– Jeg er spent på å se hva de finner ut av. Om hvor mye teknikken og fintene mine har hatt å si.

Stine Oftedal Dahmke (tidligere Bredal Oftedal) avsluttet karrieren med OL-gull i Paris i høst. Nesten rett etterpå kom hun til Norges idrettshøgskole (NIH) for å delta i et forskningsprosjekt. 

Hun har gått gjennom en lang karriere med ni EM, VM og OL-gull nærmest uten skader. Stadig har hun måtte se lagvenninner bli båret av banen med korsbåndskader.

Har 33-åringen gjort noe spesielt riktig eller har hun bare vært heldig?

Får 3D-bilder av fintene

Forsker Lasse Mausehund var svært interessert i å få med Dahmke på forskningsprosjektet.

– Hun er veldig fintesterk, har hatt en lang håndballkarriere og har aldri hatt noen korsbåndskade. Så det kan tenkes at hennes finteteknikk er en av grunnene til at hun holdt seg skadefri, mener han. 

På laben på NIH som er tilknytta håndballhallen får Dahmke sensorer festet til hele kroppen. Under testinga skal hun finte seg forbi en forsvarsspiller fra forskjellige kanter.

30 kamera i laben sender ut infrarøde lys som blir reflektert i markørene på utøveren. Fintene blir dermed til 3D-bevegelser som forskerne kan analysere. 

Unge og kvinner er mest utsatt

– Det er altfor mange som har korsbåndskader, både i ung alder og også når de kommer opp på toppnivå. At forskerne får kartlagt og forhåpentligvis funnet ut av noe, det tror jeg er veldig viktig, sier Dahmke og legger til:

– Jeg har vært en av de heldige som har unngått skade. Om det er gener, teknikk, hva det er, det vet jo ikke jeg, så sånn sett er det bra at noen kan finne ut av det. Og forhåpentligvis kanskje det sånn sett kan spare noen andre.

Anouk Urhausen er fysioterapeut og har forsket på korsbåndskader ved NIH. 

Hun forteller at de som er mest utsatt for korsbåndskade, er unge idrettsutøvere. Det er også de som driver med idretter som innebærer hopping, kraftige retningsforandringer og brå nedbremsing. 

– Vi vet også at kvinner har to til seks ganger høyere risiko for å pådra seg en korsbåndskade enn menn. Det skyldes trolig flere faktorer, sier Urhausen. 

Hennes forskning viste i fjor at et behandlingsopplegg med intens trening før pasienten tar valget om operasjon eller ikke, gir færre problem med kneet ti år etter.

Lasse Mausehund har som mål å finne ut om bedre og tryggere finteteknikk kan redusere antallet korsbåndskader i håndball. 

Land mer på forfot

Mausehund tester både kvinnelige og mannlige håndballspillere i forskningsprosjektet. Det er spillere som både har hatt korsbåndskader og dem som har unngått det, som Oftedal.

– Rett etter testen gir vi spilleren tilbakemelding på teknikken sin. De får også instruksjoner som skal være med på å redusere belastning på korsbåndet. Så tester vi ut om det funker. Hvis vi har en spiller som lander tydelig på hælen, så vil den få beskjed om å prøve å lande litt mer på forfoten, forklarer han. 

Grunnen til at de gjør dette, er at tidligere studier har sett en sammenheng mellom å lande på hælen og økt korsbåndsbelastning.

Testingen er nå unnagjort, men endelige resultater er ennå ikke helt klare. 

– Hvis vi finner forskjeller i finteteknikk, så kan de muligens være med på å forklare hvorfor kvinner er mer utsatt for å få korsbåndskader.

Han ser etter om det er noe kvinnene gjør i fintebevegelsene som gjør dem mer utsatt.

– Hvis vi finner tekniske forskjeller mellom kvinner og menn, så kan det senere bli gjort noe med treningen deres. 

Tips fra Oftedal

Den nylige pensjonerte landslagskapteinen forteller at hun har vært bevisst på å drive forebyggende styrketrening gjennom hele karrieren.

Hun er også kjent for å ha svært god finteteknikk.

– Kan unge håndballspillere som vil unngå korsbåndskader lære av fintene dine?

– Hvis det har noe med teknikken min å gjøre, så kan de åpenbart det, sier hun.

– Jeg tror jo helt klart at noen ting er flaks versus uflaks. Det er noe som er gener, men jeg har bygd meg opp et godt grunnlag over mange år. Jeg tror også at jeg har relativt rene bevegelser og god teknikk for å unngå skade, sier Dahmke.

Her er hennes tips til unge håndballspillere.

– Jeg tror at man må være gjennomtrent og fokusere på de riktige tingene. Der er det masse informasjon man kan hente flere steder. Og så tror jeg da generelt å jobbe med kne over tå, landinger, vinkler inn teknikkmessig. 

Hør mer om forskning på korsbåndskader i siste episode av NIH-podden:

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Suksesstrenar: – Foreldre og trenarar må dempe ambisjonane

• 

  Over halvparten av norske barn har for liten skulegard

• 

  Forskar kritisk til ski-VM: – Kan ikkje villeie publikum

• 

  Er kroppen like sterk etter sju dagar med faste? Funna overraska forskarar

• 

  Kor spreke er dagens barn og ungdom?

• 

  Kva må til for at mosjonistar skal få effekt av høgdetrening?

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER