tag

Disse jordbærene er Norges første genredigerte matplanter

Ved hjelp av gensaksen CRISPR har forskerne genredigert jordbærplantene for å gjøre dem mer motstandsdyktige.

Per Anker Pedersen fekk Plantearvenprisen 2020

Slik finner forskerne natur som er under press

De drar ut i myr og hei for å skaffe mer kunnskap om hvordan vi kan ta bedre vare på naturen.

UTVALGTE STILLINGER:

Dekan ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap

Søknadsfrist: 15.11.2020
Dekan for fakultet for Biovitenskap

Søknadsfrist: 15.11.2020
Postdoktor til prosjekt om vold i samiske samfunn

Søknadsfrist: 03.11.2020
PhD Fellowship (3 years) in materials development for permanent magnet applications

Deadline: 06.11.2020
Researcher Particle and Powder Properties

Deadline: 08.11.2020
Seniorforskere / Forskere

Søknadsfrist: 25.10.2020
Abelia - Leder for utdanning og forskning

Søkndsfrist: 25.10.2020
Avdelingsdirektør for forskningsdata og personverntjenester (saksnr. 202000371)

Søknadsfrist: 01.11.2020
Researcher - Protein Functionality

Deadline: 01.11.2020
Instituttleiar - åremålsstilling

Søknadsfrist: 01.11.2020
Director R&D / Senior Scientist - Human Nutrition and Health

Deadline: Open
Senioringeniør / forsker - virtualisering og skyteknologier

Søknadsfrist: 25.10.2020
Scientia Fellows II - Call 2B – Marie Sklodowska-Curie postdoctoral fellowships in Health Life Sciences - 26 positions

Deadline: 20.11.2020
Stillingsannonse hos forskning.no

Ta kontakt med Preben Forberg, telefon 41 31 08 79 eller [email protected]

Nå kan du følge hjorten på mobiltelefonen

På Dyreportalen kan du se nøyaktig hvor hjorten beveger seg. Ny teknologi gjør at alle kan følge med på GPS-merkede dyr.

Britiske bønder lærer å droppe pløying av hverandre

De oppfordrer hverandre på sosiale medier til å la åkeren være mest mulig i fred.

Slik måler forskerne hvor mye sauen promper og raper på beite

Forskere anslår at drøvtyggerne står for om lag fem prosent av Norges årlige utslipp av klimagasser. Likevel vet ingen hvor mye gass norsk sau og storfe egentlig slipper ut på beite.

Barkbillehunner holder hanner som sexslaver

En ny type barkbille ble påvist for første gang i Norge i fjor sommer. Arten angriper ulike løvtrær, hunnene dyrker sopp og hannene er sexslaver for søstrene sine.

Skal undersøke nytten av nitrogen-anriket biokull til gjødsling av skog

Sjeldent funn av hunnbjørn med fem unger i Karasjok

Det er svært uvanlig at en binne har fem unger, ifølge forsker.

- Å stanse kalking kan føre til en forsuring av bekker i populært skogsområde, mener forskere

De har oppdaget at den økologiske tilstanden i bekkene i Romeriksåsene er dårligere enn det de årlige vannprøvene viser.

Fjellbeitet er viktig for Vestlandsbonden

Mange sauebønder flyttar dyra sine til fjells når snøen slepp taket og utmarka er blitt eit matfat av godt beite. Vekselbruket mellom innmark og utmark har alltid vore viktig for bonden – og er det framleis.

Vann i bekker kan bli dårligere av nydyrket skog og mark

Når udyrket mark og skog blir dyrket opp, så renner jord og næring ut i nærliggende vann. Skogen avgir mindre enn nydyrket mark.

Hvilken timotei klarer best det tøffe nordnorske klimaet?

Timotei er det viktigste fôrgraset i Nord-Norge, men hvilken sort egner seg best? Flere har etterlyst sorter som takler vinteren bedre.

Laksefiskere ønsker seg ikke en pukkellaks på kroken

Russerne satte ut pukkellaksen på 1950-tallet. Fanger du en slik, ber forskere om at du sender dem prøver av denne uønskede fisken.

Storsalamanderen er liten og sårbar

Storsalamanderen er skogsdyret som vi frykta skulle bli utrydda. No har dyret funne ei nødhamn i dammar på jorda til bonden.

Flere elg krysser grensen fra Russland til Norge

Ikke alle trenger visum for å krysse den strengt bevoktede grensen mellom Norge og Russland i nord. Hver vinter krysser mange titalls elger Pasvikelva fra øst mot vest, og antallet synes å være økende.

Nye grønnsakskart viser hvor det er best å dyrke

47 bjørner er observert i grenseområdene mot Finland og Russland

Dobbelt så mange brunbjørner ble registret i tellingen i 2019 som fire år før. Forskerne samler inn hår og bæsj fra dyrene for å finne antallet.

Jerven lagrer mat i naturlige kjøleskap

Mens andre rovdyr må jakte hver gang de er sultne, kan jerven hente kjøttbiter fra et av sine kjølerom.

Skal undersøke vannmiljøet langs ny veistrekning

Stadig flere gjess betyr trøbbel for bøndene

Gjess som flyr i spissformasjon er et mektig syn, men for bønder kan dyrene skape store problemer. Forsker Jo Jorem Aarseth tror at mer gåsejakt kan være en løsning.

Dammar på garden er oasar for dyr og insekt

Gardbrukar Hanne K. Støkken i Ås set stor pris på smykket ho har på tunet.

Aggressiv bakterie drepte tuntreet til Nasjonalmuseet

Det håndplukkede eiketreet som skulle pryde tomta utenfor museet i Oslo, fikk en ublid skjebne. Nå viser det seg at en ny bakterie forårsaket treets sykdom og død.

Stadig færre viper på jordene

De første vipene har kommet til norske hekkeplasser, men det blir stadig færre av dem. Og de er ikke de eneste fuglene som går tilbake i antall.

Eldre murmeldyr-mødre får mer suksessrike døtre

World Wildlife Day: Forsker Svenja B. Kroeger har en særlig lidenskap for murmeldyr og andre pelskledte skapninger. I Rocky Mountains har hun studert aldring hos gulbukmurmeldyr.

Krepsdyr på gulrot-diett kan bli mat for laksen

Kan tanglopper som spiser planterester fra landbruket brukes som fiskefôr og i tillegg bidra til å dekke deler av det globale behovet for omega 3?

Personlighet bestemmer om du velger økologisk mat

De som er åpne for nye idéer og erfaringer er mer tilbøyelige til å kjøpe og betale mer for økologisk mat, viser en ny norsk studie.

Sensor varsler når Rudolf er på vei

Rundt 400 reinsdyr har fått en liten sender rundt halsen som varsler bilister på E6 ved Saltfjellet at de er i nærheten. Tiltaket skal begrense påkjørslene av rein langs utsatte veistrekninger.

Fleire eksotiske grønsaker veks godt i norske veksthus

Har du nokon gong smakt uragurk, tomatillo, bitter gourd, kvit mini aubergine eller okra? Alle er grønsaker som kan bli dyrka berekraftig i norske drivhus.

Vis sauen vei til den feteste utmarka

Sau og andre beitedyr finner som regel beste beitet uten kart og kompass. Et vegetasjonskart gir eierne av husdyra enda bedre oversikt over de feteste utmarksbeitene.

Fekk pris for bevaring av rips, roser og rabarbra

Plast på avveie i jord

Vi har alle hørt om problemene plast i havet kan føre med seg. Men plast havner også i jord, blant annet via avløpsslam, biogjødsel og fra plastbruk i landbruket. Akkurat hvor mye plast det er snakk om, er imidlertid uvisst.

Kvinnelige småbrukere skal opp og frem

Forskning bidrar til å styrke kvinnelige småbrukeres posisjon i India og flere afrikanske land.

Mange fordeler med å selge økologisk frukt og grønt i alternative salgskanaler

Mange produsenter av økologisk frukt og grønt selger varene sine andre steder enn i de store butikkjedene. Det har sine fordeler, men også ulemper.

Blomster og bier på Oslos første blågrønne tak

Et stykke Oslo-natur er blitt gjenskapt på et av byens tak. Taket bidrar til økt biomangfold og vil gi oss ny kunnskap om hvilken rolle grønne tak spiller i byøkologien.

Ekstremvær vasker næring fra jordene

Ekstremvær fører til økt risiko for erosjon fra jordbruksområder. Høye konsentrasjoner av jord og næringsstoffer blir ført til nærliggende vann og vassdrag. Kun tre ganger i løpet av de siste 25 årene har forskere sett så høy vannstand som de nylig gjorde på en målestasjon på Østlandet.

Mikroskopiske dyr kan ødelegge kornavlingen

I frodige kornåkre dukker det år om annet opp tydelige flekker med dårlig vekst. Det kan se ut som vann- og næringsmangel, men ekstra gjødsling gir ingen virkning. Røttene er nemlig ødelagt av nematoder.

Derfor spiser vi mye kjøtt

Vi lever i en del av verden hvor vi i stor grad står fritt til å velge maten vi spiser. Faktum er at vi spiser veldig mye kjøtt. Nå har forskere i NIBIO undersøkt hvilke faktorer som påvirker matvalgene våre.

Forskere etterlyser friske asketrær

Forskere på jakt etter ville blomsterengfrø

Mens vi bader og spiser is i sommer, går norske forskere rundt og samler inn frø fra viltvoksende blomsterenger. Planen er å lage frøblandinger som er tilpasset stedene der blomstene kommer fra.

Forsker på miljøvennlige løsninger for brygger og badeplasser

Trevirke kan gjøre brygger og kaianlegg mer miljøvennlige, men først må forskere finne ut hvordan de kan hindre at treet ødelegges av saltvann og småkryp.

Import av tømmer og trevarer bryter norsk lov

Norge importerer en betydelig mengde ulovlig tømmer og trevarer, ifølge ny rapport. Det betyr at det er stor fare for at skadelige og fremmede arter spres i norske skoger.

Satellitter og droner skal ruste norsk landbruk for framtiden

Norske forskere jobber nå for å utvikle teknologi og digitale løsninger som kan hjelpe bønder å tilpasse seg et klima i endring.

Stadig fleire vil ha ein bit av den norske utmarka. Men er det plass til alle?

Det er dei som vil bruke marka til beite, som ofte blir taparen, meiner forskar. Han undersøkjer no kvifor nokon lykkast med eit godt samarbeid, medan andre kranglar.

Skal forske på hvordan det grønne skiftet vil påvirke natur og vann

Norsk mathvete: Slik gikk vi fra å være helt avhengig av import til å bli nesten selvforsynt

I løpet av 30 år har Norge gått fra 100 prosent import, til en stor grad av selvforsyning av norsk mathvete. Hvordan ble dette mulig?

Denne lille gnageren kan rasere plener og beitemarker

For noen år siden ble flere øyer på ytre Helgeland invadert av tusenvis av vånd som pløyde seg gjennom landskapet og spiste opp planterøttene på innmarka. Nå gir forskerne tips om hvordan det store skadeomfanget kan begrenses.

Nyetablerte sentre skal bedre matsikkerheten i Kenya og Tanzania

Med smarttelefoner og sosiale medier får bøndene råd for å tilpasse seg et klima i endring.

Tang, tare og rekeskall er gull verdt for hagen din

Tang og tare fungerer utmerket som gratis og miljøvennlig plantegjødsel, ifølge forsker. Hvis du ikke bor ved sjøen, gjør rekeskall og matrester samme nytten.

Tørkesommer ødela matfatet for elgen i Sør-Norge

Elgkalvene som ble født i Sør-Norge i fjor sommer har nå uvanlig lav vekt. Forskere mener det er fornuftig å felle de fleste elgkalvene fra 2018.

Norge mangler god gravjord. Det kan fort bli et problem

På flere norske gravplasser er jorden full av leire som gjør at gravens innhold ikke brytes godt nok ned. Nå jobber forskere for å finne ut om nye jordarealer egner seg som gravjord.

Å brenne kystlyngen gir mindre brannfare på sikt

Kystlyngheiene i Norge er i økende grad utsatt for ekstremtørke, spesielt på vinterstid. For å unngå store vegetasjonsbranner er det viktig at utsatte områder skjøttes på en god måte.

Uvanlig barkbilleangrep i Vestfold

Undersøkelser viser at det ikke bare var den vanlige barkbille-arten som hadde angrepet skogen i Vestfold.

Det er mulig å lagre mye mer CO2 i jord

Ved å tenke nytt om dyrking, kan mye mer CO2 bli lagret i norsk jord. Nå er karbonlagring i landbruksjord blitt et viktig klimatiltak både internasjonalt og i Norge.

Kan snøen på sykkelveien fjernes uten miljøskadelig veisalt?

Bymiljøetaten i Oslo vil fjerne snø og is på sykkelveiene på mer miljøvennlig vis. Nå tester forskere ut alternativer til vanlig veisalt som avisningsmiddel.

Ny type skogbruk kan redusere råteskader i skog

Soppen rotkjuke tar knekken på hvert femte norske grantre og fører til enorme tap for skogbransjen. Digitale data fra hogstmaskiner, satellitter, fly og droner kan bidra til å hindre smittespredning.

Når jorda tiner, lekker det mer plantevernmidler ut i vannet

I verste fall kan det føre til forurensning av grunnvann og drikkevann.

Verdens vanndag 2019: Oppdemmede elver kan hindre vann til alle

I tørkerammede land blir elver demmet opp for å lagre vann til landbruk, byer og industri. Det skaper problemer for mennesker og økosystemer lenger nedstrøms som trenger jevn vanntilførsel fra elvene for å overleve.

Fuglene i åkeren kan overleve ved hjelp av bøndene

Mange av fugleartene i jordbrukslandskapet sliter, og flere bestander har gått kraftig tilbake. Heldigvis er det mulig å snu trenden.

Denne traktoren kan lades opp med solcellepaneler på låvetaket

Norges første el-traktor kjører rundt på Toten med flere små traktorroboter på slep. Kan dette være det første steget mot et mer klimavennlig jordbruk?

Hester trenger ikke påkledning i vårsola

Det er helt vanlig å kle på hestene i Norge, som i resten av Nord-Europa. Nå har forskerne trent opp hestene til å svare for seg, og de er tydelige på hva de foretrekker.

Overvaker vasskvalitet ved Noregs lengste jernbanetunnel

Hetebølger rammer ulikt

Fattige land er mer utsatt for økningen i hetebølger som følge av klimaendringer. Løsningen er raskere økonomisk utvikling.

Sportsfiskere hjelper forskere

Sopp blei sikringsvakt for jordbæra

Forsøk viser at soppen beskyttar mot skadedyr og antakeleg også plantesjukdomar – og er med på å auke plantevekst.

Forsker ber landbruket satse mer på erter og bønner

Golfbane i Oslo skal bli matstasjon for humler

Humla har ikke lenger like god tilgang til blomsterrike områder som før. Kanskje kan blomstrende golfbaner bli redningen?

Slike planter kan gi bedre jordkvalitet og mindre klimautslipp

Raigras i kornåkeren gir bedre ugraskontroll, bedre jordkvalitet og beskytter jorda mot erosjon. Planten kan dessuten bidra til å redusere klimagassutslipp fra landbruk.

Forskere sikrer DNA-et til norsk gran i skogen

I åtte små skogsområder på Østlandet står grantrær med et så spesielt verdifullt genetisk materiale at de nå blir bevart for fremtidig bruk.

Forskere samarbeider om en mer treffsikker klimapolitikk

Forskarar fangar fisk med straum

Når nye vegar eller jernbaneliner blir bygde er det nokre som jobbar hardt for å passe på at naturen i området ikkje blir skadelidande. Ein av metodane som blir brukt, er elfiske.

Grøt til fjøsnissen var en dyr luksus før i tiden

I gamle dager var det ikke vanlig å ha fersk melk til jul. Melk var sesongvare, og jula kom utenfor sesongen. Likevel var det viktig å sette ut melkegrøt til fjøsnissen på julaften.

Tømmer kan bli grisemat

Med litt forskerhjelp kan tømmeret bli til grisefôr, stabilisator i maten og mye mer.

Blir norske erter en viktigere kilde til protein i et varmere klima?

Kan dyrking av erter i nord gjøre at vi slipper å importere soya langveisfra? Et varmere klima kan gjøre det mulig.

Ny kunnskap og teknologi kan redde skog fra råte

Soppsykdommen koster europeiske skogeiere 7,5 milliarder kroner årlig. Nå vil forskerne blant annet ta i bruk droner for å kartlegge hvordan råten sprer seg.