tag

Blodpropp-enzym kan vere del av kroppen sitt forsvarssystem

Pasientar med akutte hjarte- og karsjukdommar har auka nivå av enzymet legumain. Derfor har ein trudd at enzymet var forbunde med risiko. Men kanskje er det heilt motsett, at legumain er på pasienten si side.

Vikingskipet på Gjellestad lever på nett

Vikingskip og gamle boplasser på Gjellestad som ble funnet utenfor Halden i 2018 er nå levendegjort på nettet av forskere fra Høgskolen i Østfold. Den digitale gravplassen er basert på arkeologiske funn og fakta.

Slik blir undervisinga i grammatikk betre

– Grammatikkundervising blir brukt som eit botemiddel mot lita erfaring med språket, seier Sigrunn Askland. Ho har tatt doktorgrad på grammatikkundervising i norsk skule.

UTVALGTE STILLINGER:

– Elevane må få vanskelegare matteoppgåver

Det seier matematikkforskar Jorunn Reinhardtsen. Ho meiner det er viktigare å lære seg å tenkje enn å herme etter læraren.

At gravide tar folsyre forhindrer ikke hjertefeil hos fosteret

En ny studie viser at det ikke er noe sammenheng mellom inntak av folsyre under graviditeten og risiko for hjertefeil hos fosteret. Dette går imot tidligere antagelser.

Bru og tunnel påvirker hvor folk vil bo og jobbe

Fastlandforbindelse skaper store endringer for de som bor i området. Men først må de leve med bompenger.

Hva skjer med lesestunden når papirboken byttes ut med nettbrett?

De som jobber i barnehage bør ha en plan for hvordan de bruker nettbrettet sammen med barna.

Tror du på disse 12 treningsmytene?

Forskere knuser og bekrefter treningsmyter, slik at du kan bruke tiden på trening som faktisk virker.

Dagens unge er ikke de første som brenner for miljøsaken

PODKAST: Hva kan Greta Thunberg og andre unge lære av forrige generasjoners aktivister?

Riktig bruk av antibiotika gir færre døgn på sykehus

Pasienter som fikk antibiotika ifølge nye retningslinjer hadde lavere dødelighet og færre liggedøgn på sykehus.

Derfor er omskjæring forbudt på jenter, men lov på gutter

For kurdere bosatt i Norge kan denne forskjellen være forvirrende, ifølge forsker.

Dei ørsmå vesiklane kan gje betre vaksinar, men det er nesten umogeleg å studere dei

Vesiklar er små «pakker» som bakteriar sender ut. Dei har potensial til å bli brukt i vaksinar, men då må forskarane undersøkja kva dei inneheld. Det er lettare sagt enn gjort.

Dette må du passe på når du plukker skjell

Med noen enkle forholdsregler er det mindre risiko for at du blir syk.

Et godt forhold til sjefen kan hindre mobbing og ydmykelser

Ansatte som presterer dårlig på jobb og er lite likt av sjefen, risikerer å bli ydmyket og latterliggjort av sjefen – og mobbet av medarbeidere. Men ledere tolererer likevel slappe ansatte bedre, om de ellers har et godt forhold, viser en studie.

Folk som jobber med reindrift «taper» i møte med NAV

Reindriftsutøvere som blir syke og ender opp med arbeidsavklaringspenger fra NAV, møter en rekke utfordringer som vanlige lønnsmottakere ikke støter på. Sametingsråd Hans Ole Eira reagerer.

– Kreftscreening bør være så effektiv og presis som mulig

Forskere mener at vi i Norge har for lite kunnskap om både nytte og mulig skade av screeningprogrammer for kreft. Mange av disse blir satt i gang uten nødvendig metodetest i forkant. Selvlærende screeningprogrammer vil gi fordeler for folkehelsen hevder de.

Aktive barn blir spreke gamlinger

Er du aktiv fra du er svært ung, minskes risikoen for hjerteproblemer og diabetes 2 når du blir gammel. Du og dine nærmeste kan spares for store lidelser og samfunnet for enorme kostnader.

