tag

Vis sauen vei til den feteste utmarka

Sau og andre beitedyr finner som regel beste beitet uten kart og kompass. Et vegetasjonskart gir eierne av husdyra enda bedre oversikt over de feteste utmarksbeitene.

Fekk pris for bevaring av rips, roser og rabarbra

Plast på avveie i jord

Vi har alle hørt om problemene plast i havet kan føre med seg. Men plast havner også i jord, blant annet via avløpsslam, biogjødsel og fra plastbruk i landbruket. Akkurat hvor mye plast det er snakk om, er imidlertid uvisst.

UTVALGTE STILLINGER:

Kvinnelige småbrukere skal opp og frem

Forskning bidrar til å styrke kvinnelige småbrukeres posisjon i India og flere afrikanske land.

Mange fordeler med å selge økologisk frukt og grønt i alternative salgskanaler

Mange produsenter av økologisk frukt og grønt selger varene sine andre steder enn i de store butikkjedene. Det har sine fordeler, men også ulemper.

Blomster og bier på Oslos første blågrønne tak

Et stykke Oslo-natur er blitt gjenskapt på et av byens tak. Taket bidrar til økt biomangfold og vil gi oss ny kunnskap om hvilken rolle grønne tak spiller i byøkologien.

Ekstremvær vasker næring fra jordene

Ekstremvær fører til økt risiko for erosjon fra jordbruksområder. Høye konsentrasjoner av jord og næringsstoffer blir ført til nærliggende vann og vassdrag. Kun tre ganger i løpet av de siste 25 årene har forskere sett så høy vannstand som de nylig gjorde på en målestasjon på Østlandet.

Mikroskopiske dyr kan ødelegge kornavlingen

I frodige kornåkre dukker det år om annet opp tydelige flekker med dårlig vekst. Det kan se ut som vann- og næringsmangel, men ekstra gjødsling gir ingen virkning. Røttene er nemlig ødelagt av nematoder.

Derfor spiser vi mye kjøtt

Vi lever i en del av verden hvor vi i stor grad står fritt til å velge maten vi spiser. Faktum er at vi spiser veldig mye kjøtt. Nå har forskere i NIBIO undersøkt hvilke faktorer som påvirker matvalgene våre.

Forskere etterlyser friske asketrær

Forskere på jakt etter ville blomsterengfrø

Mens vi bader og spiser is i sommer, går norske forskere rundt og samler inn frø fra viltvoksende blomsterenger. Planen er å lage frøblandinger som er tilpasset stedene der blomstene kommer fra.

Forsker på miljøvennlige løsninger for brygger og badeplasser

Trevirke kan gjøre brygger og kaianlegg mer miljøvennlige, men først må forskere finne ut hvordan de kan hindre at treet ødelegges av saltvann og småkryp.

Import av tømmer og trevarer bryter norsk lov

Norge importerer en betydelig mengde ulovlig tømmer og trevarer, ifølge ny rapport. Det betyr at det er stor fare for at skadelige og fremmede arter spres i norske skoger.

Satellitter og droner skal ruste norsk landbruk for framtiden

Norske forskere jobber nå for å utvikle teknologi og digitale løsninger som kan hjelpe bønder å tilpasse seg et klima i endring.

Stadig fleire vil ha ein bit av den norske utmarka. Men er det plass til alle?

Det er dei som vil bruke marka til beite, som ofte blir taparen, meiner forskar. Han undersøkjer no kvifor nokon lykkast med eit godt samarbeid, medan andre kranglar.

Skal forske på hvordan det grønne skiftet vil påvirke natur og vann

Norsk mathvete: Slik gikk vi fra å være helt avhengig av import til å bli nesten selvforsynt

I løpet av 30 år har Norge gått fra 100 prosent import, til en stor grad av selvforsyning av norsk mathvete. Hvordan ble dette mulig?

