Tirsdag var regjeringens stortingsmelding om dyrevelferd oppe til diskusjon i Stortinget. I dag skal den stemmes over.

Det er 20 år siden forrige gang det ble laget en slik melding, som vil legge føringer for arbeidet med dyrevelferd framover. 

 – Regjeringen har brukt tre år på å legge fram denne meldingen for Stortinget. Men de kommer bare med forslag til nye utredninger. Hvor mye mer kunnskap trenger de for å faktisk gjøre noe? spør Ingvild Wetrhus Thorsvik fra Venstre. 

– Det sier seg selv at det er mangel på vilje, sier hun til forskning.no.

De siste tre årene har universiteter, forskningsinstitutter, bonde- og avlsorganisasjoner, veterinærer og dyrevernere kommet med til sammen 100 innspill.

Forskere som forskning.no har snakket med, mener stortingsmeldingen er både vag og uforpliktende. En av dem går så langt som å si at dyr i Norge hadde hatt det bedre uten den nye dyrevelferdsmeldingen.

Dyrevelferd i verdenstoppen

Regjeringen mener de vil sette Norge i verdenstoppen.

– Vi er opptatt av å sette dyrevelferden høyt på dagsorden, sa mat- og landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) på stortingsmøtet 8. april.

Flere av politikerne fra opposisjonen var derimot skuffet over det de mente var regjeringens manglende ambisjoner og lite konkrete krav.

– Arbeiderpartiet hadde en gyllen mulighet til å legge inn nye forslag etter at Senterpartiet gikk ut av regjering - om de var uenige med dem. Det har de nesten ikke gjort. Så det er åpenbart at Arbeiderpartiet er like dårlig på dyrevelferd som det Senterpartiet er, sier Thorsvik til forskning.no.

Nok kunnskap, mer handling

Thorsvik mener regjeringen har prioritert hensynet til næringen og deres økonomiske interesser.

– For det er vel ikke fordi de liker at dyr har det vondt? spør hun.

Senterpartiet er mer tilfreds.

– Vi mener at meldingen legger grunnlag for videre styrking av den gode norske dyrevelferden, sa stortingsrepresentant Nils T. Bjørke fra talerstolen.

– Vi skal være stolte av at vi har lang tradisjon for godt samarbeid mellom næringene, myndighetene og fagmiljøene, sa han. 

Kari Elisabeth Kaski fra SV mener at økt dyrevelferd må skje i kombinasjon med høyere inntekter for norske bønder.

– Det må være vilje til å finansiere investeringene som trengs. Velferd for bonden henger sammen med velferd for dyrene, sa hun på møtet.

Bekymret for grisen

Forskning.no har i en artikkelserie sett på hvordan husdyrene i Norge har det innenfor dagens regelverk. Forskningen viser at dyrene har mange utfordringer, særlig gris, kylling og laks.

Arbeiderpartiet er bekymret for grisen.

– Det må tiltak på plass som sikrer bedre forhold for grisen. Vi støtter behovet for økt areal, mykt underlag og mer miljøberikelse. Samtidig må tiltakene være kunnskapsbaserte og gjennomførbare, sa Rune Støstad (Ap) på talerstolen.

Derfor vil regjeringen sette i gang en utredning.

Men denne kunnskapen er allerede på plass, mener professor Espen Gamlund ved Universitetet i Bergen. Han har sagt til forskning.no at regjeringen lukker ørene for forskning på dyr.

– Vi vet at griser trenger vesentlig mer plass for å ha et godt liv og at trange betongbinger ikke er dem verdig, sa Gamlund, som er medlem av Rådet for dyreetikk.

Regjeringen foreslår ett konkret tiltak for griser. Det er en innskjerping av et forbud som har vært i 25 år, nemlig å fiksere griser. Det betyr å spenne dem fast mellom metallgjerder når de skal føde. Dagens lov tillater unntak for urolige purker. Nå har regjeringen foreslått totalforbud innen ti år.

Stortinget er mer utålmodig, og det er flertall for et vedtak om å forby all fiksering innen utgangen av 2027.

Større plass til å føde

Det er også flertall på Stortinget for krav om større fødebinger for svin.

I dag er kravet til disse bingene seks kvadratmeter. Purkene veier opptil 300 kilo og holder styr på opptil 16 unger.

