– Eg måtte ut av komfortsonen. Det var ubehageleg å selje seg sjølv inn, men eg kjente at eg måtte gjere det. 

Halvard Grendstad fortel om tankane som kom til han i siste del av doktorgradsarbeidet, med utsikt over Vålerengas relativt nye og snødekte storstove. 

Da hadde han begynt å forstå at kunnskapen han tileigna seg gjennom forskingsprosjektet sitt kunne få ei betydning i idretten.

Fekk kompetanse få andre hadde

I tillegg innsåg Grendstad at nålauget for å jobbe vidare innanfor akademia er trongt. Å bli professor var heller ingen draum.

– Eg fekk jo mykje kunnskap gjennom perioden som stipendiat og såg ganske raskt at dette var noko som mangla i praksis. Etter kvart følte eg at eg hadde ein kompetanse som få andre hadde. Da blei det naturleg å ynskje å bruke det eg kan for å gjere idretten betre for barn.

Iført blå treningsgenser med VIF-logoen på brystet har han tatt i mot oss i øvste etasje over tribunen på Intility arena.

Eit vanskeleg plagg å ikle seg for nokre bergensarar, men for Grendstad var klubben langt oppe på lista over attraktive arbeidsgjevarar.

I siste del av forskningsperioden bestemte han seg for å tenkje strategisk for å ruste seg best mogleg til livet etter doktorgraden. Korleis kunne han vise fram kunnskapen sin og knytte viktige kontaktar?

Sjølv om det var unge langrennsløparar han hadde forska på, forstod han at vekst og modning var eit tema mange i idretten var interesserte i. 

Han prøvde seg fram og tok kontakt med mange som jobba med idrett og ungdom i forskjellige idrettar. 

Det blei fleire avslag, men det opna seg også moglegheiter. Mellom anna eit prosjekt i Norges fotballforbund og ei deltidsstilling i fotballklubben Hasle/Løren.

– Det er ubehageleg å stikke hovudet fram såpass mykje, men viss eg verkeleg ville jobbe med det eg forska på, måtte eg berre prøve.

Trefte tidsanda på LinkedIn

Etter at han begynte å publisere forskingsartiklar, blei LinkedIn ein viktig kanal. 

Grendstad fortel at engasjementet blei større og at han nådde fleire, etter kvart som han også torde å ha personlege meiningar basert på forskingsfunna sine. 

Forskingsfunna hans handlar mellom anna at puberteten er den viktigaste faktoren for utvikling av kondisjon i ungdomsåra.

Samstundes med at puberteten også har stor påverknad på fysisk prestasjon i idrett for både guter og jenter.

Grendstad argumenterte dermed med at idretten bør legge opp til meir variert og leikbasert aktivitet lenger, og unngå tidleg spesialisering.

Der trefte nok stipendiaten den berømte tidsanda. 

– Mange synest det har blitt for mykje spissing for tidleg i norsk idrett dei siste åra. Eg fekk utelukkande positive tilbakemeldingar. 

I tillegg til LinkedIn, blei det artiklar på nih.no, forskning.no og i media. Det resulterte i mange føredragsoppdrag for ulike særforbund som ynskte å høyre meir om forskinga. 

– Funna våre passar eigentleg veldig godt med slik mange særforbund ynskjer at ungdomsidretten skal vere og den norske idrettsmodellen. Men dei fortel at det er vanskeleg å nå gjennom til dei på treningsfeltet. 

Vålerenga ville endre måten dei jobba på

Like før avhandlinga skulle leverast i fjor sommar kom han i kontakt med Vålerenga. Dei var også opptekne av trenden om tidleg spesialisering og spissing. 

På Oslos austkant var ikkje det noko dei ynskte for dei yngste i klubben.

– Me har vald å gå for ein annan retning i treningskvardagen til barn og ungdom, fordi me ser at måten ein jobbar på i andre klubbar er ekskluderande og legg til rette for tidleg fråfall, fortel utviklingsansvarleg Eline Kulstad-Torneus, som har vore med å tilsetje Grendstad.

Dei ville endre måten dei jobba på, og trong fagleg tyngde som kunne bidra til denne endringa. Då passa NIH-stipendiaten perfekt inn. 

– Halvard var interessant for vår del, rett og slett fordi han sit med ein kompetanse få andre har. Kompetansen hans treff også eit alderssegment som er vanskeleg å å fylgje opp godt nok i ein travel klubbkvardag, seier Kulstad-Torneus. 

Vålerengas perspektiv er at dei skal vere klubben for alle. Alle skal ha moglegheiten til å bli gode og bli sett. 

Utover hausten blei kontakten formalisert, og Grendstad fekk sjansen til å vere med å påverke sin eigen stilling. I januar gjekk bergansaren inn dørene på Valle med VIF-logoen på brystet for fyrste gong.

No er han leiar for vekst, modning og fysisk utvikling, og har hovudansvar for utviklingsavdelinga 10-12 år. 

Halvparten av stillinga handlar om den fysiske treninga til Vålerengas jenter frå 10 til 16 år.

Grendstad skal lage planer for korleis klubben skal jobbe med spelarane i den alderen med tanke på trening og kampbelastning.

– Me skal ta omsyn til vekst, alder og modning. Sidan me veit at veksten kan ha betydning for skaderisiko og kva slags trening som er best for denne aldersgruppa, fortel Grendstad. 

Kull med 100 barn på trening samtidig

I den andre halvparten skal han jobba med aldersgruppa 10-12 år som er overgangsperioden frå barnefotball til ungdomsfotball. 

Der skal Vålerenga gjere ei stor endring.

Framover skal ikkje gutter 11 år berre trene saman med sitt eige lag som dei spelar kampar i serien med. 

No skal heile kullet på over 100 barn vere på trening samstundes.

– Målet er å differensiere treninga ut frå ulike ting. Som ferdigheitsnivå, vekst, modning, sosiale faktorar og tekniske ferdigheiter, fortel Grendstad.

Slik vil dei hindre at det blir A og B-lag. Dei vil at alle skal vere samla på trening og at barna skal bli utfordra der dei er i utviklinga no.

– Me vil utfordre dei på forskjellige ting. Viss ein er best i kullet sitt, kan det i nokre treningar vere fornuftig å sette dei beste saman. Andre gonger kan det vere lurt å sette ein av dei med best ferdigheiter med dei som har mindre erfaring, for at dei beste skal få lære seg ei leiarrolle. Andre gonger kan det vere fornuftig å dele opp på vekst og modning, seier Grendstad og legg til:

– Me veit at det å ha kome lengst i puberteten har betydning for den fysiske prestasjonen. Ved å dele opp etter vekst og modning tar ein eigentleg vekk det fysiske aspektet ved spelet, slik at dei blir utfordra på andre ting. 

Vålerengas utviklingsansvarleg er glad for at han kjem inn med kunnskap om jenter spesielt.

– Halvard kjem inn med kunnskap om jenter som er nytt for mange av oss. Me ynskjer ikkje å trene jenter som gutar, og det kan me betre legge til rette for når me veit meir om kva jenter går gjennom når det kjem til vekst, modning og trening i puberteten, seier Kulstad-Torneus.

Bevisstgjere trenarar og foreldre

Han er spent på kva endringa vil bringe med seg.

Det er lett å finne negative stemmer, men Vålerenga har bestemt seg for at dei vil gå i bresjen og at dette kan få betydning utover klubben. 

Ein stor del av jobben handlar om å bevisstgjere og utdanne dei mange trenarane i klubben.

– Det er viktig å formidle at dette er bygd på kunnskap. Me er tydelege på at dette ikkje er synsing, men noko me veit ut frå forsking og mykje erfaring om kva som er lurt å gjere i denne alderen, seier han og legg til:

– Det er ikkje fornuftig å spisse fotballag i tidleg alder.

Referansar:

Halvard Grendstad: Taking a breather: Do physiological changes induced by growth during puberty outweigh those induced by endurance training in youth athletes? Doktorgradsavhandling, Norges idrettshøgskole, 2025. 

Vekst, modning og trening i puberteten. Nettside ved NIH om Ph.d.-prosjektet.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Suksesstrenar: – Foreldre og trenarar må dempe ambisjonane

• 

  Over halvparten av norske barn har for liten skulegard

• 

  Forskar kritisk til ski-VM: – Kan ikkje villeie publikum

• 

  Forsker på Oftedal: – Finteteknikken kan være er en av grunnene til at hun holdt seg skadefri

• 

  Er kroppen like sterk etter sju dagar med faste? Funna overraska forskarar

• 

  Kor spreke er dagens barn og ungdom?

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER