Tag: nibio

Kan vi bygge hus med nordnorsk tømmer?Nå har forskerne svar

På 1940- og 1950-tallet ble det plantet mye ny granskog i Nord-Norge. Nå begynner skogen å bli hogstmoden. Men egner den seg som trelast til bruk i bærende konstruksjoner?

Forskere samarbeider om å redde truet selart i Det kaspiske hav

Forurensning, ulovlig jakt, global oppvarming og sykdom truer kaspiselen i Det kaspiske hav. Nå skal norske forskere hjelpe kasakhstanske seleksperter med å redde denne rødlistede arten.

Her kan du finne sopp som lukter pannekakerøre eller musetiss

Det er viktig å bruke nesen når du er på sopptur.

UTVALGTE STILLINGER:

Ny midd oppkalt etter forskningsstasjon i Finnmark

En ny middart i Øst-Finnmark har fått navnet Zachvatkinibates svanhovdi og er oppkalt etter NIBIOs forskningsstasjon i Pasvikdalen.

Økende antall brunbjørn påvist i Karasjok

De siste fire årene har forskere drevet systematisk overvåking av brunbjørn i Karasjok kommune. Ved hjelp av hårfeller ble det i sommer påvist 16 ulike bjørner.

Slik unngår du at plantene kveles under isen

Isbrann på enga betyr ikke at graset brenner, men at plantene kveles under isen. Hvordan skjer det og er det noe du kan gjøre for å unngå det?

Norske forskere utveksler kunnskap om klimagass fra sauer med kolleger på Sardinia

Hva har Nord-Norge til felles med Sardinia? Mer enn man skulle tro, ifølge forskerne.

Han lærer humler å lukte sjukdom på tomatar

Hundar snuser seg fram til narkotika, griser grev fram trøflar og rotter leiter etter landminer. Også insekt kan briljere med god luktesans.

Såpebobler og urin kan hjelpe oss til å dyrke mer mat i byene

Forskere undersøker ulike metoder for urbant landbruk.

Slik unngår du tørrote i potetbedet

Er du ein av dei som har prøvd å dyrke potet i år? Gjekk det ikkje så bra? Då kan du ha fått tørrote.

Varmere klima kan gi nye muligheter for landbruket i Nord-Norge

Bøndene i Arktis dyrker i en kort vekstsesong med lave temperaturer og mye lys. Forskere vil nå undersøke hva jordhelse betyr for arktisk grønnsaksproduksjon.

Plantene forteller deg hva som skjer i naturen

Hestehoven forteller at våren er på vei, og når liljekonvallen blomstrer, vet vi at det snart er sommer. For erfarne botanikere i felt forteller plantene en enda mer detaljert historie om naturen omkring oss.

Insekt øydelegg bønner og erter

Stadig fleire insekt går til angrep på bønner og erter. Det går ut over avlingane.

Snart får du knallstilige poteter

Skal det være en Knallstilig, Knallvittig, Knallfiffi eller kanskje en Birkeland til middag? Nye poteter kommer med spennende farger både på og under skallet.

Mye treavfall kunne fått nytt liv

Forskerne i Moss tar seg av og til til hjertet fordi de ser så mye treavfall som kunne ha blitt tatt vare på. De vil finne ut hvor mye treavfall som kan brukes på nytt.

Flere barkbiller kan angripe norske frukttrær

Fruktblomstringen er snart over, men mildere klima fører til stadig flere sykdommer og skadegjørere på trærne – blant annet barkbiller.

– Inspektørene i Mattilsynet har en av landets mest krevende jobber

Mattilsynets inspektører får ofte kritikk for ikke å gjøre nok for å hindre at dyr lider. Andre ganger blir de anklaget for maktmisbruk. Nå har forskerne skrevet bok om inspektørenes hverdag.

Slik dyrker du poteter i kjøkkenhagen

Sett én potet og få 10–15 tilbake. Poteter er svært givende å dyrke selv, men husk at det ikke er lov å sette matpotet fra butikken.

Slik kan du hjelpe blomster og bier

VIDEO: Pollinerende insekter gir verden mat. En video viser hvordan du enkelt kan legge forholdene til rette for dem.