Stortinget ligger an til å vedta at fødebingen skal være minst 7,5 kvadratmeter.

Inger Lise Andersen, professor på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), synes dette er bra. Men hun synes det er synd at de ikke øker arealkravet for slaktegris, som er én kvadratmeter. 

Andersen mener kravet i hvert fall bør være 1,3 meter.

– Økning fra én til 1,5 kvadratmeter blir nok vurdert for dyrt, sier hun til forskning.no.

Ett nytt tiltak for storfe

I dag kan nyfødte kalver settes alene på bås i opptil fire uker. Regjeringen foreslår en maksgrense på to uker. 

For 20 år siden vedtok Stortinget at alle kyr skal over i løsdrift fra 2034. Regjeringen vil fortsatt dette. 

Fremskrittspartiet er derimot uenig i at alle skal over til løsdrift.

– To tredeler av gårdene er alt bygd om til løsdrift. La den siste tredelen fortsette med båsdrift. Slik unngår vi massenedleggelser. Dessuten kan dyrevelferden være dårligere når kuene går sammen, med mobbing og smittefare, sier Bengt Rune Strifeldt fra Frp til forskning.no.

Forslaget fra Frp vil ikke få flertall.

Følger med på kjøttbransjen

I debatten på Stortinget ble regjeringen kritisert for å bare følge med på hva kjøttbransjen gjør fremfor å komme med egne tiltak.

Det gjelder for eksempel avliving av 3,5 millioner nyklekkede hanekyllinger i året. Her vil regjeringen følge med på næringens satsning på kjønnssortering av egg. Det gjelder også kyllingenes helseskadelige vekst. Regjeringen vil følge med på kyllingprodusentenes omlegging til kyllinger som vokser saktere.

Kari Elisabeth Kaski fra SV synes dette er for svakt:

– Hva var poenget med dyrevelferdsmeldingen? For hvis det bare handler om å slå fast det kyllingprodusentene allerede gjør, trengs det da politikk? spurte hun fra talerstolen.

Et forslag fra Venstre, SV, Rødt og MDG om å sette en sluttdato for hurtigvoksende kyllinger vil ikke få flertall, ifølge stortingsdebatten tirsdag.

Dagslys for kyllinger

Derimot vil regjeringen innføre krav om at alle nye kyllinghus skal bygges med vinduer, slik at fuglene får naturlig lys.

Dette kravet ligger an til å bli skjerpet av Stortinget. Det er flertall for at også eksisterende kyllinghus skal ha naturlig lys, men at det kan erstattes med kunstig lys med dagslysspekter.

Regjeringen vil også kreve at verpehønene får miljøberikelse, det vil si strø til bading, ting å hakke på, klatre i og leke med. Dette er også allerede innført hos mange produsenter.

Regjeringen vil forby nye hønsehus med miljøbur, det vil si store bur med flere høner. Eksisterende miljøbur skal fases ut.

I dag er det bare en håndfull gårder igjen med slike bur, så et forbud vil ha liten effekt, ifølge Cecilie Mejdell, forsker på Veterinærinstituttet.

– Lite forpliktende

Den høye dødeligheten hos oppdrettslaks har vakt stor oppmerksomhet. I fjor døde 15 prosent av alle laks i merdene, det vil si 58 millioner laks.

Regjeringen har satt som mål å få dødeligheten ned til 5 prosent. 

– Målsettingen skal nås gjennom systematisk arbeid og målrettede tiltak, men det vil ta tid, sa fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) på Stortinget. 

Dette er for lite konkret, ifølge forskere og opposisjonspolitikere.

– Bak dødelighetstallene skjuler det seg en dyretragedie i industriell skala. Laksenæringen driver med dyreplageri, har Trygve Poppe sagt til forskning.no. Han er tidligere professor på Norges veterinærhøgskole og ekspert på fiskehelse. 

Poppe mener regjeringens mål er lite forpliktende.

Et forslag fra SV, Rødt og MDG om å sette inn økonomiske sanksjoner for oppdrettere som har høyere dødelighet enn 5 prosent, vil ikke få flertall.

LES OGSÅ

– Det mørkeste kapittelet i norsk husdyrbruks historie

Det er forbudt å skade husdyr, unntatt når det er lovlig

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på