tag

Svalbardrein var nesten utryddet – nå er de over 20 000 dyr

Reinen på Svalbard var nesten utryddet ved begynnelsen av 1900-tallet. Den ble ikke fredet før det nesten var for seint. Men nå er den tilbake for fullt.

Tre konkrete råd til deg som gjerne vil hjelpe regnskogen: Støtt, boikott og stå sammen

Du kan faktisk gjøre noe for regnskogen, mener forskere.

Jaguaren unngår den nye Hydro-skogen i Amazonas

Hundretusenvis av bilder skal avsløre om jaguaren og pumaen, maurslukeren og beltedyret vender tilbake til gruveområdene som gradvis blir grønnere.

UTVALGTE STILLINGER:

Derfor gjør de unge klimaopprør

Mediene, utdanning og oppdragelse kan ha en finger med i spillet, mener forskere.

Draumeturisten er ein rik italienar

Forskarar veit no meir om draumeturisten enn dei fleste andre, etter å ha intervjua heile 5000 turistar frå heile verda.

Berekraftig næringsliv:– Ei frivillig omstilling vil gå for treigt

Kvifor tek det så lang tid å få eit berekraftig næringsliv når nesten alle bedrifter er samstemte om at det er nødvendig?

Forsker: – Dropp de skremmende klimahistoriene!

Hele 80 prosent av befolkningen kan påvirkes når det gjelder klimaendringer, så lenge vi gir dem konstruktive klimanyheter.

Det offentlige brukte 34 milliarder på miljøvern i fjor

Offentlig forvaltning brukte over 34 milliarder kroner til miljøvern i 2017. Dette er 3 prosent mer enn året før, men økningen er langt mindre enn tidligere.

Blir du redd av dystre spådommer? Slik gjør du frykten til et klimavåpen

Det er helt naturlig å bli redd når FNs klimapanel presenterer dystre spådommer om klodens fremtid. – Men frykten har også en konstruktiv energi, sier psykolog Per Espen Stoknes.

FNs klimarapport om 1,5-gradersmålet: – Det er viktig å ha et mål selv om svært få tror at det er mulig å nå det

Det sier direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret for klimaforsking. Det vil bli veldig vanskelig, for ikke å si umulig, å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Hva betyr Parisavtalens 1,5 grad?

KRONIKK: Det er sjelden en halv grad har betydd så mye for menneskeheten. 39 stater er bekymra for sin fremtid. For ni land er havnivået allerede kritisk. Nå kommer ny rapport fra FNs klimapanel.

Så konsekvensene av klimaendringer i New York

– Det gjør inntrykk å se at ekstremværet og oversvømmelsene som kommer av klimaendringer, fører til så stor skade og ødeleggelser, sier norsk havrettsforsker på omvisning i New York.

Rent vann i Glomma kommer ikke av seg selv

Vann fra landbruket som renner ut i Glomma kan forstyrre balansen i økosystemet. Men en skjør enighet mellom landbruk, kraftindustri og vannforvaltning har sikret vannkvaliteten.

Om to år blir sjampoen din miljøvennlig

Nytt forbud mot bruk av miljøgiftene siloksaner i hud- og hårpleieprodukter er nå på plass. Men forbudet trer ikke i kraft før om to år.

Så mye global oppvarming har vi i vente

Forskere kan nå gi et mer presist anslag for hvor mye varmere jorda blir.

Forskeren forteller: Lærdom fra flomhistorien

Flommerker og nedtegnelser om historiske oversvømmelser kan gjøre oss bedre til å takle store flommer i framtiden.

Forskere advarer: Dette må gjøres nå for å unngå katastrofe for menneskeheten

Bekymrede forskere gjør opp status over 25 års innsats mot rovdriften på planeten, og budskapet er klart: Verdens regjeringer må presses til å løse miljøproblemene med en gang.

Kronikk: Vi vil fortelle flere suksesshistorier om miljøet

Det er lett å tro at kampen for miljøet er en evig kamp i motvind. Men det finnes mange historier om det motsatte.

Milliarder til subsidiering av fly

Mange milliarder kroner blir hvert år brukt til offentlig subsidiering av den minst miljøvennlige måten å reise på.

Nordmenn bryr seg mindre om issmelting og ekstremvær enn andre europeere

Nordmenn er blant dem som er minst bekymret for hva klimaendringer og miljøødeleggelser kan gjøre med hav og kyst, viser en undersøkelse fra ti land.

– Vi har tjent oss rike på klimaendringer, nå må vi betale

Som rik oljenasjon bør Norge betale for skadene vi har påført andre, mener politisk filosof.

Bruker politikerne klimaforskningen som det passer dem best?

Beslutningstakere som hevder at oljeboring i Barentshavet er i tråd med beste tilgjengelige kunnskap holder folk for narr, mener forsker.

Forskere raser mot Trump

USA trekker seg fra den globale klimaavtalen og forskere verden over advarer mot konsekvensene. Men noen mener president Donald Trump kan gjøre mindre skade når han ikke lenger er med på laget.

De som kikker på småfugler har bedre mental helse

Du kan bli mindre stresset og deprimert om du kikker på småfuglene der du bor.

Slik kan norske lover bli mer miljøvennlige

Det blir ikke noe grønt skifte uten at jussen også endrer seg, mener forsker. Her er syv måter den kan bidra til bedre miljø.

Sikkerhetslagrer forskning av frykt for Trump

Amerikanske klimaforskere er redde etter klima-uttalelser fra Trump – og en spesiell henvendelse til Energidepartementet. De siste dagene har mange av dem forent seg i en lagringsdugnad.

Debattinnlegg: Omkamp om blyhagl

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) registrerer at professor Jon Martin Arnemo nok en gang forsøker å skape debatt rundt differensieringen av blyhaglforbudet. Saken er imidlertid ferdig behandlet i Stortinget, så dette blir en omkamp uten arena.

Kronikk: Blyhaglsaken – tidenes miljøpolitiske farse

Den 3. februar 2015 vedtok Stortinget med 79 mot 16 stemmer å oppheve forbudet mot blyhagl. Her er historien om hvordan lobbyister fra Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) lurte naive stortingspolitikere trill rundt.

Knust av Skottland på vindkraft

Skotsk vindkraft gir arbeidsplasser, reduksjon av klimagasser og sikker kraftforsyning. – I Norge ser vi oss blinde på kostnader, mener forsker.

Kronikk: Moteavhengigheten starter med oss selv

Klærne våre blir mindre effektive. Vi bruker stadig mer ressurser for å oppnå samme mål: Å være velkledde, skriver Tone Tobiasson og Ingun Grimstad Klepp i denne kronikken.

Planting av trær kan gi mer vann

Flere trær i tørre områder kan gi tilgang på mer vann, noe som er gode nyheter både for klimaet og millioner av verdens fattige mennesker. I tillegg gir treplanting valuta for bistandspengene.

Kronikk: Er kommunesamanslåing dårleg for miljøet?

Samanslåing vil mest sannsynleg føre til at folk må køyre lenger til skole, barnehage og jobb. Kva da med målet om å halvere utslepp av klimagassar frå transportsektoren innan 2030?

De konservative sjøfuglene

Sjøfugler liker ikke forandring. Det kan de dø av.

Debattinnlegg: Unøyaktig om genmodifisert mais

Det er en udokumentert og urimelig påstand at vi kan ta skade av å spise genmodifisert mais som er godkjent i Norge.

Kronikk: Tsjernobyl-ulykken tok Norge på senga

Vi var dårlig forberedt da de radioaktive utslippene fra Tsjernobyl-ulykken nådde Norge. Vi må ikke havne i samme situasjon igjen, skriver Hilde Elise Heldal og Lavrans Skuterud i denne kronikken.

Kronikk: - Avgiften på rødt kjøtt blir møtt med sterk motstand fra landbruket

Produksjon av rødt kjøtt bidrar til store klimagassutslipp, både i Norge og globalt. Men når Grønn skattekommisjon foreslår en avgift på rødt kjøtt for å redusere forbruket, blir det møtt med sterk motstand fra landbrukshold.

Kronikk: Utdaterte lover hemmer det grønne skiftet

Egne miljødomstoler bør kontrollere saker av betydning for miljøet.

Kronikk: Små grønne flekker eller godt vern av matjord?

Vi verner ikke matjorda godt nok. Her har Norge mye å lære fra Canada.

Klimaskeptikere med mektige venner får plass i mediene

Med pengesterke støttespillere i ryggen får klimakritiske organisasjoner budskapet sitt fram i USA. Men det er viktigere å kjenne de rette menneskene enn å ha mye penger.

Hva får vi ut av alle klimamøtene?

I mer enn 20 år har FN holdt toppmøter for å «gjøre noe» med klimaet.

Slik kan politikerne få folk til å velge klimavennlig

Oppmuntre til sykling og andre aktiviteter uten å legge vekt på at det er bra for klimaet.

Kommentar: Dommedag må utsettes

Dommedagsprofetier hjelper ikke på noe som helst, men gjør oss motløse og apatiske. Dessuten går det ikke til helvete. Noen steder går det til og med bedre enn ryktene vil ha det til,skriver Erik Tunstad.

Norge har oppfylt Kyoto-løfter etter storkjøp av klimakvoter

Norge er nå i havn med oppgjøret etter den første Kyoto-perioden. Store kvotekjøp måtte til for å nå målene – altfor store, ifølge miljøvernere.

Kommentar: Partilederdebatten som gikk i grønt

Rødt og blått ble grønt da partitopper møttes siste dag på Zerokonferansen. Men hvor sterk er evnen, og hvor dypt går viljen?

Optimistisk FN-rapport om klimautslipp

Det er fortsatt mulig å nå det globale togradersmålet, og utslippene per verdensborger kan reduseres med 8 prosent innen ti år, konkluderer en ny rapport fra FNs klimakonvensjon.

Det blir strøm nok til elbiler og elbusser

Elbilene vil ikke ta knekken på strømnettet, sier strømleverandør på Zero-konferansen. Hydrogen kan bli en viktig joker i strømkabalen.

Norges regnskogsatsing ble avgjort på rekordtid

Et rekordraskt politisk spill førte til at Jens Stoltenberg lovte årlige milliardbeløp fra Norge til regnskogbevaring på FNs klimakonferanse på Bali i 2007. To menn i miljøorganisasjoner var arkitektene bak.

Utkast til ny klimaavtale lagt fram

Et utkast til den nye klimaavtalen som skal vedtas i Paris i desember, er nå lagt fram. – Dette trenger vi, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H).

Å kutte i kortlivede klimagasser er vinn-vinn for klima og luftkvalitet

Stoffer som ozon, metan og aerosoler forsvinner fra atmosfæren fortere enn CO2, men påvirker både klima og luftkvalitet. Likevel holder dagens miljøpolitikk forurensning og klima fra hverandre.

‒ MDG er ikke gode nok på likestilling

Miljøpartiet De Grønne (MDG) har har god muligheter for få til en grønn, feministisk politikk. Men det har de ikke per i dag, mener professor.

Mindre CO2-utslipp fra USA skyldes dårlige tider

Naturgass har blitt hyllet som årsaken til at USA slipper ut mindre CO2, men historien er mer komplisert enn som så.

Stor klimagevinst med robotdrosjer

Effektiv datastyring kan bety grønn renessanse for bilen.

Slik kan satsing på miljø og klima gi et sunnere liv

Forskere gir tips til klimatiltak som kan gi verdens befolkning bedre helse.

– Norsk klimapolitikk er kunnskapsløs

Forskerne mangler ikke kunnskap om klimaendringene. Men det gjør politikerne, mener svensk professor.

Den virkelige klimaskepsisen

Redaktøren har ordet: Siv Jensen svarte ikke spesielt godt på spørsmål om klima. Men hun kunne faktisk vært skeptisk og på linje med vitenskapen samtidig.

Mer ekstrem varme og nedbør

Tre av fire ekstremt varme dager knyttes til global oppvarming i ny studie.

Bilringer er byenes fremtid

Å dele bil med naboen kan være den mest klimavennlige måten å komme seg til jobb på. Én delebil kan erstatte så mange som 13 privateide biler.

Skilsmisser er bra for miljøet – på lang sikt

Økt energiforbruk i to husholdninger oppveies av færre barnefødsler.

Avdekker svikt i internasjonalt demokrati

Verdens fattige, som blir hardest rammet av klimaendringene, blir ikke godt nok representert i internasjonale fora. - Demokratiet svikter, sier statsviter.

Hva er det de rauter om?

Forskere har prøvd å finne ut hva kalvene og kuene møer til hverandre.

– Dropp togradersmålet

Den globale gjennomsnittstemperaturen er en dårlig indikator på planetens helse. Derfor bør vi innføre bedre mål enn en maksimal temperaturstigning på to grader, mener flere forskere. Andre er dypt uenige.

Penger motiverer ikke til bedre kildesortering

DVD-spiller i plastavfallet og papirdunken full av brukte bleier. Det ble resultatet da kommune brukte økonomiske lokkemidler for å motivere folk til å kildesortere.

Kronikk: Eksperter fra hele verden skal sikre biomangfoldet

Naturpanelet ligner på klimapanelet, men har biomangfold og naturgoder som kampsak. Det skal sikre at vi fortsatt kan leve av naturen vår, skriver Gunnar Austrheim i denne kronikken.

Ozon tar livet av Indias avlinger

Bergeninger viser at mat nok til 94 millioner mennesker kan ha gått tapt i løpet av ett år.

Norden kan høste fruktene av global oppvarming

Et varmere klima kan bli tøft for landbruk, fiske og skogbruk i Norden. Men vi vil også oppleve endringer som kan gi økt bærekraft og vekst i produksjonen.

Småkryp og planter ikke med i byplanleggingen

Oslo fortettes og grøntområder forsvinner. Det biologiske mangfoldet er under hardest press.

Norsk satellitt har fått tvillingbror i rommet

AISSat-2 skal gi enda bedre oversikt over skip i nordområdene.

Gi plass til vannet i byene

Mye nedbør og høyere havnivå vil skape problemer for norske byer. Vi må tenke nytt om vannet - med gjenbruk og åpne kanaler, mener norske forskere.

Satellitt skal kartlegge CO2 i detalj

Orbiting Carbon Observatory-2 ble skutt opp 2.juli. Den skal gi forskerne et mye skarpere og ferskere oppdatert bilde av den viktige klimagassen.

- Jussen kan gi oss bærekraftig utvikling

Når sosiale og økonomiske interesser skal veies mot hverandre i retten, må de ikke gå på bekostning av det svakeste leddet – miljøet, mener jussprofessor.

Brasils bakrus ligger i vannet

Fotball-VM i Brasil er en fest. Men i byen Manaus, som er vert for fire gruppespillkamper i VM, viser analyser av avløpsvannet at dagen derpå blir tung for brasilianerne.

Kamuflerer nordmenns karbonutslipp

Norske husholdningers karbonfotavtrykk er langt større enn tidligere antatt. Det er fordi varer og tjenester som er importert ikke regnes med. – Vi kan si at politikere faktisk lyver når de hevder at karbonutslippene er på vei ned, sier forsker.

Flyreiser er verst for klimaet i fremtiden

Engangsavgiften på nye biler har kuttet utslippene med 40 prosent siden 2006. Fly- og godstransporten byr på store utfordringer i fremtiden.

Politikernes miljøargumenter gjennom tidene

Siden 1945 har miljøpolitikken på Stortinget endret seg en god del. Men fortsatt er argumentasjonen preget av at miljøet skal være til nytte for oss mennesker.

Derfor er Tyskland best på solenergi

I dag er en rekke land avhengige av import av fossil energi fra ustabile regimer. Behovet for sikrere leveranser kan forklare mye av overgangen til fornybar energi, produsert i hjemlandet.