Det nærmar seg eit nytt VM på ski i Noreg, og det som ser ut til å bli ein ny folkefest i Trondheim med over 200.000 langs løypene.

Meisterskapet skal også bli det mest berekraftige VM på ski gjennom tidene og vere eit inspirerande kraftsenter for berekraftig utvikling, ifølgje arrangørane.

Forskar på berekraft og idrett

Josephine Traberg på Norges idrettshøgskole (NIH) forskar på korleis store idrettsarrangement og organisasjonar kommuniserer om berekraft.

– Det å kome med ein såpass stor lovnad som tidenes mest miljøvenlege eller berekraftige ski-VM, stiller eg meg kritisk til. Det er vanskeleg å måle. Me har heller ikkje nødvendigvis data å samanlikne med frå tidlegare VM på ski. Derfor kan måla vere vanskelege å innfri, seier Traberg. 

Nytt direktiv i 2026

Ho fortel om eit nytt direktiv som blir innført i 2026. Det skal gjere det ulovleg for organisasjonar å fremje seg eller produkta sine som meir grøne eller miljøvenlege enn dei faktisk er.

Derfor kan desse utsegna vere ulovlege og gje bøter om dei hadde kome med desse neste år.

Traberg nemner fotball-VM i Qatar 2022 og OL i Paris sist sommar som andre meisterskap som lova meir enn det dei har kunne vist til i etterkant.

– Qatar-VM skulle vere klimanøytralt og utsleppsfritt. Det er absolutt ikkje fysisk mogleg å få til eit heilt klimanøytralt meisterskap, seier Traberg. 

Spent på kva Trondheim-VM vil vise i etterkant

Ho håpar at forskinga hennar på berekraft og kommunikasjon i internasjonal idrett kan vere med på å gje kunnskap til publikum om kva som er grønvasking og kva som er reelle og gode tiltak for å få ned klimagassutslepp.

Traberg er spent på kva slags tal Trondheim-VM kan vise til i etterkant av meisterskapet. 

– Kva slags data har dei og kva har dei fått målt og har oversikt over? Det er veldig fint at dei har sett fokus og søkjelys på berekraft. Det applauderer eg dei verkeleg for. Men me kan heller ikkje villeie publikum, seier Traberg. 

Frå oljestemne til grønt førebilete 

Det årlege friidrettsstemnet Diamond League i Oslo har fått stor anerkjenning for dei mange grøne tiltaka som er gjennomført dei siste åra. 

Bislett Games gjekk frå å vere sponsa av oljegiganten Exxon Mobile til å bli det fyrste idrettsarrangementet i Noreg som blei sertifisert etter standarden for klimarekneskap (ISO 14064).

– I 2017 tok me eit aktivt val og sa at me aldri meir skulle gjere oss avhengig av ein stor partner. Me tok all den reklameflata Exxon hadde hatt, og spurde: Kva for samarbeidspartnarar treng me for å gjere vårt grøne skiftet?

Det seier stemnedirektør i Bislett Games, Steinar Hoen.

Han fortel at dei deretter gjekk ut og snakka med Norsk gjenvinning, Hafslund, Ruter, Flytoget og SJ. Dei spurde ikkje direkte etter pengar eller om dei ville kjøpe reklameplakatar. 

Spørsmålet var: Korleis kunne dei hjelpe Bislett Games med å få ned utsleppa sine?

Bislett har kutta utslepp med 39 prosent

– Motivasjonen vår var ekstra stor etter 29 år med Exxon. Me skulda samfunnet å rydde opp litt etter oss. Og skulle me få til eit skifte, måtte tre ting vere til stades for at dette skal vere haldbart over tid. Det er nøydd til å vere betre for både brukarane, klimaet og lommeboka, seier Hoen. 

I dag har Bislettalliansen redusert reisebudsjettet til utøvarane med nesten 40 prosent, klimagassutsleppet med 39 prosent og kjeldesorteringsgraden har gått opp med over 50 prosent (standard.no). 

Dei har solcellepanel på taket, all energi kjem frå fornybare energikjelder og utøvarane reiser kollektivt. 

Kalenderen er lagt slik at Diamond League held fram i Stockholm same langhelg som Bislett Games. Dit reiser alle deltakarane med tog. 

– Dermed slepp utøvarane å fly på kryss og tvers over heile verda. Samtidig blir det billegare for oss fordi me slepp å betale for tur-retur billett, seier Hoen.

Han viser til at Stockholm betalar 50 prosent og Bislett den andre halvparten om dei flyg utøvarar inn frå for eksempel Jamaica.

Lite informasjon på nettsider

Ifølgje forskar Traberg har VM på ski andre utfordringar enn Bislett Games. 

Dei er for det fyrste avhengige av snø og snøproduksjon.

VM går over 12 dagar ei mil utanfor Trondheim by og forventar over 200.000 tilskodarar. Bislett Games har ein kveld, midt i sentrum av Oslo, med plass til dryge 15.000 på arenaen.

Forskaren synest det er bra at Ski-VM har knagga tiltaka sine opp mot FNs berekraftsmål og rosar mange av tiltaka. 

Men likevel er det noko som skurrar. 

– På nettsidene deira er det ikkje veldig mykje informasjon. Det står litt om kva dei skal gjere, men det er ikkje noko link til for eksempel verktøyet for klimarekneskap Green Producers Tool. Det er også veldig lite informasjon på engelsk. Det er bekymringsverdig. Internasjonale interesserte må kunne finne ut av og forstå kvifor dette skal vere tidenes mest berekraftige ski-VM, meiner Traberg. 

NRK har også skrive om kritikk frå miljøorganisasjonar for dei store lovnadane (nrk.no). Slik svarar berekraftsansvarleg i Trondheim-VM, Ola Rønning, på spørsmåla. 

– Me lagar eit klimarekneskap på dei utsleppa me kan kontrollere her i Trondheim og VM-regionen. Det er mange flyreiser knytt til eit ski-VM. Me har ein heilskapleg tanke knytt til berekraft og ikkje berre klima og miljø, seier Rønning til NRK. 

– Ski-VM i Trondheim reddar ikkje verda aleine, men me gjer så godt me kan. Ved å måle alt me gjer, blir me betre, og framtidige meisterskap enda betre enn oss, seier Rønning.

Høyr meir om korleis Bislett Games har gjennomført sine grøne tiltak i NIH-podden under her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Forsker på Oftedal: – Finteteknikken kan være er en av grunnene til at hun holdt seg skadefri

• 

  Er kroppen like sterk etter sju dagar med faste? Funna overraska forskarar

• 

  Kor spreke er dagens barn og ungdom?

• 

  Kva må til for at mosjonistar skal få effekt av høgdetrening?

• 

  Idretten ekskluderar ungdom: – Det er ekstremt viktig at me tilbyr den andre 50 prosenten noko

• 

  Landslagstrenar inspirert av ny forsking: – Har begynt å bruke det på trening

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER