Forskarar fangar fisk med straum

Når nye vegar eller jernbaneliner blir bygde er det nokre som jobbar hardt for å passe på at naturen i området ikkje blir skadelidande. Ein av metodane som blir brukt, er elfiske.

Grøt til fjøsnissen var en dyr luksus før i tiden

I gamle dager var det ikke vanlig å ha fersk melk til jul. Melk var sesongvare, og jula kom utenfor sesongen. Likevel var det viktig å sette ut melkegrøt til fjøsnissen på julaften.

Tømmer kan bli grisemat

Med litt forskerhjelp kan tømmeret bli til grisefôr, stabilisator i maten og mye mer.

UTVALGTE STILLINGER:

Blir norske erter en viktigere kilde til protein i et varmere klima?

Kan dyrking av erter i nord gjøre at vi slipper å importere soya langveisfra? Et varmere klima kan gjøre det mulig.

Ny kunnskap og teknologi kan redde skog fra råte

Soppsykdommen koster europeiske skogeiere 7,5 milliarder kroner årlig. Nå vil forskerne blant annet ta i bruk droner for å kartlegge hvordan råten sprer seg.

Hund og strøm beskytter sauen mot ulv

Forskere har flere forslag til tiltak mot rovdyrangrep. Blant annet kan vokterhunder, strømgjerder og å slippe lammene senere på beite, ha god effekt.

Lagar verdifulle gassar frå ei blanding av fiskeslam, kumøkk og myse

Det som eigentleg er avfall frå fiskeoppdrett og osteproduksjon, kan kanskje brukast til å produsere biogass. No leitar forskarar etter den perfekte blandingsmengda.

Ekstremvær kan påvirke hvor mye karbon som lagres i skogen

Varmere somre, mer tørke, mer regn og mildere vintre kan gi mindre karbonlagring i skog og frigjøre klimagasser til atmosfæren.

Fremtidens naturforskere på besøk i Finnmark

Meir myr i Noreg enn tidlegare antatt

Nye tal viser at det er nær ni prosent myr i Noreg. Tala kan gi eit nytt bilete på kor mykje karbon som er lagra i myra.

Forskere leter etter biokullgjødsel som kan bremse klimagassutslipp

På et jorde i Vestfold prøver forskerne å finne ut om det blir mindre klimagassutslipp dersom biokull kombineres med biorest fra biogassanlegg eller kompost.

Ny skadegjører på frukt påvist i Norge

Brunmarmorert breitege er en art som potensielt kan gjøre stor skade på mange forskjellige avlinger. Nylig ble arten oppdaget i en last med importerte fliser.

Slik kan grågåsa gå fra plage til gullgruve for bøndene på Musvær

Grågåsa spiser opp, tråkker ned og bæsjer på graset bøndene bruker i grôvforproduksjonen. Men hvor mye skade gjør de egentlig? Og kan de heller brukes som en ressurs?

Urbant landbruk gir samhald, trivsel og sjølvforsyning

Forskarar spurde parsellbønder om motivasjonen deira for å dyrke mat. Felles for dei var at sosialt samvær og sjølvdyrka grønsaker var viktige grunnar.

Fugleparadiset på Selvær: Respekt for fuglene gir den beste kunnskapen

Midt uti havgapet på Helgelandskysten, finner vi et lite fiskevær hvor fugler og folk har klort seg fast. Hver vår lander tusenvis av fugler i ulike farger og fasonger her. Og den største skatten for mange er ærfuglen.

Jorda i europeiske skoger er på bedringens vei

En ny studie viser at mengden av forsurende stoffer i vann er på vei ned i nær 200 europeiske skoger.

Ny aggressiv og illeluktande råtebakterie funne i Noreg

Stengel- og blautråte fører til store tap for potetbønder i heile Europa. No har forskarar funne enda ein ny og potensielt meir aggressiv blautråtebakterie i Noreg.

Genetisk viktig skog nå tilgjengelig på nett

Mindre flommer kan forebygges med god planlegging

Det er en rekke ting vi kan gjøre for å forebygge mindre flomepisoder, mener forsker.

Forbudt sprøytemiddel kan også finnes i norsk grunnvann

Selv om det forbudte sprøytemiddelet kloridazon ikke er påvist i Norge enda, betyr ikke det at norske grunnvannsforekomster går fri.

Forskere starter jordbærsesongen under tak

Undersøker antibiotikaresistens i norsk natur

Hubro gjør naturvern vanskelig

For å ivareta norsk kystlynghei må den svis av med jevne mellomrom – det liker hubroen dårlig. Hvordan kan vi blidgjøre uglene og samtidig beskytte den truede naturtypen?

