– Det er ganske store forskjeller på hurtigvoksende og saktevoksende kyllinger, sier forsker Merete Forseth til forskning.no.

I doktorgradsprosjektet ved NMBU sitt fant hun ut at den saktevoksende rasen Hubbard er mer robust og har bedre helse enn den hurtigvoksende Ross 308. 

Den var sjeldnere syk, hadde lavere dødelighet og fikk færre sår under føttene.

Likevel vil ikke regjeringen forby den hurtigvoksende kyllingen.

I Stortinget tirsdag 8. april sa landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) at næringen uansett er i gang med å fase ut denne kyllingen.

– Jeg har tro på at næringen kommer til å lykkes med dette, sa Sandtrøen.

Mange ønsker seg en slutt på Ross 308

Ikke alle mener vi kan stole på at næringen ordner opp.

Et mindretall av partiene på Stortinget vil derfor ha en sluttdato for bruken av hurtigvoksende kyllinger.

Det er Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne som ønsker seg dette.

Det ble ikke vedtatt da Stortinget stemte over dette 10. april.

Hva sier forskningen?

I 2021 gjorde britiske forskere en studie på forskjellen mellom saktevoksende og hurtigvoksende kylling. 

De så i likhet med Forseth at kyllingene fra Hubbard-rasen hadde lavere dødelighet og bedre beinhelse. I tillegg hadde de tettere fjørdrakt, de brukte omgivelsene sine mer og både lekte og vaglet mer enn Ross 308.

Randi Oppermann Moe er professor i dyrevelferd på Veterinærhøyskolen NMBU. Hun forteller at både eksperimentelle forsøk og feltforsøk på gårder tyder på at det å vokse saktere, har en positiv effekt på kyllingens helse og velferd.

Hun mener likevel at å bytte fra hurtigvoksende til saktevoksende kylling ikke vil løse alle problemer.

Bonden er viktig

Det handler vel så mye om gårdbrukeren.

– Gårdbrukeren må være flink til det hun eller han holder på med. Den daglige driften har mye å si, ifølge Moe.

– En dyktig gårdbruker kan ha god velferd hos kyllingene sine uansett hva slags type det er.

I tillegg er miljøberikelsene viktige. 

Det kan for eksempel være klatreramper som kyllingen får gå opp og flakse ned igjen fra, torv som de kan bade i og høy de kan rote i.

– Det må være ting som kyllingene opplever som relevante, slik at de får gjøre det det de er skapt til, nemlig utføre naturlig adferd, sier Moe.

Brukte 18 måneder på omleggingen

Merete Forseth er også veterinær og fagsjef for dyrevelferd i kyllingprodusenten Norsk Kylling, som er eid av REMA 1000. Hun forteller at det er få rent produksjonsmessige utfordringer ved å legge om fra hurtigvoksende til saktevoksende kyllinger.

Men én av dem kan være at saktevoksende kyllinger trenger større plass. Det er fordi de bruker lengre tid på å bli store nok.

– Men dersom man lar kyllingene leve enda lenger, og de vokser seg enda større, vil dette veie opp for mye av arealbehovet siden man får mer kjøtt fra hver kylling, sier Forseth.

Dette kan man ikke gjøre på samme måte med Ross 308, siden kyllingene da vil få store helseproblemer, spesielt hjerte- og beinlidelser.

En annen utfordring kan være fôrforbruket, ifølge Forseth. Et litt lengre liv betyr også litt mer mat. 

– Hos Hubbard er imidlertid fôrforbruket hos foreldredyrene en god del lavere enn hos Ross, så dette veier opp for mye av det økte forbruket blant slaktekyllingene, sier hun.

Har byttet kyllingtype

Norsk Kylling har allerede lagt om fra hurtigvoksende til saktevoksende kylling.

 De brukte omtrent 18 måneder på omleggingen, ifølge Merete Forseth.

– Dette gjorde vi tilbake i 2017, da vi allerede på den tiden innså hvor mye bedre dyrevelferd saktevoksende kylling har, sier hun.

– Vi håper næringen nå tar ansvar og endrer til saktevoksende kylling så raskt som mulig. 

Disse har fortsatt Ross

Flere norske produsenter har gått over til Hubbard, men det er fremdeles mange som har Ross 308.

Dette gjelder både Prior, Nortura og Den Stolte Hane. Noen av dem har saktevoksende kyllinger i tillegg. 

Samtlige skriver på nettsidene sine at de skal fase ut bruken av Ross 308.

Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne lurer på hvorfor regjeringen ikke bare gjennomfører overgangen fra hurtigvoksende kylling.

– Norsk kylling har på halvannet år gått fra å være hurtigvoksende til mer saktevoksende. De tjener penger på det, og de sparer klimagassutslipp. Hva er årsaken til at regjeringen ikke bare gjennomfører overgangen fra hurtigvoksende kylling, når vi vet at det går an? spurte han mat- og landbruksminister Sandtrøen.

Landbruksministeren svarte Hansson slik:

– Ofte er det slik at i det norske samfunnet, med samarbeid mellom myndigheter og næringer, er det mulig å få til ting på frivillig basis som også bedrer dyrevelferden og sikrer produksjonen videre i Norge.

– Jeg har veldig tro på at næringen kommer til å lykkes med dette, og det er et initiativ som jeg støtter opp om,  sa Sandtrøen.

LES OGSÅ

Disse norske hønene går sultne en stor del av livet

Fra jungelhøne til superkylling: Slik har avl forandret husdyra våre

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på