Yordanos Anju er en ivrig bonde fra Bilate Zuria-distriktet i Sidama-regionen i Etiopia. 

Familien hans har drevet med jordbruk og husdyrhold i generasjoner.

– Gården min er levebrødet mitt. Jeg dyrker mat som banan, bønner og falsk banan. Jeg har også husdyr og produserer melk og tradisjonelt smør, forteller han.

Husdyrene er viktige for Yordanos og lokalsamfunnet. De gir melk, kjøtt og inntekt. Men for mye beiting har ført til dårligere jord og mindre fôr, noe som hemmer dyreholdet.

Bedre jord

Jorderosjon, tap av jord, har blitt et stort problem i hele Etiopia, særlig for bønder med husdyr. 

Årsakene er for mye beiting og nedhogging av skog. Endringer i klima vil trolig forverre problemet. Dette truer naturen og levebrødet til folk sør for Sahara – spesielt i Etiopia.

Et tiltak for å bedre jorda er å dyrke gress og belgvekster som fôrvekster. Slike fôrplanter kan hjelpe med å forbedre jorda, lagre karbon og hindre at jorda skylles bort.

De gir også mat til dyrene, og bøndene får en ekstra inntekt gjennom salg av fôr de har til overs.

Tiltaket har gitt gode resultater for Yordanos. Han er en av 600 bønder som har deltatt i EthiopiaGrass-prosjektet, som ledes av NIBIO. 

I dette prosjektet har bøndene vært med på å finne blandinger av vekster som gir både næringsrikt fôr til dyra og fordeler for miljøet.

Bøndene får frøblanding

Husdyr gir levebrød til millioner av mennesker og bidrar mye til Etiopias økonomi og matforsyning. 

Naturen i Etiopia gir gode muligheter for dyrehold. Men store områder er overbeitet, noe som fører til dårlig beitemark med lite næring. 

Dette går utover helsen, vekten og fruktbarheten til dyrene – og til slutt produksjonen og levekårene til småbøndene.

For Yordanos har situasjonen blitt bedre etter at han prøvde å dyrke en ny blanding av fôrvekster.

– I fjor plantet vi frø vi fikk fra EthiopiaGrass-prosjektet. Tidligere hadde jeg mest Guatemala-gress og kjemperør, men ingen blanding av gress og belgvekster, sier småbonden.

Gjennom prosjektet har bøndene prøvd ut og valgt de beste fôrplantene etter egne ønsker. De har også lært om høsting, luking og hvordan de kan utnytte ulike områder.

Den nye metoden har gitt positive resultater for Yordanos:

– I tørketiden pleier kuene mine å spise alt de finner av grønne planter. Det kan være blader av falsk banan, kjemperør og maisrester. Men blandingen av gress og belgvekster er enda bedre. Fôret er bra for dyra og har økt melkeproduksjonen. Det er også gunstig for smørproduksjonen og for at dyrene legger på seg, sier han.

Viktig folkeforskning

Det er viktig å få bønder med på å velge gras- og belgvekstblandinger som passer til lokale forhold og gir gode avlinger.

– Dette gjør at flere bruker dem, og det gir fordeler både for dyrefôr og forbedring av jord, sier prosjektleder Marit Jørgensen fra NIBIO.

Jørgensen forklarer at hver bonde fikk tre typer blandinger på gården sin. De ble vurdert ut fra ulike kriterier, som om de var lette å plante og høste. Plantenes vekst, farge og høyde og hvordan dyrene likte dem ble også bedømt.

– Generelt ser vi gode resultater spesielt med blandinger av gras- og belgvekster, selv om det varierer litt. Det er viktig å velge riktige arter for hvert område siden klima og jordtype spiller en stor rolle, sier hun.

For bøndene er det viktig at det er lett å plante og høste, forteller forskeren.

– Bønder har dessuten ofte en forkjærlighet for kjente plantesorter. Noen planter vokser fra stiklinger, mens andre må sås med små frø, noe som kan føles uvant.

Nye metoder

Dyrking av fôrvekster kan også bidra til å minske tap av jord og forbedre jordkvaliteten over tid.

Ved NMBU studerer en doktorgradsstudent dette samspillet. Fokuset er på hvordan ulike egenskaper i jorda påvirkes.

– Resultater så langt viser at belgvekster har en positiv effekt på aktiviteten til mikroorganismer i jorda, sier Marit Jørgensen.

Hun sier prosjektet har vært veldig interessant særlig fordi disse artene aldri har blitt testet på denne måten før.

– Å blande belgvekster og gress er helt nytt under disse forholdene.

Trenger samarbeid

Jørgensen påpeker at for å øke produksjonen av fôrvekster, må bønder, myndigheter, forskere, frivillige organisasjoner og privat sektor samarbeide.

Til det trengs investering i forskning. Men også politiske tiltak og støtte til husdyrhold for å innføre disse metodene i større skala.

– Gjennom fôrproduksjon kan Etiopia utnytte potensialet i landbruket bedre. Dette kan bidra til mer matsikkerhet. Det vil også løfte levestandarden på landsbygda og miljøet. Å blande belgvekster og gress er helt nytt under disse forholdene, sier hun.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Mattilsynet: Øl er eit alternativt plantevernmiddel

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER