Dagens lov om dyrevelferd ble vedtatt for 15 år siden. Mye er gjort for å bedre velferden i fjøs og binger siden da.

– Vi vet veldig mye mer om dyrs kognitive evner og følelsesliv enn da dagens regelverk ble vedtatt i 2009. Og jo mer vi leter, jo mer finner vi hos flere og flere arter, sier Cecilie Mejdell, seniorforsker ved Veterinærinstituttet.

Forskning.no har gått gjennom alle innspillene til den nye dyrevelferdsmeldingen som regjeringen snart legger fram. Her er noe av det som får størst oppmerksomhet:

1. Bør alle
griser få utetid?

(Foto: Siv Dolmen)

Bonde Astrid Staurheim i Bø i Telemark har grisene sine ute hele året. 

– Jeg har også fødsler ute om vinteren, og det går bra. Hyttene deres er isolerte. Purkene veier opptil 300 kilo og er varme nok. Kulda er ikke noe problem, selv ikke da det var kjempekaldt i fjor vinter. Jeg mistet ingen griser, sier Staurheim til forskning.no. 

Grisene hennes er heller ikke mye syke. 

Gården til Staurheim er uvanlig. Bare én prosent av de 1,5 millionene grisene som blir slaktet hvert år, lever utendørs.

Spørsmålet om norske griser skal få utetid, slik kuer, sauer og geiter har, er et hett tema i debatten om husdyrene våre. 

 
Animalia, som er eid av kjøttbransjen, er skeptisk. Risikoen for sykdommer er høyere når grisene går ute. Dessuten dør flere grisunger. I andre land dør opptil 30 prosent av spedgrisene som bor ute, skriver de i sitt innspill til departementet. 

Det stemmer ikke på gården til Astrid Staurheim. Hun mister 15 prosent av grisungene sine. 

Animalia peker også på at utegris vil gi økte fôrutgifter. I tillegg vil grisene trenge store arealer dyrka mark, som de roter opp og ødelegger. 

Andre mener at utetid for grisen er gjennomførbart og viktig for grisevelferden. 

– Det finnes ikke statistikk over sykdom hos norske utegris, men de bøndene vi har besøkt i vår forskning, forteller om lite sykdom, sier Berit Blomstrand. Hun er veterinær og forsker ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK). 

Hun forteller også at det er lite halebiting blant griser som lever ute. 

Frustrerte og stressede griser går løs på hverandre. Verst går det ut over halene. Professor Inger Lise Andersen har gjort en studie på omfanget av halebiting. Hun fant bitemerker i nesten alle grisefjøs, men ikke på to gårder med utegris. 

Utegrisbonde Astrid Starheim tror ikke det er lurt å innføre krav om full utegang for alle griser i Norge. 

– Jeg tror at frilandsgris bør forbli en nisjeproduksjon. Et kompromiss kan være fjøs med tilgang til luftegård. Da vil grisen i hvert fall se sola og kjenne på vær og vind. 

Men krav om luftegård bør komme et godt stykke inn i framtida, slik at bonden får tid til å omstille seg, mener Starheim.

Utegris er bare ett av spørsmålene det er uenighet om. 

2. Hva er god nok
plass for et dyr?

(Foto: Jon Hauge/NTB)

Hvor stor plass husdyrene skal ha, mener mange noe om. 

Kalvebingene er for små, mener dyrevernorganisasjonene, som vil at alle husdyrene skal få både større plass og utetid. 

Mer plass for kalvene vil gi mer lek, mindre aggresjon og bedre velferd, mener Animalia. 

Purkene må få større fødebinge, mener Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Det er for mye med 18 kyllinger per kvadratmeter. Mange av kyllingene får etseskader under føttene, skriver en veterinær. Slike skader blir nøye overvåket, og tallene er lave – det tyder på god kyllinghelse, skriver kjøttbransjen. 

Det må komme krav om minimumsareal for sau og geit, mener forskningsinsituttet Nibio og viser til at manglende krav gjør at dyrene i noen fjøs kun har 0,7 kvadratmeter hver. 

Vi vet for lite om de økonomiske og biologiske konsekvensene av å innføre arealkrav for sau og geit, mener bondeorganisasjonen Norsk sau og geit. 

Andre tiltak for dyrevelferden er det større enighet om.

3. Hva skal vi gjøre med
de 105.000 kuene som
fortsatt står på bås?

(Foto: Luca Kleve-Ruud/NTB)

Dette bekymrer mange. Det er 20 år siden Stortinget bestemte at kuene ikke lenger skulle stå i båser, men få gå løst sammen i store binger. Bøndene fikk frist for å bygge om fjøsene sine. Den var i år, men har blitt utsatt til 2034.

30 prosent av melkekuene og kuene i kjøttproduksjonen står fortsatt på bås, ifølge SSB. Det blir til sammen 105.000 kuer. De står bundet mesteparten av året med svært liten bevegelsesfrihet, ifølge Mattilsynets høringsnotat. 

 – Overgangen til løsdrift er det viktigste dyrevelferdstiltaket i norsk melkeproduksjon, skriver Tine i sitt høringsinnspill. 

Men det er fortsatt motstand mot kravet om løsdrift, skriver Veterinærinstituttet, som mener at det å kunne bevege seg fritt er sentralt for velferden til storfe. De peker på at mindre båsfjøs enkelt kan gjøres om til løsdrift. 

I år kom regjeringen med nye krav til utetid for kuer på bås. Kuer på Østlandet, Rogaland og deler av Trøndelag må være ute i minst 16 uker. I resten av landet 12 uker. 

Veterinærinstituttet vil ha mer: Ulempen med båsfjøs kan til en viss grad bøtes på med at kuer får daglige turer utendørs.

I tillegg vil de ha forbud mot elektrisk kutrener.

Det er et metallstativ med strøm som henger i båsene. Kua løfter ryggen når den skal tisse eller gjøre fra seg. Da får den støt og rygger bakover til en rist eller renne for gjødsel. 

Kutreneren er allerede forbudt for andre husdyr, men ikke for melkekuene.   

4. Bør ku og kalv
få være sammen?

(Foto: Linn Cathrin Olsen/NTB)

Det er også delte meninger om adskillelse av ku og kalv rett etter fødsel.  

I dagens praksis får kalvene mye mindre melk enn de selv ville valgt. De sulter, skriver Veterinærinstituttet.

Kuene får ikke være mødre. Fraværet av morsomsorgen går ut over kalvens helse, ifølge Norsøk.

Det er bare tre prosent av bøndene som holder ku og kalv sammen i dag, men flere ønsker det, ifølge Tine. De mener det trengs mer forskning og pengestøtte til dem som vil prøve det ut. Et påbud om samvær vil oppfattes som urealistisk og provoserende av mange bønder, skriver de videre. 

Animalia mener at krav om samvær vil være både svært krevende og kostbart å gjennomføre, særlig i båsfjøs.

Også nyfødte geitekje blir skilt fra mødrene, skriver NMBU. De etterlyser også mer kunnskap. 

Det er forsket på dette siden 2009 og pågår mye forskning i andre land, ifølge Veterinærinstituttet. Når ku og kalv har kontakt, får begge leve ut sterkt motivert, naturlig atferd, skriver de.

Det å skille ku og kalv er blant de tristeste sidene av norsk husdyrhold og bør avvikles, mener Dyrebeskyttelsen. 

5. Hva skal
dyrene ligge på?

(Foto: Siv Dolmen)

Et mindre kjent dyrevelferdsspørsmål er liggeunderlaget. Det handler om komforten for dyra og renholdet for bonden. 

Hos Inger Synøve Johnsen på Hotvedt gård ligger oksekalvene på matter.

– Da vi tok over gården, hadde oksefjøset små, trange binger og store spalter i gulvet. Jeg tenkte at det ikke er noe bra for dyrene, sier Johnsen til forskning.no.

Gulv med spalter er omdiskutert. Det er gulv med åpninger der gjødsel og urin faller ned. Det er ubehagelig for dyra å ligge på spaltegulv, derfor finnes det regler for hvor store åpningene skal være. 

Betonggulv er også vanlig i fjøs og binger. 

Animalia skriver i sitt høringsnotat at alle dyregrupper bør få mykt liggeunderlag. 

Da Johnsen og mannen skulle bygge nytt oksefjøs, gikk de mange runder på hvordan de skulle gjøre det.

– Vi ville gjerne bruke talle, slik vi har for kuene, sier Johnsen til forskning.no.

Talle er halm som blandes med møkk og urin til et mykt og varmt underlag. Bonden strør jevnlig på ny halm og fjerner gammel halm, som blir brukt som gjødsel på åkeren.

– Med halm ligger de mykt og godt og koser seg, selv om det er betong i bunnen, sier Johnsen.

Men halm er ikke enkelt. For den må være helt tørr.

– Når det er mye regn, er det krevende å få halmen tørr nok. Våt halm i fjøset blir som vått sengetøy for oss, sier Johnsen.

Johnsen endte med spaltegulv, men med myke matter på to tredjedeler av bingen.

– Jeg er veldig fornøyd! På kvelden når alle ligger og slapper av, ligger de rett ut. Du ser veldig godt på en okse om den ikke trives. Da ligger den med beina under seg. Når oksen har det bra, ligger den på siden og puster helt rolig, sier hun.

Også grisene bør få ligge på mykt underlag, mener Nord universitet. Purkene veier opp mot 300 kilo, men ligger på harde betonggulv. Det kan gi purkene liggesår, mens ungene får skader på beina. 

6. Hvor godt trives
høner og kyllinger?

(Foto: Ihne Pedersen/Dyrevernalliansen) 

Det er 4 millioner verpehøns i Norge. Mange av dem i bur. Dette er bur der sju eller flere høner bor sammen. Regelverket påbyr at hønene har tilgang på rede, vagle, strøbad og klosliper. Og at det skal ikke være mer enn ni høner per kvadratmeter. 

Hønene har mindre mulighet til fysisk aktivitet i burene, skriver Animalia, Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund i et felles innspill. De vil ha forbud mot bygging av nye hønsehus med bur og vil fase ut eksisterende bur innen 2030.

Mer plass for høner og kyllinger blir diskutert i flere innspill. 

Hvor tett fuglene lever, påvirker dyrevelferden deres. Mer plass gir mer naturlig og mindre uønsket adferd, mener Animalia, Nortura og KFL. Men mer plass er ikke fasitsvaret på god velferd. Forskning tyder på at velferden er god for høner og kyllinger i Norge med dagens dyretetthet, skriver de.

For slaktekyllingene er kravet 36 kilo per kvadratmeter som tilsvarer 18 store kyllinger. 

Det haster med å få på plass nye arealkrav, skriver Dyrevernalliansen og viser til utredninger fra EUs mattrygghetsorgan. De mener at fuglene også trenger uteområder og at rask vekst gir dårlig helse og velferd. De vil ha forbud mot hurtigvoksende raser som Ross 308.

7. Hvordan forbedre
dyrevelferden uten
å slite ut bonden?

(Foto: Terje Bendiksby/NTB)

Både forskningsinstitusjonene og bondeorganisasjonene peker på at bonden er viktig for dyrevelferden. 

Bondeyrket har lange arbeidsdager, fysisk hardt arbeid, risiko for skader og lite fritid. Dårlig økonomi og lite tid kommer i konflikt med samfunnets økende krav om dyrevelferd. Presset kan føre til dårligere fysisk og psykisk helse. Dyrevelferdstiltak må finansieres av markedet eller støttes av det offentlige, mener de. 

Norske bønder er glade i dyrene sine, men det er stor variasjon i holdninger i hva som er god velferd. Holdninger og arbeidsrutiner er nedarvet gjennom generasjonene og kan være vanskelige å endre på, skriver NMBU.

Bonde Inger Synnøve Johnsen er spent på den nye stortingsmeldingen.

– De kan gjerne komme med alle mulige tiltak, men det må komme penger med. For økonomien i landbruket i dag er så dårlig at velferdstiltak ikke kan lempes på bonden. Da er det mange som ikke har sjans til å klare det, sier hun til forskning.no.

Opptatt av hva som skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på