Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
Hvor mye naturskog har vi i Norge?
Nye landsdekkende kart gir bedre kunnskap om naturskog.
Naturskog med mye død ved er gunstig for det biologiske mangfoldet i skogen. Bildet er fra Rådalen øst for Bjørnsjøen i Nordmarka i Oslo.(Foto: John Yngvar Larsson / NIBIO)
I april 2024 fikk Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet i oppdrag å lage en første versjon av et offentlig tilgjengelig kart over eksisterende naturskog.
Oppdraget ble gitt til de ledende forskerne i feltet. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ledet prosjektet i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), NINA og Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo (UiO).
Arbeidet resulterte i tre kart.
Naturskog
Det finnes ulike definisjoner av naturskog i Norge. I Natur i Norge (NiN) 3.0 beskrives naturskog gjennom variabler for «grad av naturskogsnærhet». Internasjonalt brukes ulike definisjoner av lignende begrep. I USA brukes begrepet «primary forest» for den minst påvirkede skogen. I rapporten om de nye naturskogkartene følges beskrivelsen fra Storaunet & Rolstad (2020). Der beskrives naturskog som skog etablert før 1940 uten inngrep siden cirka 1965. Dette utgjør cirka 30 prosent av Norges produktive skogareal.
Det første kartet følger definisjonen av naturskog gitt i oppdraget. Altså skog som er etablert før 1940 og ikke flatehogd siden.
Det andre kartet viser skogareal som er etablert før 1940, og der det ikke er registrert noe inngrep i skogen siden rundt 1965. Kartet viser sannsynligheten for at skogen oppfyller disse kriteriene.
Det tredje kartet viser grad av naturskognærhet i form av sju ulike klasser. Klasse 1 er minst nær naturskog og klasse 7 er mest.
Klassene tar utgangspunkt i andel og variasjon i mengden dødved og skogens utvikling.
I Landsskogstakseringens definisjon av naturskog skal minst to av tre kriterier være oppfylt: 1) sjiktet skog, 2) det finnes trær med høy alder, og 3) det finnes død ved i ulike klasser av nedbryting. I tillegg skal skogen være minst fem dekar og ikke ha spor etter tidligere hogst.(Foto: Arne Steffenrem / NIBIO / Skogfrøverket)
Lansering av nye kart over naturskog
Tirsdag 14. januar inviterte Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet til et eget webinar om lanseringen av de nye kartene over naturskog. Resultatene fra oppdraget og videre arbeid ble lagt frem.
Prosjektleder Marius Hauglin er forsker ved NIBIO på Ås. Han forteller at de første kartene over naturskog i Norge ble utviklet ved hjelp av data fra fjernmåling. Det vil si bilder tatt fra satellitt og laserskanning fra fly. I tillegg brukes maskinlæring og modellering på datamaskin.
De nye kartene er laget som såkalte rasterkart med pikselstørrelse 16 x 16 meter slik at de passer inn i Skogressurskartet SR16. SR16 viser utbredelsen av skogen og gir detaljert informasjon om ulike skogegenskaper.
– De nye naturskogkartene beskriver potensialet for en viktig skogtilstand. Men dette er ikke synonymt med grad av naturverdi eller verneverdi, påpeker Hauglin.
Han forklarer at det finnes feilkilder i de nye kartene.
– Det kan ikke forventes at modellene og kartene som er utarbeidet, treffer i alle situasjoner. Naturskogskartene er utviklet på svært kort tid. De må derfor betraktes som førsteversjoner – og med et betydelig potensial for videreutvikling, påpeker Hauglin.
Mange rødlistede arter
Under lanseringen av de nye kartene ble forskerne berømmet for at de har fått til mye på den korte tiden de har hatt.
– Svært mange rødlistede arter er knyttet til denne typen skog. Etter vår vurdering har forskerne bidratt positivt i å forstå og definere naturskog basert på ulike parametere. Og det vil være et viktig kunnskapsgrunnlag fremover, sa seniorrådgiver i Miljødirektoratet Idunn Elisabeth Borgen Skjetne.
Slik kartene er nå, har de en «akseptabel presisjon» som del av et kunnskapsgrunnlag. Men de bør ikke brukes alene som grunnlag for beslutninger.
Illustrasjonen er hentet fra et område i Trysil i Innlandet fylke. Kartet til venstre viser en oversikt over skog som er etablert før 1940 og ikke flatehogd siden. Kartet i midten viser skog etablert før 1940, og der det ikke er registret noe inngrep av skogen siden rundt 1965. Kartet viser sannsynligheten for at skogen oppfyller disse kriteriene. Kartet til høyre viser grad av nærhet til naturskog.(Illustrasjon: NIBIO Kilden)
Landskogtakseringen
Landsskogtakseringen har overvåket skogens utvikling siden 1920-tallet. Her skaffes informasjon blant annet om skogens vekst, produksjon, stående tømmervolum, treslag, død ved og tilgjengelighet. Alle flater besøkes hvert femte år.
Skogressurskart SR16
SR16 er et skogressurskart som blir produsert både som rasterkart (SR16R) og som vektorkart (SR16V). Kartet viser utbredelsen av skogen, og gir detaljert informasjon i form av ulike skogegenskaper - som treslag og volum.
NIBIOs Marius Hauglin er en av dem som har bidratt til arbeidet.(Foto: Erling Fløistad / NIBIO)
Maskinlæring ble brukt til å lage de nye naturskogskartene. Så ble de testet mot referansedata, som for eksempel registreringer fra Landsskogtakseringens prøveflater.
Landsskogtakseringen består av 22.000 prøveflater over hele landet. Der har skogens tilstand blitt registrert hvert femte år. Norsk skogtakst er verdens eldste og har pågått siden 1919.
– Resultatene viser at kartene overordnet holder en middels god kvalitet og presisjon. Men det er forbedringspotensial, sier Hauglin.
Han forteller videre at Landsskogtakseringen i sin tid ble opprettet først og fremst for å kartlegge ressurser i skogen.
– Men siden 1990-tallet har det blitt mer oppmerksomhet om miljø og økologi. Nå registrerer Landsskogtakseringen også informasjon om for eksempel død ved, gamle trær, livsmiljøer og ikke minst naturskog.
Ifølge Landsskogtakseringen er cirka 2,5 prosent av skogen svært naturskogsnær. Rundt 40 prosent av skogarealet har liten grad av naturskogsnærhet.
I tillegg har Landsskogtakseringen økt tettheten av prøveflater i verneområder for å bedre følge utviklingen der.
Hauglin mener data fra Landsskogtakseringen har stort potensial. Man kan lage kart for naturmangfold, økologisk tilstand eller naturskognærhet.
– Dette vil også muliggjøre prognoser over den fremtidige utviklingen, sier Hauglin.
Upåvirket naturskog er en viktig referanse for økologiske prosesser og for bevaring av sjeldne arter som lavarten gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa). Her i gammel granskog i Ringsaker kommune i Innlandet.(Foto: John Yngvar Larsson / NIBIO)