Matsoppen som spiser forurensning

Østerssopp kan bidra til miljøvennlig og effektiv opprydding etter oljesøl.

Dårlige poteter fra chipsindustri blir verdifull kompost

En snacksprodusent har fått hjelp av forskere til å kompostere avfall. Nå går verdifulle næringsstoffer i omløp.

Ålegras langs norskekysten har tegn på sykdom

Når ålegraset forsvinner blir både torsken og smådyr i sjøen skadelidende.

Strøm i drivhus kan gi mer klimavennlige avlinger

Dagens oppvarming av drivhus med naturgass gir høye klimagassutslipp. Nå kan ny og mer klimavennlig teknologi ta over, men høye strømpriser er et av flere hindre.

Tårnsvalen skiftet navn fordi den ikke var en svale, og iberiasneglen ble døpt om fordi den ikke var fra Iberia

Dyrene får både norske og vitenskapelige navn.

Sopp kan utrydde alle ospetrærne i Nord-Norge

Ospeskrantingen har pågått i 15 år. I det siste har skadene økt kraftig.

Ugress, sopp og skadedyr er mer resistente mot plantevernmidler enn antatt

Kanskje må landbruket redusere bruken av plantevernmidler.

Disse trærne er de vanligste i Norge

For hver innbygger i Norge finnes det 16.000 trær. Men hvilket tre finnes det mest av?

La julestjernen skinne lenger

Julestjernen er blitt en bruk-og-kast plante. Men hva med å stelle den pent og plante den ut til våren?

Kan du ta døde trær rett fra skogen og inn i peisen?

Vedekspert Simen Gjølsjø sjekker om tørrgran fra skogen brenner godt i vedovnen uten å bli tørket først.

Nå kan du plukke vintersopp

Vintersopp kan du også spise, selv om meningene er delte om smaken.

Slik fyrer du best opp i vedovnen

Få ekspertenes råd om hvordan du mest mulig effektivt skal fyre opp i ovnen og peisen.

Hvilket treslag brenner best?

Bjørk og furu er langt fra toppen av listen.

Slik finner du skikkelig gamle trær

De store trærne er ikke alltid er de eldste.

Reinkalver som går med synlig sender, er bedre beskyttet mot rovdyr

Rovdyr unngår kalvene når de ser ringen av plast rundt halsen.

Mer antibiotikaresistens i landbruk

Forskere finner mer av det der enn i naturområder i Norge.

Geithamsen sprer seg i Norge

Norges største veps er på full fart tilbake etter å ha vært borte i nesten 100 år. Forskere vil nå undersøke spredningen av slike kjempevepser.

Issmelting i Antarktis forsterker global oppvarming

Nye satellittmålinger viser at havisen i Antarktis minker og bidrar til ytterligere oppvarming av hav og atmosfære.

Kjempevepser kan true norsk honningproduksjon

Geithamsen er et rovdyr som kan angripe honningbier. Birøktere og forskere frykter at også mandarinvepsen og asiatisk geithams kan dukke opp i Norge.

Hva skjer med isbjørnen når havisen forsvinner?

I flere tiår har havisen gradvis trukket seg tilbake fra områdene rundt Svalbard. Nå har forskere analysert DNA-materiale fra 626 isbjørner for å se hva som skjer med dyrene.

Høstens mysterier oppklart

Vet du egentlig hvorfor bladene blir gule og røde? Og hvor blir det av insektene og fuglene?

Forskere fant 92 nye arter i norske eiketrær

De hentet ned tusenvis av insekter og dyr fra trekronene. Nå vet forskerne mye mer om hva som skjuler seg i trærne.

Ny barkbille funnet ved hjelp av DNA-teknologi

For første gang på 75 år er det beskrevet en ny barkbilleart fra Norge. Arten er også funnet i Sverige og Finland. Den lever på vier og er enn så lenge bare funnet nord for polarsirkelen.

Hvor drar ærfuglene om vinteren?

Ærfuglbestanden er på vei ned mange steder i Norge. Nå leter forskerne etter ny kunnskap som kan bidra til en mer helhetlig forvaltning av disse fuglene.

Hva skjer når vannet blir for varmt for sjørøya?

Nå studerer forskerne hvordan sjørøya tilpasser seg klimaendringer og høyere temperaturer.

Hunngauper liker å ha slekta i nabolaget

Men hanngaupene flytter langt hjemmefra.

Matproduksjon i fengsel øker trivselen til innsatte

Prosjektet kan også bidra til at innsatte mestrer overgangen til frihet på en bedre måte.

Miljø-DNA avslører sykdommer som reiser med importerte planter

Forskere bruker DNA-analyse i kampen mot uvelkomne blindpassasjerer som følger med jord på importerte planter.

Kan små rundormer brukes i kampen mot brunsnegler?

Nå undersøker forskere om et middel med parasitter, små rundormer er godt nok i kampen mot den plagsomme sneglen.

Et nytt virus truer norske tomater

Tomatbrunflekkviruset kan bryte ut i norske gartnerier.

Gammel skog kan binde CO2 i hundre år til – om trærne får stå i fred

Gamle trær har stort potensial for CO2-fangst, ifølge forsker.

Krekling kan ødelegge utmarka

Du kjenner bærene fra kreklingen. Nå kan denne lyngplanten skape trøbbel for artsmangfoldet i viktige beiteområder i nord.

Vår tids teknologi gir gamle landskapsfoto ny verdi

Med dagens teknologi kan vi hente ut ny informasjon frå gamle landskapsfoto. Skjulte data kjem fram frå eldre fotografi ved å kartfeste bildepunkt. Det er mogleg gjennom bruk av metoden monoplotting.

Slik oppstår klimagasser i jordbruket

Klimagassutslippet fra jordbruket var på rundt ni prosent av utslippet nasjonalt i 2019. Men hva er egentlig en klimagass, hvordan oppstår den og hvordan kan utslippet fra jordbruket begrenses?

Skader råtesopp og turister kulturminnene på Svalbard og Hardangervidda?

Gamle fangststasjoner og stølshus er kulturminner i tre som brytes raskere ned enn forventet.

Sju sider ved eit norsk landbruk i endring

Ei ny årbok gir eit overblikk over norsk landbruk.

Importsmitte av usynlig plantedreper. Angriper busker og frukttrær

– Infiserte planter må ødelegges på forsvarlig vis for å stoppe smitte, sier forsker.

Endringer i jordbruket skaper trøbbel for humler og bier

De siste ti årene har stadig flere beiter og ville blomsterenger blitt liggende brakk. Dette er dårlig nytt for pollinerende insekter – og for oss.

Forskere vil ha bedre tiltak både for ulv og sau

Bønder må alltid planlegge hvordan de skal beskytte beitedyr. Nå foreslår forskere endringer i ordningen som skal dempe konflikter og begrense de skadene rovvilt kan forårsake på dyr i landbruket.

Jordbruket har nye kart som viser hvor det er mest risiko for erosjon

Nå kan bonden lettere se hvilke jorder som er utsatt for erosjon og sette inn tiltak der det trengs mest.

Nå kan du dyrke norsk humle til ølet ditt

Interessen for brygging av norsk øl har vært sterkt økende de siste årene. Bryggerier har lenge etterspurt humle og andre norske råvarer med lokal tilknytning, historie og smak.

Sprøyter bøndene mindre om prisen på ugrasmidler dobles?

Forskere har undersøkt hva som kan få kornbønder til å redusere bruken av plantevernmidler i landbruket.

Slik kartlegger forskerne brunbjørn i Norge

VIDEO: Bjørnen sover om vinteren og kan ikke spores på snø slik som andre store rovdyr. Overvåkingen skjer derfor ved hjelp av innsamlede DNA-prøver.

Hvor skuddredd er egentlig Dagros?

Da Forsvaret gjennomførte testskyting i Ulvådalen i Elverum, var forskerne på plass for å se hvordan husdyrene reagerte på støyen.

Det blir mer gammel skog i Norge

Arealet med gammel skog øker. Det viser ny rapport om miljøtilstanden i de norske skoger.

Rødreven spiser også lam

Rødreven er ekstremt tilpasningsdyktig. Den spiser alt mulig, som gress, matavfall og mus. Til og med større byttedyr som lam kan ende opp som revemat.

Nå henger forskerne opp hundrevis av fuglekasser ved grensen til Russland

Kjøttmeis, lappmeis, rødstjert og svarthvit fluesnapper er alle hullrugere. Nå skal storstilt fuglekasse-forskning skaffe ny kunnskap om slike fugler lengst nord og øst i Norge.

Stordata og kunstig intelligens viser ressursene i Norge

Nøyaktige landbrukskart er viktig i arealforvaltningen. Nå tester forskere om kunstig intelligens kan oppdatere kartet som viser ressursene i landet.

Bringebær kan bli endå betre

Forskar Jahn Davik har kartlagt den genetiske samansetjinga til bringebæret. Det kan bety nye bringebærsortar, betre og finare bær.

Dette kan du gjøre når en hær av mygg tar over hjemmet

Å nei, bananfluer tenker du kanskje. Men det kan være hærmygg. De er sorte og trives best i fuktig blomsterjord.

Ekstra mange mark i epla i år

Har du funne mark i epla dine i år? Lite rognebær har ført til at rognebærmøllen har gått til åtak på eplehagar over heile landet.

Nye kart viser hvor det kan dyrkes mer korn og gras

For å sikre større og mer bærekraftig norsk matproduksjon må arealer som passer til plantedyrking brukes til mat.

Tørke gir ikke nødvendigvis ny barkbilleboom

Skogeiere på Østlandet frykter en ny barkbillekrig lik den vi hadde på 1970-tallet, men data fra overvåkingen av billene gir et annet bilde.

Demensomsorg på gård gir store smil

Personer med demens blir ikke friskere, men tjenesten har likevel et klart mål: – Bedre livskvalitet og en meningsfull hverdag, her og nå, sier forsker.

Unikt innblikk i seterlivet i Sjodalen før og no

Med eit rikt materiale frå 1969 om seterlivet i Sjodalen, som ligg midt mellom Besseggen og Glittertind, kan folkelivsgranskar samanlikne situasjonen den gong med vår tid.

Det blir færre norske grønnsaker hvis vi ikke kan dyrke i torv

Myndighetene vil fase ut bruk av torv innen 2030. – Så langt har vi ikke funnet alternativer med like gode egenskaper som torv, sier forsker.

Disse jordbærene er Norges første genredigerte matplanter

Ved hjelp av gensaksen CRISPR har forskerne genredigert jordbærplantene for å gjøre dem mer motstandsdyktige.

Per Anker Pedersen fekk Plantearvenprisen 2020

Slik finner forskerne natur som er under press

De drar ut i myr og hei for å skaffe mer kunnskap om hvordan vi kan ta bedre vare på naturen.

Nå kan du følge hjorten på mobiltelefonen

På Dyreportalen kan du se nøyaktig hvor hjorten beveger seg. Ny teknologi gjør at alle kan følge med på GPS-merkede dyr.

Britiske bønder lærer å droppe pløying av hverandre

De oppfordrer hverandre på sosiale medier til å la åkeren være mest mulig i fred.

Slik måler forskerne hvor mye sauen promper og raper på beite

Forskere anslår at drøvtyggerne står for om lag fem prosent av Norges årlige utslipp av klimagasser. Likevel vet ingen hvor mye gass norsk sau og storfe egentlig slipper ut på beite.

Barkbillehunner holder hanner som sexslaver

En ny type barkbille ble påvist for første gang i Norge i fjor sommer. Arten angriper ulike løvtrær, hunnene dyrker sopp og hannene er sexslaver for søstrene sine.

Skal undersøke nytten av nitrogen-anriket biokull til gjødsling av skog

Sjeldent funn av hunnbjørn med fem unger i Karasjok

Det er svært uvanlig at en binne har fem unger, ifølge forsker.

- Å stanse kalking kan føre til en forsuring av bekker i populært skogsområde, mener forskere

De har oppdaget at den økologiske tilstanden i bekkene i Romeriksåsene er dårligere enn det de årlige vannprøvene viser.

Fjellbeitet er viktig for Vestlandsbonden

Mange sauebønder flyttar dyra sine til fjells når snøen slepp taket og utmarka er blitt eit matfat av godt beite. Vekselbruket mellom innmark og utmark har alltid vore viktig for bonden – og er det framleis.