Når oppdrettslaksen blir slaktet, blir den hovedsakelig sortert som superior eller produksjonsfisk.

Superior er den beste fisken, altså den som er friskest og uten skavanker.

Produksjonsfisken har enten sår, skader og misdannelser som gjør at den ikke kan selges som superior. Da blir den heller til oppstykkede laksefileter, laksekaker, lakseburgere og andre fiskeprodukter.

– Felles for en stor andel av fisken som bli nedklassifisert til produksjonsfisk, er at de før avliving har hatt nedsatt dyrevelferd, sier Torfinn Moldal, forsker ved Veterinærinstituttet.

Han deltok på lanseringen av Fiskehelserapporten 2024 tirsdag 11. mars.

I 2024 var 80,6 prosent av fisken superior.

– Dette er det laveste tallet siden 2017 og en markant forverring siden 2023, sier Moldal.

– Grovt regnet vil det si at hver femte laks som slaktes, bli nedklassifisert.

Lakselus gir svakere fisk

Den viktigste årsaken til nedklassifisering av laks var sår og skader. Dette får fisken av behandling mot lakselus.

Lakselus er fortsatt den største utfordringen for norsk oppdrett, ifølge rapporten. Den spiser fiskens slim, hud og blod. Men selv om lusa plager fisken, er det behandlingen mot den som er verst for laksen.

Behandlingen går enten ut på at fisken blir lagt i varmt vann for å drepe lusa, men som også gir fisken sterke smerter, eller den blir børstet eller spylt for å fjerne lusa. Det siste skader huden på laksen, slik at den får små rifter og sår. 

Disse sårene kan bli infisert av bakterier. Det gjør fisken svakere, og den får synlige skader, noe som gjør at den nedklassifiseres til produksjonsfisk når den slaktes.

Bitte litt mindre dødelighet

Det døde litt færre oppdrettslaks i fjor enn året før. Nedgangen er på litt over én prosent.

– Dette er et positivt tegn, sa statssekretær Even Sagebakken i Fiskeri og næringsdepartementet på lanseringen av Fiskehelserapporten.

– Men vi er nok alle klar over at det er et langt lerret å bleke, og vi har en lang vei å gå, sier han.

Det er nemlig fortsatt alvorlige helse- og velferdsutfordringer innen norsk lakseoppdrett, ifølge den årlige rapporten.

Den gjennomsnittlige dødeligheten er nå 15,4 prosent, noe som er langt høyere enn regjeringens mål om fem prosent.

Infeksjonssykdommer og skader etter lusebehandling var hovedårsaker til dødelighet hos norsk oppdrettslaks.

– Skader fra lusebehandlinger, sårproblematikk og gjellesykdom er de største utfordringene. Vi ser imidlertid en positiv utvikling for flere virussykdommer, sier fungerende avdelingsdirektør Ingunn Sommerset til NTB.

Peker på svakheter

Det er de ansatte på slakteriene som melder inn antall produksjonsfisk og antall superiorfisk til Mattilsynt.

Tallene i Fiskehelserapporten er basert på disse slaktemeldingene.

Forskerne påpeker en del svakheter ved dette systemet i rapporten.

«Selv om disse slaktemeldingene gir en overordnet oversikt over status for slaktet oppdrettsfisk det siste året, er ikke informasjonen bedre enn meldingene som legges inn», står det rapporten.

Det varierer for eksempel hvordan de ansatte bruker de ulike klassifiseringene, og rapporteringene kan mangle antall fisk.

LES OGSÅ

Derfor bør du kjøpe hel laks i stedet for filet, ifølge forsker

Spiser vi syke dyr? Det kommer an på hva du spiser

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på