Dersom du i sanntid – altså helt umiddelbart – kan forstå hva ei ku, en sau, en gris eller en hest føler og vil fortelle deg, så åpner det noen muligheter for å ta bedre vare på dyra våre som vi knapt hadde sett for oss.
– Det er imponerende hva de danske forskerne later til å ha klart, sier Øyvind Øverli, forsker i etologi og dyrevelferd ved universitetet NTNU i Ås.
Oppdage stress og ubehag
Forskerne ved biologisk institutt på Universitetet i København har nå publisert en ny studie.
Der hevder de med 90 prosent sikkerhet å kunne slå fast hva en lyd fra dyr som gris, ku, sau og hest formidler av følelser, ved hjelp av kunstig intelligens (KI).
– Ved å overvåke dyrs følelser i sanntid, har dette potensial til å revolusjonere dyrevelferd og husdyrhold, sier forskeren Elodie Briefer i en pressemelding fra Universitetet i København.
– Hvis vi kan oppdage stress eller ubehag tidlig, kan vi gripe inn før det eskalerer.
– Like viktig er det at vi også kan fremme positive følelser.
Forskerne ser for seg at det kan utvikles automatiske, KI-baserte verktøy som setter bonden i stand til hele tiden å overvåke velferden hos dyrene i fjøset.
Kanskje kan bonden gå rundt med et lite, bærbart apparat som umiddelbart oversetter det dyrene forteller, til menneskespråk.
Veterinærer er en annen yrkesgruppe som kan bruke et slikt verktøy.
Hva sier dyrene? Nå kan vi få vite det med en gang.(Foto: Guido Gerding/Wikimedia)
Dyr uttrykker seg bemerkelsesverdig likt
Forskerne har analysert tusenvis av emosjonelle tilstander som kommer til uttrykk gjennom lyder fra dyr.
De har samlet lyder fra syv ulike hovdyr, blant annet griser og kuer.
Elodie Briefer og kollegene ble slått av noe spesielt:
De synes det er bemerkelsesverdig hvor like de syv dyreartene er når de gir uttrykk for emosjonelle tilstander. Nøkkelindikatorene for følelsesuttrykk hos dyrene er oppsiktsvekkende like.
Annonse
Forskerne tolker dette som at noen grunnleggende lyder for følelser hos dyr er blitt bevart opp gjennom tusener av år, hvor evolusjonen har gjort disse pattedyrene forskjellige fra hverandre.
Dette fant forskerne
KI-modellen de danske forskerne har utviklet, viste seg i stand til å skille mellom positive og negative tilstander hos dyrene med tett opptil 90 prosent nøyaktighet, heter det i studien.
Det viste seg altså at nøkkelindikatorene for det forskerne kaller emosjonell valens, var overraskende konsistente på tvers av dyrearter.
Forskerne i København håper at forskningen deres også kan gi oss dypere innsikt i den evolusjonære opprinnelsen til menneskespråk.
Forskningen kan endre forståelsen vår av hvordan dyr føler, tror forskerne.
Dyr har et større register av følelser og sinnstilstander enn det vi kanskje har anerkjent tidligere, ser Elodie Briefer og kollegene.(Foto: Universitetet i København)
Alt er åpent tilgjengelig
De danske forskerne har nå gjort hele databasen sin med følelsesuttrykk hos hovdyr åpen tilgjengelig for andre forskere.
Sånn håper de å få fart på forskningen for å forstå dyr og forbedre dyrs velferd.
Her er enda noen funn i denne studien:
Hesters lyder skiller seg mest fra lydene hos de andre hovdyrene. Samtidig var det også hos hestene tydelige skiller mellom positive og negative følelsesuttrykk.
Hos griser er det veldig tydelige skiller mellom positive og negative lyder.
Minst tydelige skiller mellom positive og negative følelsesuttrykk fant forskerne hos geiter.
Et menneske har merket lydene
Ved universitetet NMBU i Ås jobber forskere som kalles etologer med å forstå dyrs kommunikasjon, adferd og velferd.
– Jeg er først og fremst imponert over at de danske forskerne har klart å lære maskinmodeller til å oppfatte kontrastene i de ulike lydsignalene som dyr gir fra seg, sier professor Øyvind Øverli til forskning.no.
Øverli ser umiddelbart bare én mulig svakhet ved denne forskningen.
Annonse
Øyvind Øverli forsker på dyrs adferd og velferd ved NMBU.(Foto: Håkon Sparre/NMBU)
Det handler om at kunstig intelligens er avhengig av det som kalles annoteringer. I denne studien må lydene som dyrene gir fra seg, merkes eller tagges av mennesker for å gjøre dem forståelige for en maskinlæringsmodell.
– Et menneske må altså gå inn og klassifisere et signal som type A eller type B.
– Dermed blir spørsmålet om forskerne som hentet inn materialet i første omgang, har tolket dyrene riktig.
Også dyr kan late som
Øverli forteller at dette er et dilemma som vi uansett vil støte på når vi forsøker å tolke dyrs adferd og velferdstilstand. Tolker vi dyret riktig?
– Samtidig er det mulig å gjøre feil. Det hører også med at dyr kan finne på å fake lyder, for å oppnå noe hos oss mennesker.
