I desember 2019 kom Europakommisjonen med «European Green Deal» (Grønn giv). Målet der er et klimanøytralt Europa i 2050.
– EUs grønne giv legger stor vekt på å bevare miljøverdier og å øke skogens bidrag i arbeidet for å redusere utslipp av klimagasser.
Det forteller seniorrådgiver Knut Øistad ved NIBIO på
Ås. Han er en av forfatterne bak en ny rapport fra NIBIO.
Rapporten gir en overordnet vurdering av utviklingen i EUs skog- og arealpolitikk. Den gir også status for strategier og regelverk fra EUs grønne giv som har betydning for norsk skogbruk.
– Vi vil oppleve effekter av EUs grønne giv på en rekke områder. Noen eksempler er hvordan vi bokfører utslipp og opptak av CO2 i sektoren for skog- og arealbruk, sier Øistad.
Andre eksempler er hvilke kriterier for bærekraft som vil gjelde ved uttak av biomasse til energi, samt kriterier for bærekraftig skogbruk ved investeringer.
En ny rapport viser at EU påvirker norsk skogpolitikk direkte eller via andre sektorer.(Foto: iStock)
Skogen er viktig for det grønne skiftet
i EU og Norge
EUs grønne
giv har blitt fulgt opp med en rekke strategier og regelverk som omfatter alle
sektorer.
Norge er en del av EUs indre marked
gjennom EØS-avtalen. Vi har også en bilateral samarbeidsavtale
med EU om gjennomføringen av klimamålene i Paris-avtalen. Samarbeidet innebærer
at EUs klimaregelverk også er norsk regelverk.
EUs grønne giv
Grønn giv (European Green Deal) er en
strategi for grønn vekst som skal sikre et mer bærekraftig og konkurransedyktig
Europa. Les mer på Miljødirektoratets nettsider.
NIBIO deltar i flere forskningsprosjekter om
effektene av EUs grønne giv på skog- og arealbruk i Norge. Noen eksempler er
prosjektene DEAL og Climaland.
EØS-utvalget
leverte i begynnelsen av april 2024 en utredning om Norges erfaring med
EØS-avtalen og andre avtaler med EU (EØS-samarbeidet) de siste ti år. I den
forbindelse fikk NIBIO i oppdrag å utrede forholdet mellom EU og nettopp forvaltningen
av norsk skog.
– EU har ingen felles skogpolitikk.
Formelt er dette medlemslandenes ansvar, sier Øistad.
Sammen med kollegaene Christian Mohr og
Katharina Hobrak har han sett på hva EUs grønne giv betyr for norsk skogpolitikk og skogforvaltning. I første rekke handler dette om strategier og regelverk for fornybar
energi, miljø og klima.
– De fleste av regelverkene er nylig
vedtatt i EU. Vi forsøker å gjøre opp status og drøfte noen virkninger av det
som kommer.
– Når detaljene i rettsaktene, planene for
gjennomføring og Norges forpliktelser for de ulike regelverkene er nærmere en
avklaring, vil virkningene avtegne seg klarere. Men retningen på endringene i
EU er tydelige: Det skal legges mer vekt på å bevare miljøverdier og å øke
skogens bidrag i arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser, sier Øistad.
Rapporten EUs grønne giv og skogen er en vurdering av utviklingen i EUs skog- og arealpolitikk.(Foto: iStock)
EU påvirker norsk skogpolitikk
Øistad sier at en rekke
regelverk som følger av EUs grønne giv, er EØS-relevante. De vil bli norsk
regelverk. Det som ikke blir regelverk i Norge, kan likevel påvirke politikk og
forbrukeradferd i våre nærområder.
Og selv om EU ikke har en felles
skogpolitikk, har EU likevel satt større fokus på skogens betydning for blant
annet energi, miljø og klima.
Hva er LULUCF?
LULUCF står for Land Use, Land Use Change and Forestry. Det er et system for å regne ut utslipp og opptak av klimagasser i skog- og jordbruksarealer. Systemet er knyttet til FNs klimapanel.
– Regelverk på disse områdene har kommet
på rekke og rad. Mange tas inn i EØS-avtalen eller er en del av det bilaterale
samarbeidet mellom Norge og EU. EU påvirker derfor skogpolitikken i medlemsland
og i Norge via andre sektorer, sier Øistad.
Annonse
Rapporten inneholder vurderinger av konsekvensene for Norge blant annet for klimaregelverket for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF), bærekraftig
finans, bærekraftkriterier for fornybar energi, regelverk for
avskogingsfrie forsyningskjeder og sertifisering av opptak og lagring av
karbon.
Hva betyr EØS-avtalen for skogsektoren? Hva betyr økt fellesskapspolitikk og medlemslandenes ansvar for
skogpolitikken? Slike spørsmål er også drøftet i rapporten.
– EUs grønne giv representerer
en betydelig samlet påvirkning av skogpolitikken. En særlig utfordring er
at endringen skjer horisontalt i utviklingen av regelverk i flere sektorer
samtidig. Retningen på endringene er tydelig. Det
blir økt vekt på å bevare miljøverdier, samt økte bidrag fra skogen i arbeidet
for å redusere klimagassutslipp, sier Øistad.
EUs klassifiseringssystem for
investeringer skal avgjøre når en investering kan anses som
bærekraftig. Målet er å dreie investeringer til mer bærekraftige selskaper og produksjonsformer.
