Det viser den nye rapporten som har blitt laga på bakgrunn av ei omfattande kartlegging av 372 representative grunnskular over heile landet.

Det er fyrste gong ein har fått tal på kor stor plass norske elevar har til å vere aktive i skuletida.

Den gjeldande minimumsnorma er at kvar elev skal ha 50 kvadratmeter kvar.

– Uteområde har mykje å seie for borns utvikling, helse og trivsel, seier Emma Charlott A. Nordbø (NMBU), ein av forskarane bak rapporten.

– Norma viser kommunane viktigheita av å prioritere nok plass til elevar, men til no har det vore uklart kor mange skular som faktisk oppfyller tilrådinga.

Rapporten er laga på oppdrag frå Helsedirektoratet, og blir grunnlaget i vidare arbeid med retningslinjer.

350.000 elevar har for lite uteområde

Funna frå forskarar frå NINA, NIH og NMBU viser at norske elevar i gjennomsnitt har 67 kvadratmeter per elev.

Men det er store skilnadar mellom skular, og mange skular har svært små uteområde, særleg i byane.

Berre 13 prosent av grunnskulane i urbane strøk har stort nok uteområde. Det vil seie at over 350.000 norske elevar kvar dag har for liten plass i friminutta, seier prosjektleiar Zander Venter, forskar i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Skeivfordeling forsterkar sosiale skilnader

Forskarane har også sett på kva type uteområde skulane har, og kva slags grøntareal som finst i nærleiken av skulen. Det vil seie i ein radius på 200 meter frå skulens eigedom.

Her kjem byskulane dårleg ut på begge hald.

Skulane som har dei minste uteareala, har også mindre natur og naturlege element som gras, tre og sand/stein, og meir menneskapte overflater som asfalt, betong, gummifelt og kunstgras.

– Det gir grunn til bekymring når vi ser at dei elevane som i utgangspunktet har minst tilgang til natur, også har dei dårlegaste skulegardane. Dette kan forsterke sosiale skille og sementere allereie eksisterande forskjellar i barns oppvekstvilkår, seier Venter.

Uteareal er avgjerande for helse og læring

Rapporten peikar også på andre konsekvensar for elevar på skular med små uteområde i urbane strøk.

Lite natur kan påverke elevanes helse, trivsel og læring.

– Når skulegardane blir mindre går det ofte utover tilgang til natur viser undersøkinga vår. Kvifor skal vi bry oss om det? Jo, fordi vi veit frå tidlegare forsking at tilgang på natur og grøntareal mellom anna gir betre læring, seier Vidar Ulset, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier på NIH.

Tidlegare forsking har vist at det å ha natur rundt seg gir betre konsentrasjon, kan dempe ADHD-symptom og har mange positive helseutfall.

Ulset meiner derfor at elevar på urbane skular har ei klar ulempe, og fortener meir tilgang på natur i skulekvardagen.

– Kanskje vi burde tenkt heilt motsett? At elevar i tettbygde strøk burde bli kompensert for at dei bur og går på skule i by, og dermed fått tilgang til større uteområde og natur i skulegarden?

Referanse:

Emma Charlott Nordbø mfl.: Nasjonal kartlegging av uteområder i norske grunnskoler. NINA rapport, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Forskar kritisk til ski-VM: – Kan ikkje villeie publikum

• 

  Forsker på Oftedal: – Finteteknikken kan være er en av grunnene til at hun holdt seg skadefri

• 

  Er kroppen like sterk etter sju dagar med faste? Funna overraska forskarar

• 

  Kor spreke er dagens barn og ungdom?

• 

  Kva må til for at mosjonistar skal få effekt av høgdetrening?

• 

  Idretten ekskluderar ungdom: – Det er ekstremt viktig at me tilbyr den andre 50 prosenten noko

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER