Folk flest i Norge vil spise kjøtt. Og de vil spise kjøtt fra dyr som har hatt det forholdsvis bra. Vi aksepterer kanskje at en kylling eller en gris ikke har hatt det like bra som hundene våre eller frittlevende fugler i skogen. Men ingen ønsker at de skal oppleve unødvendig lidelse. 

Norske bønder er opptatt av dyrevelferd, og det må vi også anta at norske politikere er.

Siden høsten 2024 har forskning.no gått gjennom forskningen på hvordan dyrene vi spiser, har det. Vi er ikke ferdige, men så langt har vi dokumentert helsen og velferden til svin, kyr, kylling, laks, sau og geit. Dette er noen av dyrene som i størst grad havner på norske middagsbord.

LES OGSÅ:

Her er tipsene til deg som vil spise kjøtt fra dyr som har hatt det best mulig

Dyrevelferdspolitikken skuffer

Vi har pekt på mange problemer rundt velferden til disse dyrene. Og kunnskapen om hva dyr trenger for å ha det bra har økt kraftig siden forrige gang myndighetene vurderte rammene for dyrevelferden i Norge i 2009. Da lå det et håp i det som skal bli den nye dyrevelferdspolitikken for husdyrhold i Norge: Stortingsmeldingen «Dyrevelferd». Den ble isteden en solid skuffelse, ifølge forskere forskning.no har snakket med.

Meldingen er forsinket med halvannet år. Det har vært hele tre innspillsrunder der blant annet forskningsinstitusjonene har dokumentert mangler i dyrevelferden. Det har gitt forventninger til at det skulle komme gode forbedringer og tiltak. Hva skjedde så?

Kastet ut dyrevelferden med søpla før jul

Når myndighetene ønsker å begrave en sak, er det kjent at de offentliggjør den en fredag. Det kalles gjerne «ta ut søpla-fredag». Dyrevelferdsmeldingen ble offentliggjort på alle ta-ut-søpla-fredagers oldemor: Fredag 20. desember. En fredag der Norge er mer opptatt med siste ribbe-innkjøpet enn å bry seg om stortingsmeldinger om ribbas helse før den havner på julebordet.

Nå skyldes kanskje datoen hastverk for å få den ut innen 2024 var over, men det hviler symboltungt over meldingen at den ble glemt i julestria. Konsekvensen er at saken forsvant fra nyhetsdekningen.

Lovfester det som allerede er praksis

Målene som fastslås i meldingen, er gode – «Norge skal ha en dyrevelferd i verdenstoppen», men politikken for å nå dem er svake.

Et viktig grunnprinsipp for god dyrevelferd er at dyrene får leve mest mulig naturlige liv, selv om situasjonen de lever i er på menneskers premisser og til våre formål. Det innebærer at de har plass nok til å bevege seg, at de får uttrykke instinktiv atferd, at de får føde relativt normalt, at de får vokse opp uten lidelser, og at slakten ikke medfører mer lidelse enn det som må til for å drepe et dyr.

Så hva bringer meldingen av nye krav og tiltak? Knapt noe. Det som er lett å gjennomføre, som kanskje allerede er vanlig praksis, signerer regjeringen på at skal bli regler. Det som får økonomiske konsekvenser, blir ignorert.

Kyrne på bås fram til 2034

Ta kyrene: Norske forskere peker på at melkekyrne i stor grad holdes på måter som bryter med dyrenes mulighet til å leve ut sin naturlige atferd. Kuer på bås bindes, nyfødte kalver står alene i trange bokser, mor og kalv skilles fra hverandre ved fødselen, og kalvene nektes melk fra moren.

Det er fra før lovbestemt at alle norske fjøs skal over til løsdrift, sånn at kyrne kan gå friere rundt, men ikke før i 2034. Stortingsmeldingen gjør ingenting for å skynde på den prosessen.

LES OGSÅ:

Folk tror at melkekua har det så bra. Stemmer det?

At kalvene står alene i bokser er det mer vilje til å gjøre noe med. I dag er det krav om at de skal få stå sammen med andre kalver fra de er åtte uker. Forskningen viser at mange bønder uansett lar dem gå sammen lenge før det, fra to uker etter fødsel. Det blir også det nye kravet fra regjeringen. 

Prioriterer det som ikke koster noe

Begrunnelse: Tiltaket vurderes å ha høy grad av gjennomførbarhet, uten betydelige investeringskostnader. Likevel vil regjeringen ha mulighet for unntak frem til 2034. Noe annet kan jo ha kostnader.

Når det kommer til å skille kalvene fra mødrene like etter fødsel, skjer det heller ikke stort.

Veterinærinstituttet dokumenterer at det fører til at kalvene ikke får i seg nok mat, og derfor sulter. Likevel konkluderer stortingsmeldingen med at det ikke skal gjøres noe med dette: «Det foreslås ikke konkrete tiltak som vil ha økonomiske konsekvenser.»

Hva skal man si? Det er feigt og veikt.

Prisen for grisen

Er det mer håp for grisene? Ett av temaene dyrevelferdsmeldingen tar opp er fiksering av purker i fødebingen – at de spennes fast så de ikke får lagt seg ned eller beveget seg fritt. Det er egentlig forbudt å, men det er et unntak som fortsatt brukes. Regjeringen foreslår et totalforbud, men ikke før om 10 år.

Et annet av de viktigste spørsmålene for grisene om de får nok plass. Som Veterinærinstituttet spør i ett av sine høringsinnspill: «Er et minstekrav på 1 m2 areal per slaktegris med vekt over 110 kg godt nok i dag? Bør alle griser ha mulighet til å komme utendørs?»

LES OGSÅ:

Sol og frisk luft er viktig for grisen, mener bonden. Så hvorfor bor bare 1 prosent av norske griser ute?

Regjeringen svarer ikke på noe av dette. Årsak: «kostnadene går vesentlig opp dersom man må investere i nye og større bygninger.» Regjeringen foreslår derfor kun å utrede hva man kan gjøre.

Det er vanskelig å se det som annet enn veikt.

Regjeringen skal «følge med»

Kyllingene, da? Det er velkjent at norske kyllinger har mange helseproblemer. Vi bruker i utstrakt grad en kyllingrase som vokser så fort at en stor andel får problemer med hjertet og beina. 

Her kommer regjeringen med ingenting. Regjeringen foreslår å «følge med på bransjens planlagte omlegging til mindre hurtigvoksende slaktekyllinghybrider og vurdere strengere regulering dersom ikke omleggingen gjennomføres som planlagt.»

Regjeringen kommer riktignok med noen krav, som handler om å gi fuglene såkalte miljøberikelser. Det vil si naturlig lys og noe å sparke og rote i. Kravene til lys gjelder kun for nye bygg. Og det meste av de andre kravene er ting bøndene allerede driver med. Altså: kravene kommer kun når det ikke fører kostnader med seg. Veikt det også.

Mål, men ingen krav for laksedødelighet

Det er flere dyr å ta tak i, men jeg vil avslutte med vårt nasjonalklenodium, den sølvblanke laksen. Dødeligheten blant norsk oppdrettslaks er under enhver kritikk.17 prosent av laksen døde før de var klare til å bli slaktet i 2023. Det er 100 millioner fisk. Og mye av fisken som slaktes, har vært så syk at det syns på skinnet. Derfor må den etterbehandles før den selges som mat. Tips: Skal du kjøpe laks, kjøp den som har skinnet på.

Her kunne regjeringen satt foten ned og satt strenge krav. For eksempel en maksgrense på andel døde fisk før det får alvorlige konsekvenser for næringen og oppdrettsfirmaene. Men nei, det kommer som et fremtidig mål. «Det skal være en målsetning å få dødeligheten ned mot fem prosent for alle fiskearter i akvakultur. Målsetningen skal nås gjennom systematisk arbeid og målrettede tiltak.» Feigt. Veikt.

LES OGSÅ:

Derfor bør du kjøpe hel laks i stedet for filet, ifølge forsker

Bonden havner i en skvis

Stortingsmeldingen om dyrevelferd bør tas tak i av Stortinget slik at den ikke preges så til de grader av den regjeringen som har jobbet den fram. For regjeringen vil ikke ta de økonomiske konsekvensene av at dyrene skal få det bedre. 

Bønder vil ha bedring, men det har en pris som bonden ikke har råd til. Derfor er kravene som foreslås, de som medfører minimale kostnader for bonden. Og der det er kostnader, skyves kravene ut i uendeligheten gjennom å kalle det mål eller utsette det for utredninger.

Den manglende villigheten til å finansiere tiltakene som hjelper, setter bonden i en skvis. De har ikke råd til tiltakene, og det som ofres er dyrevelferden.

Folk kan miste tiltroen til norskprodusert mat

Problemet er størst for dyrene. Men dette er også et problem for politikerne. De gjør faktisk det motsatte av hva folk vil. Folk er villige til å betale mer for kjøtt fra dyr som har hatt det bra. Folk ønsker ikke å spise dyr som har gjennomgått for store lidelser. Politikerne vet det, da må de også gjøre noe med det. 

En risiko er at folk slutter å ha tiltro til norske bønder og norskprodusert mat. Det ønsker ingen, aller minst Senterpartiet, må vi tro. Men da må også Senterpartiet ta dyrenes parti, og Arbeiderpartiet må være villig til å ta regningen.

Så langt virker gapet mellom visjonene og kunnskapen som er forsket fram om dyrs velferd, og gjennomføringsviljen hos politikerne, å være for stort. Vi vil at dyrene skal få gå fritt, men regjeringen står fastbundet i fjøset.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på