Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole - les mer.
Suksesstrenar: – Foreldre og trenarar må dempe ambisjonane
Trenar Lage Sofienlund meiner norsk idrett er for opptatt av å legge til rette for at barn skal bli best i idretten sin. I Konnerud IL jobbar dei hardt for å ta vare på leiken og bidra i lokalsamfunnet.
– Vi treng meir aktivitet for barn som berre skjer utan å ha eit mål, seier trenar Lage Sofienlund.(Foto: NIH)
Du kjenner han kanskje som trenar for verdas raskaste kvinne på
ski.
Kristine Stavås Skistad er gullfavoritt på sprinten i VM i
Trondheim. Ho har vald å bli i heimklubben og ha trenar Lage Sofienlund. Han fylgjer ho tett
på treningsøkter på heimebane.
Men kvar veke er han også trenar for dei aller yngste i
skigruppa i Konnerud IL.
– Vi har veldig stor tro på å skape ein god start i
idretten. Derfor har vi vald å gjere det slik at sportsleg leiar har
hovudansvaret for den yngste gruppa i oppstarten. Slik skal dei fyrste
skitreningane på hausten opplevast som gode og artige fordi det er ein kyndig
person med mykje erfaring som har dei, seier Sofienlund.
Podcast: Om å byggje gode idrettslag
Lage Sofienlund er ein av gjestene i NIH-podden som tar opp temaet: Korleis bygge eit best mogleg idrettslag?
Frivilligheit er ein heilt sentral del av mange
norske idrettslag.
Rekrutteringa av foreldre er vanskeleg, men
Sofienlund meiner dei har funne ein god modell med å jobbe målretta når barna
startar i idretten.
– Når foreldra veit at dei ikkje vil sitje
med heile planleggingsansvaret aleine, blir det lettare å få dei med som
assistenttrenarar og medhjelparar, seier han.
Kristine Stavås Skistad er gullfavoritt på sprinten i VM i Trondheim. Ho har vald å bli i heimklubben og ha trenar Lage Sofienlund.(Foto: NIH)
I Konnerud opplever dei at det blir lettare for
foreldra å rekke opp handa som frivillig utover året når det er den erfarne
trenaren som startar opp treningane.
Dei blir også gradvis lært opp til korleis ein kan
vere ein dyktig skitrenar eller oppmann og får tips til gode økter.
Neste haust er målet at dei kan gå laus som
hovudtrenarar og hovudansvarlege for niårsgruppa.
– Det er ein god måte å rekruttere frivillige
på, meiner Sofienlund.
Klubbhandboka blir ikkje liggande i skuffen
Konnerud IL er eit stort fleiridrettslag med over
3.000 medlemmer og 200 trenarar i sving. Dei aller fleste er uløna.
– Det som kanskje er unikt, er at vi har ein
sportsleg leiar som held i klubbhandboka hele vegen. Slik blir ho ikkje liggande i skuffen. Sportsplanen og visjonane våre blir tatt ut på
treningsfeltet og trenarane blir fylgd opp på ho, fortel Sofienlund.
Julius Strömberg forskar på korleis norske
idrettsklubbar blir styrt av dagleg leiarar og styre i laget.
Han har mellom anna undersøkt klubbhandbøkene. Han har også intervjua
30 idrettsleiarar i 25 idrettslag til nå i forskingsprosjektet sitt.
Fleire av idrettsleiarane seier i intervju med
forskaren at klubbhandboka ikkje blir brukt nok, som dei gjer på Konnerud.
Annonse
– Dei har ei klubbhandbok, men ho blir
kanskje ikkje alltid brukt i det daglege arbeidet. Det er nok
kanskje meir at ho ligg i ein skuff enn at ho blir tatt med ut på
treningsfeltet, fortel Strömberg.
Idrettslaget vil bidra i folkehelsearbeidet
På Konnerud i Drammen er målet å skape
idrettsglede for alle.
Dei siste åra har dei dreia i ei retning der dei
også skal ta ein samfunnsberande rolle og ta meir folkehelseansvar.
Dei har ein eigen stilling for sport og samfunn. Hen har ansvaret for å bygge relasjonar mot andre frivillige organisasjonar i
lokalsamfunnet. Dei har også mange prosjekt saman med skule og barnehage.