Denne lille gnageren kan rasere plener og beitemarker

For noen år siden ble flere øyer på ytre Helgeland invadert av tusenvis av vånd som pløyde seg gjennom landskapet og spiste opp planterøttene på innmarka. Nå gir forskerne tips om hvordan det store skadeomfanget kan begrenses.

Nyetablerte sentre skal bedre matsikkerheten i Kenya og Tanzania

Med smarttelefoner og sosiale medier får bøndene råd for å tilpasse seg et klima i endring.

Tang, tare og rekeskall er gull verdt for hagen din

Tang og tare fungerer utmerket som gratis og miljøvennlig plantegjødsel, ifølge forsker. Hvis du ikke bor ved sjøen, gjør rekeskall og matrester samme nytten.

Tørkesommer ødela matfatet for elgen i Sør-Norge

Elgkalvene som ble født i Sør-Norge i fjor sommer har nå uvanlig lav vekt. Forskere mener det er fornuftig å felle de fleste elgkalvene fra 2018.

Norge mangler god gravjord. Det kan fort bli et problem

På flere norske gravplasser er jorden full av leire som gjør at gravens innhold ikke brytes godt nok ned. Nå jobber forskere for å finne ut om nye jordarealer egner seg som gravjord.

Å brenne kystlyngen gir mindre brannfare på sikt

Kystlyngheiene i Norge er i økende grad utsatt for ekstremtørke, spesielt på vinterstid. For å unngå store vegetasjonsbranner er det viktig at utsatte områder skjøttes på en god måte.

Uvanlig barkbilleangrep i Vestfold

Undersøkelser viser at det ikke bare var den vanlige barkbille-arten som hadde angrepet skogen i Vestfold.

Det er mulig å lagre mye mer CO2 i jord

Ved å tenke nytt om dyrking, kan mye mer CO2 bli lagret i norsk jord. Nå er karbonlagring i landbruksjord blitt et viktig klimatiltak både internasjonalt og i Norge.

Kan snøen på sykkelveien fjernes uten miljøskadelig veisalt?

Bymiljøetaten i Oslo vil fjerne snø og is på sykkelveiene på mer miljøvennlig vis. Nå tester forskere ut alternativer til vanlig veisalt som avisningsmiddel.

Ny type skogbruk kan redusere råteskader i skog

Soppen rotkjuke tar knekken på hvert femte norske grantre og fører til enorme tap for skogbransjen. Digitale data fra hogstmaskiner, satellitter, fly og droner kan bidra til å hindre smittespredning.

Når jorda tiner, lekker det mer plantevernmidler ut i vannet

I verste fall kan det føre til forurensning av grunnvann og drikkevann.

Verdens vanndag 2019: Oppdemmede elver kan hindre vann til alle

I tørkerammede land blir elver demmet opp for å lagre vann til landbruk, byer og industri. Det skaper problemer for mennesker og økosystemer lenger nedstrøms som trenger jevn vanntilførsel fra elvene for å overleve.

Fuglene i åkeren kan overleve ved hjelp av bøndene

Mange av fugleartene i jordbrukslandskapet sliter, og flere bestander har gått kraftig tilbake. Heldigvis er det mulig å snu trenden.

Denne traktoren kan lades opp med solcellepaneler på låvetaket

Norges første el-traktor kjører rundt på Toten med flere små traktorroboter på slep. Kan dette være det første steget mot et mer klimavennlig jordbruk?

Hester trenger ikke påkledning i vårsola

Det er helt vanlig å kle på hestene i Norge, som i resten av Nord-Europa. Nå har forskerne trent opp hestene til å svare for seg, og de er tydelige på hva de foretrekker.

Overvaker vasskvalitet ved Noregs lengste jernbanetunnel

Hetebølger rammer ulikt

Fattige land er mer utsatt for økningen i hetebølger som følge av klimaendringer. Løsningen er raskere økonomisk utvikling.

Sportsfiskere hjelper forskere

Sopp blei sikringsvakt for jordbæra

Forsøk viser at soppen beskyttar mot skadedyr og antakeleg også plantesjukdomar – og er med på å auke plantevekst.

