tag

Hvordan vil EU-valget påvirke nasjonal politikk?

PODCAST: Og hvorfor blir en valgoppslutning på litt over 50 prosent sett på som en seier i EU? Det svarer Guri Rosén på i denne podcastepisoden.

EUs forskningssamarbeid får skryt

EU har akkurat avholdt valg. Ikke alle velgerne kjente til unionens suksess med å la forskere samarbeide over landegrensene.

EU er mer populært enn på lenge, men hvorfor er også motstanden mot unionen så sterk?

For første gang kan de sosialdemokratiske og konservative kreftene miste flertallet i EU-parlamentet.

UTVALGTE STILLINGER:

Ekspert tror brexit uten avtale er kommet nærmere

Faren for en brexit uten avtale øker etter at ingen av alternativene Underhuset stemte over torsdag fikk flertall, tror professor Catherine Barnard.

Slik kan Norge få mer innflytelse i EU

Kan Norge, som et av utenforlandene i EU, dra nytte av tettere samarbeid med unionen på felter som utenrikspolitikk, sikkerhet og forsvar?

Flere kvinner i arbeid i Europa

Forskjellen i andelen kvinner og menn som er i arbeid i EU minker. Men det er store forskjeller mellom medlemslandene.

Kan EU overleve?

Er unionen som en sykkel – dømt til å velte når den gradvis mister fart?

IPCC-rapport legger press på EU

Spesialrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) om 1,5-gradersmålet kommer dagen før et viktig ministermøte om klimapolitikk I EU.

– Vanskelig å tro at en norsk EØS-løsning vil fungere for britene

Hvis den norske modellen med blant annet en EØS-lignende løsning skal fungere for England, må de engelske politikerne klare å se forbi de politiske skillelinjene, mener forsker.

Milde vintre kan øke Europas strømbehov

Ikke overraskende vil et varmere klima i Norge minske behovet for oppvarming og dermed elektrisitetsbehovet. For resten av Europa er ikke sluttresultatet like opplagt.

Westworld: Vi har fått sympati med robotene

TV-serien Westworld er et uttrykk for at holdningene våre til roboter er i endring, sier amerikansk forsker.

Kronikk: Visjonen om null dyreforsøk: Nærmer vi oss nå?

En liten brikke med celler fra mennesker kan gjøre dyreforsøk overflødig. Mens vi venter på den nye teknologien, kommer nye retningslinjer for bruk av forsøksdyr.

Kan Catalonia bli et selvstendig land?

Catalonia ønsker kanskje å løsrive seg fra Spania – men er det mulig, spør en leser.

Spania-kjenner har liten tro på katalansk løsrivelse

Det er svært usikkert om en katalansk uavhengighetserklæring vil få støtte i regionforsamlingen, mener Spania-ekspert Marcus Buck.

– Bringer tankene tilbake til fascistregimet

Politiets framferd for å hindre folkeavstemningen i Catalonia er overraskende brutal og kan føre til ytterlige polarisering i Spania, mener forskere.

Brexit uten handelsavtale vil skade Storbritannia mer enn EU

En ny studie viser at om Storbritannia forlater EU uten en handelsavtale, kommer det til å skade landet mer enn det vil skade unionen.

– Demokrati er vilje til å inngå kompromiss

På grunn av Brexit er ideen om et vestlig demokrati under press, mener statsviter Johan P. Olsen. – Det gir oss mulighet til å reise noen sentrale samfunnsspørsmål på nytt.

Bakgrunn: Fransk valg står mellom elite og anti-elite

I presidentvalget på søndag møtes by og bygd til dyst. Det står også mellom høyt utdannede og lavt utdannede, mellom Vest-Frankrike og Øst-Frankrike. Men det franske valget handler ikke om venstre mot høyre.

- Brexit er giftig for forskingssamarbeidet

Tyske universitet er bekymra for at Storbitannia manglar ein strategi for å bli verande i EU sine rammeprogram. Dei har slutta å inngå nye forskingsprosjekt med britiske universitet på grunn av den store usikkerheita.

