Risikorapport fra Havforskningsinstituttet forteller om fortsatt høy dødelighet blant norsk oppdrettslaks. Kan såkalt dypdrift være en løsning?
Havforskningsinstituttets avdelingsdirektør Geir Lasse Taranger legger frem den nye risikorapporten om norsk fiskeoppdrett onsdag 26. februar 2025.(Foto: Erlend Astad Lorentzen / HI)
Situasjonen for den norske laksen har ikke bedret seg stort det siste året, skal vi tro den nye risikorapporten som ble lansert hos Havforskningsinstituttet denne uken.
Hetebølgen i havet – som preget store deler av kysten i
Norge sommeren 2024 – førte til at ekstremt mange flere lakselus, ifølge rapporten.
Jo mer lakselus i merdene, jo flere laks dør før de skal. De
siste årene har det vært rekordhøy dødelighet.
Både myndigheter, forskere og næringen er derfor på jakt etter gode og raske løsninger på problemet.
Luseskjørt, lukkede merder, lusemiddel i fôret og elektriske
gjerder er noen av dem.
Under lanseringen ble såkalt dypdrift nevnt som en mulig løsning, blant annet av tidligere fagdirektør ved Veterinærinstituttet, Brit Hjeltnes.
Dette innebærer å flytte merdene lenger ned i havet, alt fra tre meter til 50 meter ned. Der trives nemlig lakselusen dårligere.
Men hvordan trives egentlig laksen der nede?
Om rapporten
Risikorapporten norsk fiskeoppdrett 2025 blir laget av forskere
ved Havforskningsinstituttet.
Forskerne vurderer bærekraften til norsk
fiskeoppdrett når det gjelder dyrevelferd og miljøpåvirkning.
Blant de største utfordringene er dårlig dyrevelferd
og negative effekter av lakselus på vill laksefisk.
Risikovurderingen er basert på tidligere forskning, data og
modeller
Lars Helge Stien er forsker ved Havforskningsinstituttet og
har forsket på dyrevelferd hos laks.
– Vil laksen få det bedre nede på dypet?
– Fisken får det bedre på den måten at den får mindre lus, og
derfor må håndteres mindre, sier Stien til forskning.no.
Laksen
kan bli syk av lakselusene, men dør ikke. Laksen dør derimot av behandlingen
mot lus, såkalt håndtering.
Enten blir fisken lagt i varmt vann, noe som dreper
lusa, men som er smertefullt for fisken eller så blir
den børstet eller spylt for å fjerne lusa, noe som gir den små rifter og sår –
såkalte vintersår.
Når fisken først har fått sår fra lusebehandlingen, blir de
lettere infisert av bakterier i havet.
Færre lus på dypet betyr at laksen slipper denne behandlingen.
Lars Stien er dyrevelferdsforsker ved Havforskningsinstituttet. Han forteller om hvordan laksen har det langs norskekysten i dag.(Foto: Erlend Astad Lorentzen / HI)
Sperret inne nede i dypet
Samtidig vil fisken være sperret inne nede i dypet.
Annonse
– Den vil ikke kunne svømme opp til overflaten der den
egentlig vil være, sier Stien.
Laksen følger nemlig temperaturene og vil bevege seg både opp
og ned i de vanlige i merdene, forklarer Stien.
Hvis det er varmere dypt nede, trekker den dit. Men
innimellom må den opp for å få luft inn i svømmeblæren sin.
Dette er fisken naturlige adferd.
Avhengig av å svelge luft
Derfor må merder på dypet ha en
luftkuppel. Det er et lite område i taket der fisken kan svømme opp og svelge
luft til svømmeblæren.
– Dette er helt nødvendig for at fisken skal bevare likevekten
i dypet, sier Stien.
Hvis laksen ikke får luft, kan den rett og slett bli sjøsyk.
Da må fisken kompensere med å svømme fortere for å holde balansen, forteller Stien. Og hvis den ikke klarer det, begynner den å svømme
skeivt med halen ned og hodet opp.
Stien presiserer at en luftkuppel må være stabil, og det må
være tilstrekkelig luft der hele tiden.
– De
må sikre at luften ikke forsvinner, for eksempel når det er mye bevegelser i
havet og uvær.
– Alt må gå bra hele tiden i en slik merd, sier Stien.
Annonse
Kan få panikk
Det hender laksen får panikk nede i dypet.
Hvis det skjer, kan de begynne å slippe ut luften de har hentet i kuppelen.
– Dette kan skade dem, sier Stien.
Forskerne vet ikke sikkert hvorfor fisken får panikk. Det kan være lysglimt i vannet eller lyder fra mennesker.
Slik kan en dypvannsmerd med luftkuppel se ut.(Illustrasjon: Nagell3D / Havforskningsinstituttet)
Hva viser forskningen?
Det er allerede gjort en del forskning på dypdrift i lakseoppdrett.
Forskningen viser at laksen i de dype merdene fikk færre lus enn laks i vanlige merder.
En studie fra 2021 viser derimot at dyrevelferden ble dårligere.
Laksen på dypet vokste mindre og fikk dårligere kondisjon. Den hadde også høyere dødelighet og generelt dårligere velferd.
I en studie fra 2024 kommer det frem at miljøet rundt merden kan bety mye for velferden.
Lakseoppdrettere har allerede begynt å ta det i bruk, for eksempel Lerøy.
Annonse
Lusen kan tilpasse seg
Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne var også til stede på
lanseringen av risikorapporten. Han er kritisk til dypdrift som løsning på
lakselus-problemet.
For hva om lusen tilpasser seg og blir med laksen ned til dypet?
– Når man flytter et vertsdyr til et sted hvor en parasitt
ikke har vært før, og parasitten blir med, bør man ha såpass respekt for
evolusjonen at man blir litt bekymret for hva den parasitten kommer til å gjøre
da, sier Hansson til forskning.no.
– Lusa kan for eksempel tilpasse seg.
Ifølge en
studie fra Havforskningsinstituttet finnes det flere lakselusfamilier som
allerede liker seg på dypere vann – dypere enn det forskerne trodde. De mener
derfor næringen må ta hensyn til dette.
– Som løsning virker jo dypdrift ganske bra det. Men bare hvis
det faktisk virker, sier Hansson.
Rasmus Hansson møtte opp på lanseringen av risikorapporten i Bergen.(Foto: Bente Kjøllesdal / HI)
Må fungere hele tiden
– Det ideelle for oppdrettslaksen er nok ikke dypdrift, sier
Stien.
Det som er ideelt, er en åpen merd der vannet får flyte fritt
gjennom nettet, og der det ikke er problemer med lakselus, ifølge han.
– Men når det virker, er dypdrift en god og relativt billig løsning. Samtidig er det en løsning som krever mer. Det blir litt vanskeligere og mer komplisert, sier Stien.
– Når man holder dyr i fangenskap, må jo alt fungere hele tiden. Man kan ikke ha noen feilmargin, sier han.