Laser frå fly oppdagar tidleg gjengroing

Det er lettare å fjerne busker og kratt enn store tre. Så viss ikkje vi skal miste jordbruksareal i Noreg til skog, er det viktig å oppdage gjengroing av gamle landbruksområda tidleg.

Sikrar dei gamle verpehønene

Det er viktig å ta vare på gener frå gårsdagens burhøns, meiner forskarar. Genane kan ha ein stor verdi for framtidas matproduksjon.

Husdyrgjødsel kan dekke hele behovet for fosfor

Om vi resirkulerer og tar i bruk husdyrgjødsel der det er behov, kan hele det nasjonale fosforbehovet dekkes, mener forsker.

Slik forsker de for bedre golfbaner

Mens golferne venter på vår, jobber golfforskerne hardt for å finne ut hvordan gressbanene best kan overleve den norske vinteren.

Samarbeid mellom sopp og planter kan løse fosforkrisa

Noen typer sopp hjelper plantene å ta opp vann og næring. Hvis disse soppene får ekstra gode forhold, kan de ta opp dobbelt så mye fosfor som vanlig. Da trenger ikke bønder å bruke like mye av den allerede begrensede ressursen.

Fortsatt ikke mulig å erstatte torv

Derfor kan den heller ikke fases helt ut, ifølge forskere.

Nordnorske planter tåler vinteren best

De nordnorske plantene er bedre til å lese høsttegnene og forbereder seg tidligere til vinteren enn de som er utviklet i sør.

Ospebukken som ikke liker osp

Trebukkene i Norden er en av de best kjente familiene av insekter. Likevel har en ny underart av liten ospebukk blitt funnet. Det mest spesielle er at den ikke liker osp.

CO2-utslipp fra skog spiller liten rolle for utbyggingsplaner

Avskoging i Norge gir dobbelt så mye klimagassutslipp som innenlands flytrafikk. Likevel har det ikke blitt mindre skog.

Vil erstatte kunstgress-gummi med sand

Gummibiter brukt på kunstgressbaner utgjør en stor risiko for miljøet fordi de lett kommer på avveie. Men det finnes flere tiltak for å forhindre dette.

Klimaendringer kan gi massedød av elvemusling

Elvemuslingen sliter på grunn av overfiske og urbanisering. Nå viser en ny studie at klimaendringer også kan skape trøbbel for muslingene.

Fiskeslakt er gull verdt som biogass

Dersom riktig mengde fiskeavfall blir blandet med husdyrgjødsel i en biogassreaktor, vil vi få dobbelt så mye metan enn med gjødsel alene.

Fjelledelgran er vårt nye favorittjuletre

Flere og flere norske juletreprodusenter satser på fjelledelgran. Men fortsatt mange vil ha den norske julegrana.

Humlene trenger blomstrende åkerkanter

Det blir stadig færre insekter som bestøver plantene. Men bøndene kan gi humlene bedre leveforhold.

Stutte og butte trær gir færre strømbrudd

Hvert fjerde strømbrudd skyldes trær som har falt ned på strømlinjene. Ved å tynne ut ung skog som ligger i nærheten av strømlinjene, kan faren for strømbrudd reduseres.

Her tester forskere en ny beltegående skogsmaskin

Milde vintre og mye nedbør gjør jorda bløt, noe som også gjør den sårbar mot tunge skogsmaskiner. Derfor eksperimenterer forskere med nye beltegående maskiner i Norge.

Hvordan påvirker snø og is åkrene våre?

Snøen kan både beskytte og skade jorden om vinteren. Nå har forskere testet hvordan været påvirker jorderosjon.

Samarbeider om algeforskning

Ny metode for oppdatering av reindriftskart

Denne lille mårhunden er ny i Norge

Vi har fått en kraftig økning av fremmede arter i europeiske skoger – spesielt arter fra Asia. Hvilken effekt har for eksempel mårhunden på norsk natur?

Denne lille rundormen er eit problem for landbruket

Talet på rundomangrep på vekstar som potet, korn og bringebær har auka betrakteleg i Noreg i seinare år. Denne øydelegg avlingar og utgjer ein trussel for mattryggleiken i framtida.

Disse treskadene må vi følge med på

Skogens helse er god – men se opp for døende asketrær, barkbiller i Midt-Norge og store skader på bjørk i nord. Det konkluderer en ny rapport om skogens helse i Norge.

Bakgrunn: Hvorfor blir bladene gule og røde om høsten?

Grønt er klorofyll, gult er karotenoider, og rødt er antocyaniner – alle er fargestoffer som skal fange solenergien. Her er forklaringen på hvorfor bladene skifter farge.

Hvorfor mister vi så mange sauebønder?

Pengene betyr lite, ifølge en ny studie. Så hva er hovedgrunnen til at mange sauebønder velger å slutte, mens andre velger å fortsette?