Brugde siler inn plastpartikler

Verdens nest største fisk, brugde, er mer utsatt for klima- og miljøforandringer enn først antatt. Det viser ny forskning ved Nord universitet og Aberdeen universitet.

Ny varmepose kan redde flere liv

Ved uhell eller ulykker blir kroppen lett nedkjølt. Å ta vare på pasientens kroppstemperatur på veien fram til sykehus, kan være livsviktig. Forskere er nå klare med nytt utstyr som kan holde kulden ute og varmen inne.

Fisken som hjelper forskerne å forstå menneskehjernen

Forskere bruker mange modellorganismer for å skjønne menneskets biologi, fra enkle gjærceller til mer avanserte dyremodeller som fluer og mus. Forsker Camila Esguerra er tilhenger av å studere sebrafisken.

Norsk forsking på miljøgifter i Bosnia-Hercegovina

I to av dei største elvane i Bosnia-Hercegovina er det gjort opp status for miljøgifter. Norske ekspertar bistår landet i å følge opp pliktene deira om miljøgifter.

Ungdomslivet på bygda og i byene er overraskende likt

Det er små forskjeller mellom ungdomslivet i distriktene og i sentrale strøk, ifølge nye tall fra Ungdata-undersøkelsen.

Flere folk og færre fisk gir mangel på omega-3 i verden

Det er for lite omega-3 i verden, viser en ny studie. Hvordan kan tilgangen på disse viktige næringsstoffene økes?

Villaksen lever livet på over 100 forskjellige måter

BAKGRUNN: Den forlater den trygge elva for å komme til det store matfatet i havet. Men først må villaksen velge livsløp.

Fosterforeldrenes egne barn blir glemt av barnevernet

Disse barna trenger også støtte om det oppstår konflikter.

Skroget til kylling og kalkun skal bli brukt på nye måter

Nofima-forskere har utviklet metoder for å bruke deler av dyret som vi vanligvis kaster.

Når isen flyttar seg, må selen følge etter. Da går den rett i gapet på isbjørnen

Og det er berre éin av utfordringane i selen sin nye kvardag.

Tre råd til lærere som vil unngå stress i klasserommet

Klarer læreren å være en god leder i klasserommet og samtidig ha tro på seg selv, kan hun unngå å bli stressa.

Fisken flyttar på seg i eit stadig varmare hav. Får det konsekvensar for fiskekvotane?

Fisk på flyttefot utfordrar fiskeriforvaltinga.

Norsk oppfinnelse skal måle været i verdensrommet

I mars skal et nytt måleapparat festes til Den internasjonale romstasjonen. Det skal gi bedre værmeldinger i verdensrommet.

Brettspill gir innsikt i livet tett på ville dyr

Folk som bor ved nasjonalparker i Kenya og Tanzania spiller for å vise forskerne hvordan de lever tett på de ville dyrene.

Forskere forfølger gravide haier

Fem gravide pigghåer er satelittmerket av forskere. Nå skal de finne ut hvor de vandrer og gyter.

Eldre innvandrere ønsker personlig kontakt

Antall eldre med innvandrerbakgrunn øker i Norge. Men hvordan kan vi lykkes i større grad med å inkludere seniorene i sosiale fellesskap? En del av løsningen er å bygge personlig kontakt, viser ny forskning.

Barn bryr seg ikke om etniske og kulturelle forskjeller

Barn vil gjerne inkludere andre barn, viser funn fra internasjonalt forskningsprosjekt. Barna i barnehagen kan ha stor betydning for et flerkulturelt samfunn.

Sjømat i steinalderen var full av gift

Store mengder giftige tungmetaller som kadmium og bly gjorde torsk og grønlandssel til nærmest helseskadelig mat i Nord-Norge i yngre steinalder. Stadig høyere havtemperatur og havstigning kan føre til at sjømaten blir like usunn i framtida.

