Kystsamfunnet Vardø i Finnmark ligger omtrent 2.000 kilometer nord for Oslo. 

Byen og kommunen ligger på samme breddegrad som Alaskas nordligste områder. Den ligger på samme lengdegrad som Kyiv i Ukraina – altså både ganske langt nord og ganske langt øst på kloden vår.

Vardø er et sted som er fylt av spennende historier. Hekseprosesser, russehandel og nedbrenningen av Finnmark er bare noen få av de historiske begivenhetene som har preget byen.

Vardø er også et sted med svært lite åkerjord. Det har ikke hindret vardøværingene i å dyrke jorden på deres egen måte. Potetene dyrkes i kasser som legges over jorden, mens melkekartonger brukes til å isolere gulrøttene fra kulden.

Nå skaper klimaendringene nye historier, som ikke umiddelbart er synlige for det blotte øyet. Det er historier om endringer i landskapene og alle de mange artene av dyr og planter som lever der.

En arktisk by i endring

Inntil for bare noen få somre siden lå Vardø i en arktisk klimasone hvor gjennomsnittstemperaturen i juli ikke kom over ti grader celsius. 

Med stigende temperaturer er det vi engang kalte for Arktis i forandring og kan nå beskrives som «etter-Arktis» (post-arktisk) selv om det fortsatt ligger langt, langt nord for polarsirkelen.

Likevel brukes fortsatt historiene om Vardøs særegne arktiske klima i markedsføringen av byen. Dermed har det oppstått en slående forskjell mellom fortellingene om Vardø og de faktiske realitetene.

– Landskapene forandrer seg, men fortellingene om stedet følger ikke alltid med på endringene, fremholder Ida Højlund Rasmussen, som er forsker ved Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Hun er opptatt av hvordan vi forholder oss til mulighetene som åpner seg som er resultat av klimaendringer uten å fornekte de katastrofale utfordringene de fører med seg.

Feltstudier i Vardø

Ida Højlund Rasmussen har fulgt en gruppe vardøværinger som har satt i gang med å dyrke økologiske grønnsaker i et fellesskapsdrivhus som de har bygget sammen med studenter og lærere fra AHO.

Gruppen kaller seg Dyrk Varanger og kler seg med trøyer med slagordet «Vi dyrker lokalmat, fellesskap og fremtid». Dermed viser de hvordan kortreist matproduksjon kan se ut 400 kilometer nord for polarsirkelen. 

Samtidig ønsker de å definere hva lokal matproduksjon kan bety for et samfunn som tradisjonelt ikke har dyrket jorden i særlig grad, først og fremst på grunn av lite gunstige værforhold.

Når klimaendringer forårsaker varmere vær, er muligheten for å dyrke jorden i ferd med å endre seg.

Fortellinger om forandring

Etter å ha brukt en sommer på å vandre rundt i landskapene i og omkring Vardø, ble Ida Højlund Rasmussen inspirert til å dykke ned i de mange historiene om de ulike artene hun støter på i landskapene.

Rasmussen forteller blant annet om hvordan dvergbusken krekling sprer seg med lynets hastighet over den arktiske tundraen. 

Hun deler historien om hvordan kongekrabben, som er en delikatesse i Øst-Finnmark, også er blitt en økologisk trussel. 

Hun tar også for seg historiene om høydekonkurranse for trær i en treløs by, om projisering av jordbruksidealer sørfra og historiene om statens bureisningsprosjekt. 

De mange historiene bidrar til å belyse omfattende endringer i det som inntil for noen få somre siden var et arktisk landskap klimamessig.

Nye grenser for artene oppstår, nye tilpasninger og endringer skjer, og det i et økende tempo.

Resultatene av feltarbeidet er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Landscape Research. Artikkelen er nylig tildelt tidsskriftets pris for beste artikkel fra forskere som er tidlig i karrieren.

Både nye og gamle fortellinger om Vardø

Forskeren skriver at fortellingene om Vardø har frosset fast til øyeblikksbilder av en svunnen tid. De stemmer ikke lenger med virkeligheten vi kan observere i landskapene i og rundt Vardø.

– Fortellingene fra tidligere tider er likevel med på å skape et livsgrunnlag for deler av befolkningen. Det er særlig viktig på steder som preges av befolkningsnedgang og som ligger langt fra beslutningstakere, sier Ida Højlund Rasmussen. 

Hun ønsker å bidra til å utvide repertoaret av fortellinger om Vardø. Nye historier kan vise det som ikke umiddelbart åpenbarer seg for det menneskelige øye. 

– Vi må tørre å bringe det vi observerer i landskapene inn i større diskusjoner om konsekvensene av klimaendringer, sier hun.

Forskeren mener det også er viktig å utforske hvordan fortellinger om et sted kan bidra til å skape nytt livsgrunnlag for mennesker på nettopp dette stedet. Et eksempel på dette er nettopp historien om en gruppe idealistiske vardøværinger som satser på økologisk landbruk i Varanger på fritiden.

For hotellet og andre som lever av turisme, vil det fortsatt være viktig å kunne markedsføre Vardø som en klimatisk Arktisk by. 

– Jeg ønsker å belyse samspillet mellom mennesker og det som går ut over menneskene. Vi må løfte frem nye fortellinger om artene i landskapet, men samtidig ivareta hensyn til fortellingene som fortsatt spiller en viktig rolle for sårbare lokalsamfunn, sier Rasmussen.

Referanse:

Ida Højlund Rasmussen: Multispecies stories of Vardø: an Arctic place in change. Landscape Research, 2024. DOI: 10.1080/01426397.2023.2248019. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

AHO er én av 78 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo:

• 

  Ti kjennetegn på gode, attraktive nabolag

• 

  Kan teater gjøre barnevernet bedre?

• 

  Tre ting på én gang: Kan en ny bygning være både vakker, funksjonell og klima­vennlig?

• 

  Slik kan du lage din unike designlampe med 3D-printer

• 

  Slik kan vi planlegge for beredskap som skaper gode hverdagsliv

• 

  På sporet av Kringkastingshusets hemmeligheter