Tre valg som kan forandre Europa

Ytre høyre går inn i 2017 med sterk vind i ryggen. Tre europeiske valg vil avgjøre om de etablerte partiene klarer å ri av stormen.

Finner miljøgifter i norske innsjøer

Norske overvåkning av miljøgifter i innsjøer har bidratt til at EU vil forby enkelte stoffer i hudpleieprodukter.

– I praksis er det helt umulig å ha andre regler enn EU

Land som står utenfor EU blir påvirket av EUs lovgivning i nesten i like stor grad som medlemmene.

Mener EU vil leve godt med Brexit-krisen

Britene påfører EU det største nederlaget noensinne, men kriser er selve motoren i EU, mener forsker.

Mener EU har mislykkes som nabo

Målet var å skape demokrati og stabilitet i nabolandene i øst og sør, men det motsatte har skjedd. Forskere mener EU har vært for naive.

Derfor raser børsene etter Brexit

Investorene velger sikre tap over den enorme usikkerheten i aksjemarkedet.

Spør en forsker: Hva skjer hvis Storbritannia melder seg ut av EU?

23. juni stemmer britene over om de skal melde seg ut av EU. Men selv om det blir flertall for brexit, kan veien bli lang mot løsrivelse.

Podcast: Blir britene i EU?

Britene skal stemme om de vil forbli i EU eller forlate unionen på torsdag. Hva kommer de til å gjøre? Vi tester modeller for å spå valgresultater.

Fra strengere til slakkere samtykkekrav

Flere fryktet at EUs personvernforordning skulle gjøre det vanskeligere å drive forskning på data fra offentlige registre. Nå tyder mye på at loven tvert imot kan gi en oppmyking av norske regler.

– EU må samarbeide mot Alzheimer

Det har ikke vært noen gjennombrudd i behandlingen av demenssykdommer på 20 år. Derfor bør EU koordinere innsatsen, mener 30 internasjonale forskere.

Ny EU-politikk etter Ukraina-krisen

EUs strategi overfor nabolandene i øst har ikke bidratt til mer fred og sikkerhet slik intensjonen var.

De største kommunene mest EU-aktive

Det er blant annet økonomiske muskler som avgjør hvor aktive norske kommuner er i jakten på EU-prosjekter og EØS-midler.

– EØS-retten hindrer nasjonale folkehelsetiltak

EU-retten beskytter fri handel selv om noen varer er direkte helseskadelig. – Hensynet til folkehelsen bør veie tyngre, mener forsker.

Britenes fire valg etter Brexit

Hva kan britene lære av Norge hvis de velger å forlate EU?

Slik ble Høyesterett en radikal samfunnsendrer

I år har Høyesterett 200-årsjubileum, og denne uken ble siste del av Høyesteretts historie lansert. Den viser hvordan våre øverste dommere har gått fra å være erkekonservative til å spille en mer radikal rolle.

Eit juridisk puslespel i Nordsjøen

Dei siste 15–20 åra har EU teke over nær alt av miljølovgjeving i EØS-området – også Nordsjøen og dei andre norske havområda.

Forskeren forteller: Grønne sertifikater: Sverige viste vei for Norge

Norge så først og fremst til Sverige for å utvikle en støtteordning for fornybar energi. Resten av Europa valgte en annen vei.

Fagbevegelsen stritter imot minstelønn

Nordisk fagbevegelse blir oppfattet som egoistisk når den stritter imot ønsket fra andre EU-land om en felles minstelønn.

Flere selvmord etter sparetiltak i Hellas

En økning i selvmordstallene i den greske befolkningen faller sammen med innføringa av økonomiske innstrammingstiltak.

Google sletter deg

Nå må Google slette enkelte resultater fra søkeresultatene sine. Avgjørelsen i EU-domstolen kan få store konsekvenser for informasjonsfriheten i Europa.

Føderale land vinner i EU

Store selvstyrte regioner har mest innflytelse i Brussel. – Medlemsland i EU kan tjene på å delegere makt til regionene sine, mener forsker.

Angst og depresjon koster mest

Psykiske lidelser koster det norske samfunnet 60 til 70 milliarder kroner hvert år, og forskningen på området er kritisk underfinansiert både i Norge og Europa. Men nå håper forskerne på en bedring.

– EØS-avtalen truer demokratiet

Vår spesielle tilknytning til EU er en av de største truslene mot norsk demokrati i dag, mener forskere. Hele tre fjerdedeler av EUs lover gjelder automatisk oss.

Kronikk: Flere muligheter utenfor EU

Det skorter mer på akademisk vilje enn faktiske muligheter når Erik Oddvar Eriksen forsøker å utelukke alternativer til dagens EØS-avtale, skriver Heming Olaussen og Morten Harper i denne kronikken

Utdanning: Mer samarbeid med Europa og verden

«Erasmus for alle» gir mange nye og spennende muligheter for norske utdanningsinstitusjoner, ifølge Harald Nybølet, norsk utdanningsråd i Brussel.

Retter kritikk mot euro-politikk

– Svake beslutningstakere og dårlig kommunikasjon fyrer opp under krisen i Sør-Europa, mener professor.

Innkjøpsregler til besvær

Det er mye usikkerhet knyttet til EU-reglene om anskaffelser i offentlig sektor, men nå har en jus-forsker ryddet i jungelen av lover.

Mer regn i framtiden

Med endret klima vil det regne mer over hele Norge. Unntaket kan bli Sør-Norge om sommeren.

Økt kontroll og mistenkeliggjøring

Økt kriminalisering og mistenkeliggjøring av menneskegrupper, høyere straffer og flere mennesker i fengsel fra land utenfra EU er tendenser som nå avspeiler seg både i Norge og i EU.

90 milliarder euro til EU-forskning

Bakgrunn: – EU-landene står eller faller sammen

Krisen i Hellas og Italia kan enten knuse EU eller styrke fellesskapet i Europa. Det siste er langt mer sannsynlig, mener norske europaforskere.

Er franskmennene ferdig med vin?

Lønnsgap for innvandrere

Latinamerikanske innvandrere i Spania tjener betydelig mindre enn spanjoler med samme utdanning. Lønnsgapet er størst for de best betalte jobbene.

Har satt alkohol på EUs agenda

Etter at Sverige og Finland ble medlemmer av EU i 1995, har alkoholpolitikk og helse blitt satt på dagsordenen i EU.

Nordmenn tror på bioteknologi

Hele tre av fire nordmenn mener at bioteknologi vil forbedre våre liv. Aldri før har nordmenn vært så positive til denne teknologien.

Parforhold står sterkt i heile EU

Forventinga om at vi skal leve i tradisjonelle parforhold er sterk uansett om ein lever i rike Noreg, eit katolsk land eller ein tidlegare kommuniststat i Europa.

Fremtidens internett gir nye muligheter

Når ting, maskiner og brukere kobles sammen på nye måter, åpner det for nye tjenester og produkter. Når i tillegg alt blir mobilt, blir mulighetene uante.

Vi støtter statlig grunnforskning

Nordmenn er mest positive i Europa til at regjeringen støtter forskning som ikke gir umiddelbar gevinst. Ni av ti støtter slik finansiering, ifølge undersøkelsen Eurobarometer 2010.

– EU-skepsis skyldes ideologi

Mens søreuropeere er EU-vennlige, er nordeuropeere mer skeptiske. Dette har heller med historisk betinget ideologi enn med økonomiske interesser å gjøre, mener forsker ved Universitetet i Bergen.

Liten tro på europeisk redningsmanøver

En ny bok gir råd om hvordan EU skal komme seg ut av den økonomiske krisen. Men forfatterne selv har liten tro på at de blir fulgt.

− Vi går mot én europeisk orden

I Europa kobles de nasjonale forvaltningene stadig mer sammen med EUs forvaltningsapparat. Det fører til at nasjonale byråkrater oftere er lojale overfor EU-systemet, skriver EU-forsker i ny bok.

– Drakmer det beste for Hellas

Hellas har levd over evne, og oppfyller ikke regelverket til EUs myntunion. – For Hellas vil den beste løsningen være å ta tilbake valutaen sin, mener professor Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI.

Europa trenger gass fra Sibir

Du lærte deg navnet Sjtokman og kan like gjerne lære deg navnet Jamal med det samme. Jamal-halvøya i Vest-Sibir blir en nøkkel til energisikkerhet i Europa.

EU-kunnskap ga EU-ja

Jo høyere kunnskap tsjekkere, ungarere, slovaker og polakker hadde om EU før folkeavstemningene i 2003, jo større sannsynlighet hadde de for å støtte medlemskap, viser fersk doktorgrad.

Rettigheter uthuler selvstyre

Kommunenes økonomiske handlefrihet svekkes av at borgerne har lovfestede rettigheter til velferdsordninger. Dette gjør det vanskelig å budsjettere kostnadene til statlig pålagte oppgaver.

Uformelt demokratiproblem

Stadig oftere er mye av det politiske spillet allerede over når sakene når EUs beslutningsorganer.

- Euroen har ikke gitt mer handel

Innføringen av euro har ikke bidratt til økt handel mellom euro-landene, hevder ny studie fra Storbritannia. Etter mer enn ti år er økonomene fortsatt uenige om de økonomiske effektene av valutaunionen.

Kollisjon mellom grunnprinsipper

De tre grunnleggende EU-prinsippene om retten til fri bevegelse av arbeid og tjenester, ikke-diskriminering og retten til kollektive aksjoner, ser ut til å være på kollisjonskurs. Avgjørelser i EF-domstolen de siste årene viser at retten til kollektive aksjoner underordnes prinsippet om fri bevegelse.

Statens eller mammas problem?

Når skandinaviske småbarnsforeldre mangler barnehageplass, er de ikke i tvil om at staten har et ansvar for å hjelpe dem. I store deler av Europa er barnepass foreldrenes private problem, som må løses med minst mulig ulempe for sjefen og kollegene.

- Har fått dei beste til å søke

Tre forskarar frå Universitetet i Bergen har dei siste vekene blitt tildelt store forskingsstipend frå Det europeiske forskingsrådet (ERC) på 20 millionar kroner kvar.

Kronikk: Sarkozys EU-bragd og gordiske knute

KRONIKK: Fjorårets franske EU-formannskap har trolig vært det meste vellykkede for Paris siden 1989. Sarkozy har store ambisjoner i EU, men både innenrikspolitikken og Obama kan stå i veien for han, skriver Franck Orban i denne kronikken.

– Europa må satsa på vaksne

– Skal Europa vera konkurransedyktig må det satsast på opplæring og etterutdanning av vaksne, seier Bjørn Tore Kjellemo, utdanningsråd ved Noreg sin delegasjon til EU i Brussel.

EU-nei var ja til Noreg

EU-debatten kom i svært liten grad til å handle om EU og Europa, men i større grad om Noreg og det norske, viser ei ny doktoravhandling.

Europa eldes og dør

Stadig færre barn og stadig flere eldre preger vår verdensdel. Om ikke fødselstendensene snur, kan EUs befolkning halveres på 65 år. Utviklingen synes ikke like dyster for Norges del.

Europeisk samarbeid for hjertehelse

Hjerte- og karsykdommer er den hyppigste dødsårsaken for både kvinner og menn i Europa. Internasjonale fag- og pasientorganisasjoner lanserer nå et hjertecharter for å redusere forekomstene av slike sykdommer.

Rekruttering for fremtidens Europa

- Mangelen på forskere kan vise seg å bli en alvorlig trussel for Europa når det gjelder å utvikle det kunnskapsbaserte samfunnet. Derfor må vi på alle måter bidra til å øke antallet mennesker som velger å arbeide med forskning, sier EUs kommisær for forskning og vitenskap, Janez Potocnik.