Unges klima- og miljøengasjement gir skolen nye muligheter

Over hele verden demonstrerer skoleelever og unge mennesker for klimahandling. De endrer livsstil og matvaner, starter nye og bærekraftige bedrifter og organisasjoner. Skolen kan ha noe viktig å lære av handlekraften deres, skriver professor i ny bok.

Bør en tiåring varsles når hun chatter med en mann på 50?

Politiet har store muligheter på internett, men de mangler strategier og en tilpasset lovgivning, mener jusprofessor Inger Marie Sunde.

Bli en kryptoekspert på 30 minutter

PODCAST: Det startet med en lærreim surret rundt en pinne i antikkens Hellas. I dag er vi blitt helt avhengige av kryptologi.

Hva skjer i Barentshavet om isen forsvinner?

Isen i Arktis smelter. Det kan få store konsekvenser for alt fra havstrømmer til mengden fisk på vårt matfat. Prosjektet Arven etter Nansen skal hjelpe oss å forstå bedre hva endringene betyr.

Ørliten dråpe blod kan gje store svar

Fram til no har det vore vanskeleg å analysera svært små biologiske prøvar utan å mista informasjon i prosessen. Léon Reubsaet drog frå Farmasøytisk institutt til prestisjeuniversitetet Caltech for å løysa problemet.

100 år siden personnummerets far ble født

Matematikkprofessor Ernst Sejersted Selmer var ikke bare en uforskammet skarp tallteoretiker. I all hemmelighet jobbet han også for den militære sikkerhetstjenesten og bidro sterkt til at Norge ble en kryptostormakt i NATO. I dag er det 100 år siden Selmer ble født.

Barn kan bli utestengt på grunn av spesialundervisning

Barna får en ustabil og oppdelt skolehverdag. Det skaper utenforskap, mener forsker.

Vindmøller skremmer fisk og dyr i havet

Vindkraft til havs er spådd ein rask vekst i 2020-åra. Korleis påverkar det dei som lever i havet der turbinane kjem? Her er seks effektar havforskarar meiner møllene kan ha på havmiljøet – på godt og vondt.

Tung bruk av hudkrem øker ikke kreftrisiko

Det var ikke flere middelaldrende kvinner som fikk kreft selv om de brukte mye hudkrem ifølge en ny studie.

De ansatte i barnehagen er for lite med når barna leker

Manglende involvering fra de ansatte i barnas frilek gir dårligere læring og kvalitet, viser ny forskning.

Helseforskarar manglar data, men oppdagar det ikkje

Forsking på helse hjå ufødde barn kan ha hol fordi forskarane ikkje tek omsyn til manglar i datamaterialet sitt. Les fem råd til forskarar om korleis dei kan unngå problemet.

Det stemmer ikke at staten sløser med penger i alle store prosjekter

Mange mener statlige prosjekter er uten styring, men forskere viser nå at staten slett ikke gjør det så verst.

Forsker: Unge samer må ikke lenger slåss for synlighet

Samisk nasjonaldag blir markert på stadig flere steder. Det henger sammen med at det samiske har blitt mer synlig, mener forsker Kaisa Kemi Gjerpe. Nå følger skoleverket etter.

Kritisk til egne landsbyer for folk med demens

– Den såkalte demenslandsbyen er den store trenden når norske kommuner skal bosette sine eldre, forteller Kari Midtbø Kristiansen i Aldring og helse. Hun mener at demenslandsbyer ikke er en god modell for eldreomsorg her i landet.

Fettklump fra spermhval var gull verdt

Hvis du fant ambra i strandkanten tidligere, kunne du bli rik. Men sånn er det ikke lenger.

Pestbakterie tvinger lopper til å suge blod

Pestbakterien som forårsaket Svartedauden, overføres mellom gnagere og andre pattedyr av blodsugende lopper. Ny forskning viser at bakterien har et genetisk knep: I perioder med ugunstig klima kan bakterien tvinge loppene til å suge blod på en måte de dør av – men som likevel sikrer at bakteriestammen overlever.