Granbarkbillen er fryktet av Europas skogeiere. En kombinasjon av gran plantet på feil sted og klimaendringer, med tørre og varme somre, gjør at den er på frammarsj i mange land.

Granbarkbillen er et av ytterst få insekter i Norge som kan ta livet av friske grantrær. Den foretrekker hogstmoden skog der trærne står tett og er omtrent like gamle.

Det vesle borende insektet utvikler seg fra egg til voksent insekt i løpet av sommeren. De overvintrer som voksne i skogbunnen. Om våren blir de aktive når temperaturen kommer opp i 18–20 grader celsius. I Sør-Norge er det vanligvis i siste halvdel av mai. Da flyr billene rundt og leter etter egnede trær der de kan legge egg.

Faren for barkbilleangrep og grandød avhenger av hvor mange granbarkbiller det er i skogen og hvor gode trærne er til å forsvare seg mot billeangrepene. 

Når billene blir for mange og grantrærnes forsvar for svakt, kan resultatet bli store, ødeleggende barkbilleutbrudd.

– Året etter den tørre og varme 2018-sommeren drepte for eksempel billene 120 millioner kubikkmeter gran i Sentral-Europa.

Det forteller seniorforsker og barkbilleekspert Paal Krokene ved NIBIO på Ås.

– Dette er 50 ganger mer enn årlig volum billedrept skog på 1970-tallet. Og vårt naboland Sverige har mistet 32 millioner kubikkmeter gran til billene siden 2018.

Til sammenligning ble det i fjor hogd rundt 12 millioner kubikkmeter tømmer i norske skoger.

– De store skadene i Sverige og Sentral-Europa peker mot at også Norge kan få større problemer med granbarkbillen de neste tiårene, sier Krokene.

Høye billefangster i Telemark og Buskerud

Nå er de siste resultatene fra fjorårets telling av barkbiller klare. Fangsten av barkbiller gikk ned i mange norske fylker i 2024. Likevel er Krokene bekymret for utviklingen på litt lengre sikt.

– Det tydeligste mønsteret i overvåkingen i 2024 er de høye bille­fangstene i indre deler av Sør-Norge. Disse skyldes sannsynligvis at billene har oppformert seg i trær som ble felt eller skadet av stormen i november 2021, sier barkbilleeksperten.

Fangstene av granbarkbille gikk ned i alle fylker unntatt Telemark, Sør-Trøndelag og Nordland. Likevel gir de høye billefangstene i Telemark og Buskerud grunn til en viss uro.

– I Telemark var fangstene de høyeste siden det store utbruddet av granbarkbiller som startet midt på 1970-tallet, påpeker Krokene.

− I Buskerud sank fangstene fra året før. Historisk sett ligger de likevel fremdeles på et høyt nivå. I Oppland gikk fangstene betydelig ned fra det historiske toppåret 2023, men de holder seg på et middels høyt nivå.

Krokene tror de relativt høye fangstene i Buskerud og Oppland er en forsinket respons på store stormfellinger i november 2021. Grunnene er at kommuner som ble hardt rammet av 2021-stormen, har spesielt høye fangster.

Eksplosiv økning i vindfelte trær

Vindfelte trær er ideelle for oppformering av granbarkbille. Hver hunnbille kan få fram 20–30 avkom i slike trær.

– I 2023 var det svært varmt og tørt under det meste av billenes fluktperiode. Det gode flyværet bidro trolig til de høye fangstene. Men enda viktigere var det nok at produksjonen av biller mange steder var ekstremt høy i 2022. Billene da hadde rikelig tilgang på vindfelte trær etter stormen.

Kommunene Nore og Uvdal i Buskerud og Vestre Slidre i Innlandet hadde mye vindfall. Der viser tall fra overvåkingen at fellefangstene økte med en faktor på om lag 13–14 fra 2022 til 2023. 

Det betyr at tallet på biller lokalt økte med opptil 1.400 prosent i løpet av én sommer. 

Fra 2023 til 2024 gikk fangstene noe ned i vindfallsområdene, men de var fremdeles høyere enn normalt.

I tillegg til høye fangster ble det i 2024 rapportert om en del angrep på stående skog. Det var i områder som hadde mye vindfelt skog etter 2021-stormen.

– Mange av disse rapportene om skade dreier seg trolig om trær som ble angrepet av biller allerede i 2023 eller året før. Men det var først i 2024 at de viste tydelige symptomer, sier Krokene.

Barkbillesesongen 2024 var preget av at mai var svært tørr og varm mange steder. Resten av sommeren var til dels svært våt med normale eller litt lave temperaturer.

– Det varme været i mai falt sammen med den viktigste fluktperioden til granbarkbillen. Starten av sesongen var dermed gunstig for billenes flukt og egglegging, sier Krokene.

Han forteller at det fuktige været resten av sommeren trolig var positivt for trærne og noe negativt for billene. Men samlet sett var sannsynligvis værforholdene i 2024-sesongen ganske gunstige for billene.

Varmere vær gir økt fare for døde trær

Nettopp dette med granbarkbillens flukt og egglegging opptar skogforskerne. I dag er én generasjon barkbiller i året normalen i Norge. Med bare litt varmere klima vil imidlertid billene kunne gjennomføre to generasjoner per år.

Varmt og tørt vær kan også stresse granskogen. Det kan gjøre trærne mindre motstandsdyktige mot angrep av barkbiller.

Modellering av granbarkbillens utvikling fra egg til voksent insekt kan tyde på at billene i 2024 kan ha rukket å gjennomføre to generasjoner i området rundt Oslofjorden. Det samme kan ha skjedd langs sørlandskysten og i lavereliggende dalstrøk lenger inn i landet.

– Disse modellresultatene betyr ikke nødvendigvis at billene gjennomførte to generasjoner i 2024. Det betyr bare at disse områdene har vært tilstrekkelig varme til at det har vært mulig, sier Krokene.

Forsinkede symptomer på billeangrep

Men, hvor lang tid tar det fra granbarkbillene angriper og til grantrærne får synlige symptomer og dør?

Insektforsker Krokene forklarer at det kan være vanskelig å tidfeste når billedrepte grantrær ble angrepet. Det tar ofte lang tid før trærne får tydelige symptomer. Det er for eksempel misfarget krone og nåletap. 

Når været er fuktig, vil symptomene i angrepne trær dessuten utvikle seg saktere enn normalt. Dermed kan rapportene på skade­r som kom inn tidlig på høsten, ha undervurdert det reelle skade­bildet etter fjorårets sesong.

– Et motsatt problem er at skader som ble registrert i 2024, i virkeligheten kan ha oppstått ett eller to år tidligere. Observasjoner av områder med grå trekroner i 2024 dreier seg trolig om trær som ble angrepet av billene i 2023 eller 2022, sier Krokene.

Bedre data skal gi bedre beredskap

Ifølge forskerne ligger billetoppen etter stormen i 2021 nå trolig bak oss. Nedgangen i fangstene i stormrammede kommuner fra 2023 til 2024 tyder heller ikke på at et utbrudd er på gang nå.

Men fangstene i flere kommuner rammet av storm, var fremdeles høye i 2024.

– Og det kan fortsatt dukke opp mer skadet skog, dersom trær som allerede er angrepet av granbarkbille først får synlige symptomer til neste år, presiserer Krokene.

Forskerne håper i løpet av noen år å ha utviklet enda mer presise systemer for å varsle risiko for omfattende barkbille­skader på skogen.

– Planen er å bruke informasjon om fangsttall, granvolum, sammensetning av treslag, grad av tørkestress og klima til å identifisere skogbestand som er ekstra utsatt for barkbilleangrep.

– Dette vil gi enda bedre beredskap mot omfattende barkbilleskade enn vi har i dag, sier Krokene.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Hvor mye naturskog har vi i Norge?

• 

  Dette gir bedre jord og dyrefôr i Etiopia

• 

  Mattilsynet: Øl er eit alternativt plantevernmiddel

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER