For 50 år siden travet noen geiter ut av et fjøs i Sogn. Siden har de gått fritt rundt i naturreservatet Kvist i Høyanger kommune. Ingen vet hvor mange som ble sluppet ut eller hvor mange de er nå. Det kan være 50 eller 100.

De klarer seg selv. Om vinteren får de litt fôr, men ellers er de sky og holder seg unna folk.

Mattilsynet bestemte i 2022 at dyrene skal avlives. Senere har de åpnet for at geitene kan selges eller gis bort. 

I 2017 overtok dagens eier gården der geitene opprinnelig bodde. Da ble han også formelt eier av geitene og fikk vedtaket fra Mattilsynet i fanget.

Mange har engasjert seg i saken. Facebook-gruppen «La geitene leve» har 18.000 følgere. Om to uker skal et forslag fra Rødt opp på Stortinget om å stanse avlivingen og finne en minnelig løsning. For et par år siden var det Høyre som stilte spørsmål til landbruksministeren om saken.

Bryter en rekke lovparagrafer

Mattilsynet ser ikke på geitene som ville, men som husdyr. Dermed bryter de alle mulige regler.

Vedtaket lister opp en rekke brudd på dyrevelferdsloven og forskriften for småfe: Geitene er ikke tamme nok til å bli stelt, eier vet ikke hvor mange eller gamle de er. De får ikke nok tilsyn eller vern mot rovdyr, sykdom og skader. De er ikke merket og har ikke noe oppholdsrom. De blir ikke fôret, men finner mat selv.

Under en inspeksjon observerte likevel Mattilsynet at «alle dyrene som vi observerte så ut til å være friske. Vi så ikke dyr som var tydelig avmagret, og de hadde god pels».

Ville, forvillede eller husdyr?

Om geitene er ville eller husdyr, er en av konfliktlinjene i saken.

Tormod Ådnøy er pensjonert forsker på småfe fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

Han er kritisk til Mattilsynets vedtak.

– Hvis de fortsatt regnes som husdyr, kan regler være brutt. Men disse geitene har vært ville i mange, mange år. Jeg synes at Mattilsynet er veldig firkantet. Det er lite rom for skjønn, sier Ådnøy.

Nina Svartedal er seniorrådgiver på Norsk genressursenter ved Nibio. 

Hun vil ikke kalle geitene på Kvist ville.

– De er ikke ville, men forvillet. Naturmangfoldloven definerer at domestiserte arter ikke kan bli ville selv om de rømmer eller går fritt i mange år, sier Svartedal til forskning.no.

Dårlig velferd eller tilpasset naturen?

Svartedal peker på at det er forskjell på husdyr og villdyr, og at det skal være bedre å være husdyr.

– Om det blir greit at husdyr blir ville, så kan vi som har husdyr, bare slippe dyrene våre ut i skogen, slutte å se til dem og la dem gå for lut og kaldt vann. Da vil folk kanskje se at dette ikke er god dyrevelferd, sier hun.

Veterinær Nils Reither, som har engasjert seg i saken, påpeker at dyrevelferdsloven åpner for å sette ut husdyr i det fri. I en paragraf heter det at husdyr kan settes ut i naturen for å bli viltlevende når de har gode muligheter for å tilpasse seg og overleve i det nye miljøet.

Etter så mange år mener han at geitene og naturen de går i, har tilpasset seg hverandre.

Reither har undersøkt muligheten for selv å overta flokken. Eieren var villig til å selge, men det lot seg ikke gjøre.

– For å opprettholde Mattilsynets krav til dyrehold av disse geitene, må man bo der. Jeg bor i Bergen, så det ble for vanskelig, sier Reither til forskning.no.

Alvorlig innavl?

Mattilsynet skriver i sitt vedtak at geitene har blitt sterkt innavlet, noe som er negativt for helsa og velferden til dyrene.

Forskere er ikke enige om hvor alvorlig dette er.

Norske geiter er i et nasjonalt avlsprogram der genetisk variasjon er sikret. Derfor er innavl på geiter et ukjent problem. 

Tormod Ådnøy, som har forsket på avl, sier at Mattilsynet teknisk sett har rett i at innavl kan føre til problemer.

– Men det må være mange eksempler med denne type innavlsproblematikk med ville dyr når det er en liten populasjon som er relativt isolert, sier Ådnøy. 

I mangel av norske studier på innavl på geiter understreker han at dette er mer synsing enn faglig begrunnet. 

Han har et forslag.

– En geitebukk løser problemet

– En løsning kan ganske enkelt være å få tak i en geitebukk fra et annet sted og slippe den inn flokken. Da kan du har du løst innavlsproblemet veldig raskt, sier Ådnøy.

Veterinær Reither betviler at innavl er et reelt problem blant geitene på Kvist:

– Det er stor variasjon i utseendet deres. De er ikke like i det hele tatt. Det ville de vært om det var mye innavl, sier han.

Forsker Raïssa de Boer ved Universitetet i Lund har gått gjennom 40 år med forskning og 139 studier om innavl blant dyr. Konklusjonen var at innavl ikke alltid er negativt – og at det i noen tilfeller kan være fordelaktig.

Langvarig innavl kan føre til helseproblemer som lavere fruktbarhet og svekket immunforsvar. Men det varierer veldig mellom arter og individer og påvirkes av mange faktorer. 

– Jeg mener innavl bare bør være en avgjørende faktor for disse geitenes fremtid hvis det finnes konkrete bevis på negative effekter, skriver de Boer i en epost til forskning.no. 

Hun etterlyser en grundig undersøkelse for å finne ut om geitene på Kvist faktisk har problemer på grunn av innavl. 

En slik undersøkelse har ikke Mattilsynet gjort.

– Innavl er risikoadferd

Nina Svartedal fra Nibio avviser at noen arter takler innavl bedre enn andre.

– Det er en myte. Innavl er risikoadferd. Det går bra i noen flokker, mens det går dårlig i andre flokker, sier hun.

Innavl fører ikke til brå død. Det kan tilsynelatende gå bra lenge, men så oppstår problemer med for eksempel dårlig sæd, svak løpetid, misdannelser, sjukdommer og avkom som er svake, ifølge Svartedal.

Vil ta vare på genene

Fordi geitene på Kvist har gått for seg selv i så mange år, ønsker Norsk genressurssenter å ta vare på genmaterialet deres. Men det har ikke vært mulig å få tatt DNA-prøver av de viltgående geitene.

– Men nå har det dukket opp en løsning, forteller Svartedal.

En lokal bonde har fanget ni geitekillinger. Noen av dem var bare en uke gammel, svake og sultne. Andre hadde kanskje klart seg i det fri, forteller Svartedal.

– Vi vet ikke om de var svake på grunn av innavl, om det var dårlig ernæring hos mor eller om det bare var at det var kaldt. Men alle faktorer samlet sett gjør at disse dyrene ikke har det godt. Slik skal ikke husdyr ha det, sier hun.

Nå er det sendt søknad til Statsforvalteren i Vestland om å få sekvensert DNA-prøver av de ni kjeene.

Hun forteller at planen nå er å ta vare på de ni kjeene, mens resten av geitene skal skytes til høsten.

Ville geiter

Geitene på Kvist er ikke de eneste som går fritt i Norge. På to øyer i Møre og Romsdal, Skorpa og Sandsøya, har geiter levd som ville siden 1950-tallet. Mattilsynet fattet også vedtak om avliving av disse flokkene.

Norsk genressurssenter ba Mattilsynet i 2019 om å ikke ta livet av geitene. De foreslo at det heller skulle lages en forvaltningsplan for de to flokkene. Dette gikk Mattilsynet med på, og planen er underveis.

Nina Svartedal vedgår at Norsk genressurssenter har forholdt seg forskjellig til de forvillede geitene i Møre og Romsdal og de på Kvist.

– Jeg må innrømme at da jeg begynte å jobbe med forvillede geiter for 20 år siden, mente jeg at siden de hadde gått der så lenge og det gikk så bra med dem, burde de få fortsette med det. Men jo mer jeg har lært om dem, har jeg forstått at Mattilsynet har gjort en riktig vurdering, sier Svartedal.

Hun tror ikke dyrevelferden i flokkene i Møre og Romsdag er så mye bedre enn på Kvist.

– Mattilsynets vedtak om sanering av også disse to flokkene bør nok effektueres, sier Svartedal.

En del av naturen?

Det finnes villgeiter også i andre europeiske land. De lever i fjellene i Skottland, Irland og Romania. I Spania og Kroatia lever villgeiter på øyer.

Noen steder er villgeitene et problem fordi de blander seg med tamgeiter og beiter hardt på landskapet. Andre steder har geitene gjennom århundrene blitt en naturlig del av dyrelivet.

Kvist ble naturreservat i 2019, det vil si lenge etter at geitene bosatte seg der. Naturreservat er den strengeste formen for vern av et område. Både dyr, fugler og naturen er totalfredet.

– Hva skjer når de fjerner geitene som har vært der i mange tiår? Hele biotopen vil bli endret. Det er også et perspektiv, sier Nils Reither.

Tøft liv som villdyr

Nina Svartedal mener livet på Kvist kan være farlig for geitene.

– Geitene på Kvist vekker følelser hos folk, fordi de ser bilder der de beiter rolig i solskinnet. Men ørnene lever godt av kjeene, og de krysser en trafikkert vei, sier Svartedal.

Nils Reither mener det er mulig å sette ned fartsgrensen og sette fartsdumper i veien.

Han er mindre bekymret for rovdyr, som rev og ørn.

– Alle ville dyreflokker har et veldig frafall av de minste ungene. Skjebnen til ville dyr kan være grusom. Det kan man bekymre seg for, eller velge å la være. Denne bestanden av geiter har holdt seg noenlunde jevn i alle år. Det tyder på at de klarer seg, sier Reither.

LES OGSÅ

Dette er dyrene vi kaster, men som kunne blitt mat

Hvordan står det til med dyrevelferden til sauen og geita?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på