Golfbane i Oslo skal bli matstasjon for humler

Humla har ikke lenger like god tilgang til blomsterrike områder som før. Kanskje kan blomstrende golfbaner bli redningen?

Slike planter kan gi bedre jordkvalitet og mindre klimautslipp

Raigras i kornåkeren gir bedre ugraskontroll, bedre jordkvalitet og beskytter jorda mot erosjon. Planten kan dessuten bidra til å redusere klimagassutslipp fra landbruk.

Forskere sikrer DNA-et til norsk gran i skogen

I åtte små skogsområder på Østlandet står grantrær med et så spesielt verdifullt genetisk materiale at de nå blir bevart for fremtidig bruk.

Forskere samarbeider om en mer treffsikker klimapolitikk

Forskarar fangar fisk med straum

Når nye vegar eller jernbaneliner blir bygde er det nokre som jobbar hardt for å passe på at naturen i området ikkje blir skadelidande. Ein av metodane som blir brukt, er elfiske.

Grøt til fjøsnissen var en dyr luksus før i tiden

I gamle dager var det ikke vanlig å ha fersk melk til jul. Melk var sesongvare, og jula kom utenfor sesongen. Likevel var det viktig å sette ut melkegrøt til fjøsnissen på julaften.

Tømmer kan bli grisemat

Med litt forskerhjelp kan tømmeret bli til grisefôr, stabilisator i maten og mye mer.

Blir norske erter en viktigere kilde til protein i et varmere klima?

Kan dyrking av erter i nord gjøre at vi slipper å importere soya langveisfra? Et varmere klima kan gjøre det mulig.

Ny kunnskap og teknologi kan redde skog fra råte

Soppsykdommen koster europeiske skogeiere 7,5 milliarder kroner årlig. Nå vil forskerne blant annet ta i bruk droner for å kartlegge hvordan råten sprer seg.

Hund og strøm beskytter sauen mot ulv

Forskere har flere forslag til tiltak mot rovdyrangrep. Blant annet kan vokterhunder, strømgjerder og å slippe lammene senere på beite, ha god effekt.

Lagar verdifulle gassar frå ei blanding av fiskeslam, kumøkk og myse

Det som eigentleg er avfall frå fiskeoppdrett og osteproduksjon, kan kanskje brukast til å produsere biogass. No leitar forskarar etter den perfekte blandingsmengda.

Ekstremvær kan påvirke hvor mye karbon som lagres i skogen

Varmere somre, mer tørke, mer regn og mildere vintre kan gi mindre karbonlagring i skog og frigjøre klimagasser til atmosfæren.

Fremtidens naturforskere på besøk i Finnmark

Meir myr i Noreg enn tidlegare antatt

Nye tal viser at det er nær ni prosent myr i Noreg. Tala kan gi eit nytt bilete på kor mykje karbon som er lagra i myra.

Forskere leter etter biokullgjødsel som kan bremse klimagassutslipp

På et jorde i Vestfold prøver forskerne å finne ut om det blir mindre klimagassutslipp dersom biokull kombineres med biorest fra biogassanlegg eller kompost.

Ny skadegjører på frukt påvist i Norge

Brunmarmorert breitege er en art som potensielt kan gjøre stor skade på mange forskjellige avlinger. Nylig ble arten oppdaget i en last med importerte fliser.

Slik kan grågåsa gå fra plage til gullgruve for bøndene på Musvær

Grågåsa spiser opp, tråkker ned og bæsjer på graset bøndene bruker i grôvforproduksjonen. Men hvor mye skade gjør de egentlig? Og kan de heller brukes som en ressurs?

Urbant landbruk gir samhald, trivsel og sjølvforsyning

Forskarar spurde parsellbønder om motivasjonen deira for å dyrke mat. Felles for dei var at sosialt samvær og sjølvdyrka grønsaker var viktige grunnar.

