som forskere skal utforske denne sommeren.

Folk flest er naturforskere

Til nå har privatpersoner gjort nesten 11 millioner registreringer på artsobservasjoner.no. Her kan alle naturinteresserte rapportere funn av arter i Norge.

Topp 10: Nyoppdaga arter i 2013

Anemoner som lever på is, gjennomsiktige reker, og det første nyoppdaga kjøttetende pattedyret på den vestlige halvkule siden 1979 – se årets toppliste over nyoppdaga arter her.

Ikke stakkars stressa mus

Noen mener tamme mus traver i løpehjulene sine bare fordi de er stressa og nervøse. Men er det sant? Forskere har satt ut løpehjul i det fri, for å finne ut om ville mus er interesserte.

Slik unngår blekkspruten floker

Blekkspruter har åtte lange armer fulle av sugekopper som setter seg fast i alt mulig. Hvorfor setter den seg aldri fast i seg selv?

På jakt etter superspurven

Forskerne fanger hver eneste gråspurv på 17 øyer – for å finne ut hva som skal til for å bli en superspurv og få mange unger.

Har løst kvakke-mysteriet i Sørishavet

Forskere har stussa på merkelig lyd i drøyt 50 år, nå viser det seg at sørlig vågehval er dyret bak lyden.

Forskere gjør ferieturen bedre

Når forskere deltar aktivt i reiselivet, blir turistenes opplevelser sterkere. Det viser forskning på hvalsafari-turisme. 

Tøffeldyr transporterer giftige stoffer

Mikroskopiske organismer kan rense jord som er forurenset med giftige tjærestoffer.

Avslører spisevanene til mystisk fortidsdyr

Forskere kan nå fastslå at et av jordens første rovdyr forandret dietten fra fisk til plankton. Den nye studien endrer kunnskapen vi har om tilstanden i havet i forhistorien.

Fant gigantisk rovøgle

Forskere mener de kan ha funnet den største europeiske rovøglen noensinne, i Portugal.

Maur bruker ungene som flåte

Når sveitsiske maur overraskes av flom, lager de flåter med ungene nederst i vannet. Det ser ut til å være bra for alle parter.

Snabelgod trøst fra flokken

Asiatiske elefanter får trøst av andre i flokken. Da spiller snabelen en sentral rolle.

Dyrehager redder ikke nok truede dyr

Hunder gjør fra seg parallelt med Jordens magnetfelt

Det er ikke tilfeldig hvordan hunden din stiller seg opp for å tisse og bæsje. Noen ganger stiller den seg opp i forhold Jordens magnetiske nord-sør-akse.

Dyras spennende verden i 2013

Kråker som tilpasser seg fartsgrensen på veiene, laks som blir smartere, og ikke minst - hva sier flodhesten? Vitenskapen bidro også i 2013 med mange dyrenyheter.

Kameleoner blir grønne av sinne

Kameleoner bruker farger for å understreke kroppspråket sitt. Se øglene bli grønne av sinne!

Koalaen har unikt stemmeorgan