Kan kua vere med å løyse rovdyrproblemet?

I nokre delar av landet blir sauehald med beite i utmarka opplevd som uforsvarleg på grunn av rovdyr. Spørsmålet om andre dyr kan erstatte sauen tvingar seg fram.

Regn skyller bort viktige næringsstoffer fra jordbruket

Overvåkingsdata viser at stadig mer nedbør har ført til økende tap av næringsstoffer i enkelte områder.

Hvordan forandrer ubehandlet trefasade seg over tid?

Hva gjør du når jorda pakker seg?

Selv om bonden gjør alt riktig, kan jordpakking bli et problem. Løsningen kan ligge i et samarbeid med plantene.

Der fikk vi fem nye edderkoppdyr i Norge

Vevkjerringer er et langbeint edderkoppdyr som sjelden får mye oppmerksomhet. Inntil nylig var det kjent 18 ulike arter i Norge, men nå har forskerne funnet fem nye.

Biokull kan bli enda grønnere

Ny forskning viser at biokull kan lages på langt lavere temperaturer enn det som er vanlig praksis. Det sparer både miljø og penger.

Norsk skog vokser som aldri før

Skogens årlige tilvekst er doblet siden 1920-tallet. Nå har Norge en samlet tømmerverdi på over 220 milliarder kroner.

Dødelig skogssykdom sprer seg langs norske elver

Sykdommen har allerede tatt livet av et stort antall trær langs norske elver – fra Glomma til Nidelva.

Hovinnbekken er renere om sommeren

Teglverksdammen sørger for å holde Hovinbekken ren. Men forskere anbefaler likevel ikke å bade i vannet.

Her trives blåbæra best

Blåbæra trives best i skog med både små og store trær som ikke står altfor tett, ifølge skogforsker.

Slik gjødsler de skogen

– Dersom du bruker riktig mengde på riktig type skog, vil gjødsling være både miljøvennlig og lønnsomt, sier skogforsker.

NIBIOs skogforskning feirer 100 år

De gamle blomsterengene er viktige for fugler og insekter

Stadig færre av de tradisjonelle slåttemarkene blir tatt vare på. Forskere mener vi kan lære mye av bønder før i tiden.

Miljøgifter kan hope seg opp i meitemark

Avløpsslam inneholder miljøgifter som meitemark i jorda ikke klarer å bryte ned. Det betyr at miljøgiftene kan forflytte seg fra meitemarken oppover i næringskjeden.

Slik kan Norge produsere mer mat

Bonden, rådgiveren, forskeren og politikeren – alle må tenke nytt og samarbeide hvis Norge skal produsere mer mat. For første gang har forskerne funnet ut hvordan.

Så effektive er kadaverhunder

Det er svært viktig å finne et kadaver så raskt som mulig for å kunne bestemme dødsårsaken. Derfor velger noen å bruke spesialtrenede hunder til å søke etter de døde dyrene. Men hvor godt fungerer det?

NIBIO vant Eidsvold Værks skogpris

Nye satellitter viser hvor kornet vokser best

De nye Sentinel-satellittene gir Norge flere og bedre bilder av både jord og skog. Dette kan gi økt matproduksjon, bedre utnyttelse av skogressursene og mindre forurensing.

Vestlandsk kumøkk kan gjøre nytte i øst

Å frakte fosforholdig husdyrgjødsel fra vestlandsk storfedrift til kornområder på Østlandet gir stor miljøgevinst.

Slik får du den perfekte plen

Synes du alltid at gresset er grønnere på de andres side av gjerdet? Fortvil ikke! Legger du inn litt ekstra innsats, kan også du snart vise fram en beundringsverdig plen.

Derfor må vi ta vare på norsk kulturlandskap

Hvorfor ikke la naturen ta over, la de konkurransedyktige artene få vokse fritt og slutte å kjempe mot naturtilstanden?

Her er historien om Rogalands svarte kulturskatt

Den beste matjorda i Norge er bearbeidet gjennom flere tusen år. På en gård i Rogaland har arkeologer funnet noen av de eldste sporene etter aktivt åkerbruk i Norge.

NIBIO arrangerer jordvernkonferanse

Sliter med å utdanne skogforskere

Partikler sprer seg i raskt tempo under vann

Overvåking av Farrisvannet avslører at undervannsbølger med partikler fra anleggsarbeid beveger seg i en forrykende fart.

Skog kjøler ned omgivelsene mer enn antatt

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker.

Nanopartikler kan også ha en positiv miljøeffekt

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Droner og øremerker gjør reindrift enklere

Det er krevende å samle reinsdyr for merking, veiing og vaksinering. Kan løsningen være en kombinasjon av droner og elektroniske øremerker?