Fugleparadiset på Selvær: Respekt for fuglene gir den beste kunnskapen

Midt uti havgapet på Helgelandskysten, finner vi et lite fiskevær hvor fugler og folk har klort seg fast. Hver vår lander tusenvis av fugler i ulike farger og fasonger her. Og den største skatten for mange er ærfuglen.

Jorda i europeiske skoger er på bedringens vei

En ny studie viser at mengden av forsurende stoffer i vann er på vei ned i nær 200 europeiske skoger.

Ny aggressiv og illeluktande råtebakterie funne i Noreg

Stengel- og blautråte fører til store tap for potetbønder i heile Europa. No har forskarar funne enda ein ny og potensielt meir aggressiv blautråtebakterie i Noreg.

Genetisk viktig skog nå tilgjengelig på nett

Mindre flommer kan forebygges med god planlegging

Det er en rekke ting vi kan gjøre for å forebygge mindre flomepisoder, mener forsker.

Forbudt sprøytemiddel kan også finnes i norsk grunnvann

Selv om det forbudte sprøytemiddelet kloridazon ikke er påvist i Norge enda, betyr ikke det at norske grunnvannsforekomster går fri.

Forskere starter jordbærsesongen under tak

Undersøker antibiotikaresistens i norsk natur

Hubro gjør naturvern vanskelig

For å ivareta norsk kystlynghei må den svis av med jevne mellomrom – det liker hubroen dårlig. Hvordan kan vi blidgjøre uglene og samtidig beskytte den truede naturtypen?

Laser frå fly oppdagar tidleg gjengroing

Det er lettare å fjerne busker og kratt enn store tre. Så viss ikkje vi skal miste jordbruksareal i Noreg til skog, er det viktig å oppdage gjengroing av gamle landbruksområda tidleg.

Sikrar dei gamle verpehønene

Det er viktig å ta vare på gener frå gårsdagens burhøns, meiner forskarar. Genane kan ha ein stor verdi for framtidas matproduksjon.

Husdyrgjødsel kan dekke hele behovet for fosfor

Om vi resirkulerer og tar i bruk husdyrgjødsel der det er behov, kan hele det nasjonale fosforbehovet dekkes, mener forsker.

Slik forsker de for bedre golfbaner

Mens golferne venter på vår, jobber golfforskerne hardt for å finne ut hvordan gressbanene best kan overleve den norske vinteren.

Samarbeid mellom sopp og planter kan løse fosforkrisa

Noen typer sopp hjelper plantene å ta opp vann og næring. Hvis disse soppene får ekstra gode forhold, kan de ta opp dobbelt så mye fosfor som vanlig. Da trenger ikke bønder å bruke like mye av den allerede begrensede ressursen.

Fortsatt ikke mulig å erstatte torv

Derfor kan den heller ikke fases helt ut, ifølge forskere.

Nordnorske planter tåler vinteren best

De nordnorske plantene er bedre til å lese høsttegnene og forbereder seg tidligere til vinteren enn de som er utviklet i sør.

Ospebukken som ikke liker osp

Trebukkene i Norden er en av de best kjente familiene av insekter. Likevel har en ny underart av liten ospebukk blitt funnet. Det mest spesielle er at den ikke liker osp.

CO2-utslipp fra skog spiller liten rolle for utbyggingsplaner

Avskoging i Norge gir dobbelt så mye klimagassutslipp som innenlands flytrafikk. Likevel har det ikke blitt mindre skog.

Vil erstatte kunstgress-gummi med sand

Gummibiter brukt på kunstgressbaner utgjør en stor risiko for miljøet fordi de lett kommer på avveie. Men det finnes flere tiltak for å forhindre dette.

Klimaendringer kan gi massedød av elvemusling

Elvemuslingen sliter på grunn av overfiske og urbanisering. Nå viser en ny studie at klimaendringer også kan skape trøbbel for muslingene.

Fiskeslakt er gull verdt som biogass

Dersom riktig mengde fiskeavfall blir blandet med husdyrgjødsel i en biogassreaktor, vil vi få dobbelt så mye metan enn med gjødsel alene.