Eit eksempel er at ungdomsskuleelevar bidreg som aktivitetsleiarar i FYSAK for
barneskuleelevar (konnerud.no).
Eit anna er Aktiv senior. Der leiar ein instruktør frå
idrettslaget ei økt med styrketrening for eldre på dagtid.
Forskar Strömberg trur trenaren absolutt er inne på noko når det kjem til
korleis idrettslag kan bidra i lokalsamfunnet.
– Det Lage fortel er veldig bra, men det er
ikkje unikt for ein eller to klubbar i Noreg. Det finst mykje godt
samfunnsarbeid blant mange klubbar. Og jo større klubb ein er, desto lettare er
det å bidra i samfunnet.
Julius Strömberg forskar på godt styresett i norske idrettslag.(Foto: NIH)
Skal ikkje velje idrett tidleg
Men i kampen for å vinne over skjerm og
stillesitting i dagens oppveksande generasjon opplever idrettslaget at dei
seks forskjellige idrettsgruppene i laget er kvarandres største konkurrentar.
Fotball har blitt ein heilårsidrett. Det blir
tidleg utfordrande for barn å drive med fleire idrettar samtidig.
Annonse
– Vår hardaste konkurrent er ofte kvarandre. Vi
vil jo vinne over stillesittinga og gjere noko med utanforskap, men me slit
også med at vi konkurrerer med kvarandre og slår i hel kvarandres
tilbod.
I Konnerud IL har dei ennå ikkje opna for at barna
skal velje ein idrett når dei startar på skulen.
– Allidrett, der ein er innom alle greinene til
klubben, har vore tradisjonen vår. Fram til 2. klasse er det allidrett som er
tilbodet vårt, men det har blitt ei utfordring å halde igjen dei siste åra,
medgir Sofienlund.
– Den utfordringa blir berre større og større for
kvart år som går. I eit fleiridrettslag som oss, ynskjer ein å vere på lag. Samtidig konkurrerer vi om dei same barna. Det er ein krevjande
situasjon.
Vil ha meir eigenstyrt aktivitet
Det er her Sofienlunds brennande engasjement for sjølve
aktiviteten verkeleg kjem inn. Han meiner at norsk idrett, foreldre og trenarar må dempe ambisjonane på
vegner av barna.
– Eg synest eg ser at idretten er i ferd med å gå
i ei retning med meir målstyrt aktivitet. Vi debatterer veldig mykje rundt kva
som er best for å skape gode utøvarar og spelarar, eller at aktiviteten må
vere akkurat slik for å få best mogleg helse.
Sofienlund vil ha meir aktivitet som ikkje
blir gjort for å oppnå eit mål. Idretten kan også legge til rette for meir
eigenstyrt aktivitet, meiner han.
– Eg vil ha meir av den aktiviteten som berre
skjer, den eigenstyrte aktiviteten. Idretten må legge til rette for at barn i
større grad kan få gripe augeblikk og berre vere i aktivitet her og nå fordi
det er meir enn godt nok.
– All aktivitet må ikkje føre til ein stad eller
bli til noko.
Lærer for lite av kvarandre
Han opplever også at vi lærer for lite av
kvarandre i norsk idrett.
Annonse
Sirkelen blir berre starta på nytt og på nytt fordi trenarar og leiarar kjem og går. Kompetanse forsvinn gang på gang frå
klubbane når ungane er ferdig med idretten eller flyttar ut, og foreldra vil
prioritere å reise på hytta.
– Om vi klarer å arve kunnskap i større grad i
idretten og lære av dei som kom før oss, trur eg vi kan ta norsk idrett vidare
på ein betre måte, meiner Skistad-trenaren.
Eksempel kan vere at foreldre som har hatt
trenaroppgåver, går inn i styreverv når barna sluttar. Eit anna eksempel kan vere at ungdom som sluttar
med idrett, kan få moglegheita i ungdomsutval eller andre leiaroppgåver.
Høyr om visjonane og ideane til Konnerud IL og
Lage Sofienlund, og om forskinga på norske idrettslag til Julius Strömberg
i NIH-podden: