Det er få prestasjonsfremmende midler som har en dokumentert effekt.

Mange ungdommer er på jakt etter måter å bygge muskler. De bruker mye penger på produkter som pre-workout, proteintilskudd og kreatin.

30 prosent reagerer ikke på kreatin

Er det noen av produktene som kan gi en treningseffekt? 

– Kreatin er et av de få prestasjonsfremmende tilskuddene som har en ganske god, dokumentert effekt. Det gir en effekt på muskelvekst når du kombinerer det med styrketrening.

Det forteller professor Truls Raastad ved Institutt for fysisk prestasjonsevne på Norges idrettshøgskole (NIH).

Han forteller at forskning viser at du kan øke muskelveksten og styrken med 10–20 prosent med kreatintilskudd i en periode på 12 uker. 

Rundt 30 prosent reagerer derimot ikke på kreatin. Forskerne er også usikre på langtidseffekten.

– Hvis du har et perspektiv på to–tre år for treningsmålet ditt, så er det ikke sikkert at du får kjempeeffekt av kreatintilskuddet. Det er først og fremst den første fasen, de første tolv ukene du trener, at det er godt dokumentert at du får en ekstra muskelvekst med kreatin, sier Raastad.

Kreatin finnes naturlig i musklene våre. Kroppen kan lage stoffet selv, og de som spiser kjøtt og fisk, får det også via kostholdet.

Det kan være noe av forklaringen på hvorfor ikke alle opplever en effekt av pulveret.

De fleste får i seg nok protein 

Ulike former for proteintilskudd er professoren mer skeptisk til. Da kan en enklere og billigere måte være et par ekstra glass med melk.

– Vi ser at proteininntak har en effekt på for eksempel muskelvekst ved styrketrening opp til et visst nivå. Hvis du får i deg 1,6 gram protein per kilo kroppsvekt per dag, som du kan få gjennom et vanlig kosthold, så ser det ikke ut til at du får en ytterligere effekt av styrketreninga hvis du øker inntaket med proteintilskudd utover det, forklarer Raastad.

Han mener de aller fleste som trener en del, får i seg den mengden i et vanlig kosthold. Det er enkelt å få det til med små grep om inntaket i utgangspunktet er litt for lavt. 

– Det spiller ingen rolle om du øker proteininntaket med proteintilskudd, om du tar et par glass ekstra melk eller bare har gode proteinkilder i kosten.

Hvor kommer ønsket om muskelvekst fra?

Rådgiver Nicholas Johansen i Antidoping Norge svarer ungdom på spørsmål om kropp, trening og doping på den anonyme chattetjenesten Dopingkontakten. 

Der merker de godt at stadig flere ungdom er opptatt av prestasjonsfremmende midler for å bygge muskler. 

– Vi prøver å få tak i hva som er den bakenforliggende grunnen til at ungdommen ønsker å bruke for eksempel pre-workout, eller hva det skulle være. Vi prøver å få dem til å reflektere litt rundt hvorfor det er så viktig. Hvor kommer dette ønsket om muskelvekst fra? 

Liten effekt av pre-workout

Preworkout er et kosttilskudd mange bruker før en treningsøkt. Målet er mer energi og bedre treningseffekt. 

Raastad forklarer at det produsentene har gjort, er å blande alle tilskuddene man har en viss dokumentasjon på at kan gi en effekt, i ett produkt.

– Alle har koffein som gir en oppkvikkende effekt, sånn at du kanskje klarer å ta i litt mer på økta. Kreatin er også ofte blanda inn. Det vi vet om kreatin, er at det har null effekt å ta rett før en økt. Det må bygges opp over tid. Pre-workout er sannsynligvis ikke den beste måten å ta kreatin på, forklarer han. 

Spørsmål fra gutter ned til 13 år

Tilskuddet inneholder også beta-alanin. Over tid kan det øke bufferkapasiteten i musklene. Det gjør at du kan gjøre et noe mer intensivt arbeid. 

Bufferkapasiteten i en muskel må også bygges opp over seks uker før det gir en effekt og gir ingen effekt som pre-workout, ifølge Raastad. 

– Det inneholder også ofte nitrat som kan gi en akutt, men sannsynligvis veldig liten effekt på blodstrømmen til muskulaturen. Ofte er det koffeinen man sitter igjen med som kan gi en effekt på trening i disse tilskuddene. 

Selv om du klarer å ta i litt mer på en treningsøkt med pre-workouts, vil det ikke bety mye i den store sammenhengen, mener professoren.

– Den kvaliteten og effekten du har av treninga, handler ikke om at du skal ta i maksimalt på hver eneste treningsøkt. Du skal trene kontrollert og kjøre til en viss grad av utmattelse. Jeg har aldri opplevd at det er et stort problem å ta seg nok ut om du trener tre–fire ganger i uka, sier Raastad.

Han understreker at du også kan ta i for mye hvis du har tre–fire harde økter på samme muskelgruppe i løpet av en uke. 

På Dopingkontakten får Nicholas Johansen aller mest spørsmål fra unge gutter som har et ønske om å få en viss type kropp. 

– De vil ha store, mer definerte muskler og lavere fettprosent. Unge gutter som er misfornøyde med høyde og vekst, lurer på om det finnes noe som kan hjelpe. Det er en ekstrem sårbar periode, sier Johansen.

Unge gutter synes steroider er greit

En fersk rapport fra Antidoping Norge viste at 18 prosent av unge mellom 13 og 19 år mener det er greit å bruke anabole steroider i sammenheng med trening. Blant gutter svarte 26 prosent at det var greit. 

Johansen oppfordrer foresatte og andre som er tett på ungdom, til å snakke med dem om prestasjonsfremmende midler og doping. 

– Snakk om holdninger og treningsvaner. Det er nok mange ungdommer som trener på treningssenter, helt uavhengig av foreldre og andre voksne. Kanskje kan det gi en større mulighet for at det gror fram usunne holdninger. Vær litt føre var og ha en åpen dialog så tidlig som mulig, oppfordrer Johansen. 

Hør hele episoden her: 

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Formtopping: Dette gjer du dei siste vekene før konkurranse

• 

  Denne forskaren har no ansvar for barnefotballen i Vålerenga

• 

  Suksesstrenar: – Foreldre og trenarar må dempe ambisjonane

• 

  Over halvparten av norske barn har for liten skulegard

• 

  Forskar kritisk til ski-VM: – Kan ikkje villeie publikum

• 

  Forsker på Oftedal: – Finteteknikken kan være er en av grunnene til at hun holdt seg skadefri

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER