Hvordan gjenskapes og reproduseres kulturarven vår? Hvordan påvirker reproduksjonene vår oppfatning av originalmonumentet?

Nick Walkley har i sitt doktorgradsarbeid ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) belyst spørsmålene ved å ta utgangspunkt i en av våre mest kjente stavkirker. 

Han har gjort en studie av reproduksjoner av et motiv fra den nordlige portalen på Urnes stavkirke. Han har utforsket reproduksjoner gjennom nesten 200 år, fra 1826 til i dag.

Urnes stavkirke i Luster kommune er en av åtte steder i Norge som står oppført på verdensarvlisten til UNESCO.

Verdensarv-listen omfatter kultur- og naturarv av fremstående universell verdi. Urnes stavkirke har fått sin verdensarvstatus som et eksempel på tradisjonell skandinavisk trearkitektur.

Stavkirken ble oppført i år 1130 og er en av våre eldste stavkirker. Portalen på nordsiden er trolig flyttet fra en tidligere kirke og er datert til år 1070.

Motiver fra denne portalen har funnet veien til et stort antall reproduksjoner til ulike formål. Den inneholder blant annet et mystisk løve-lignende beist.

Les også: Hvordan ble denne portalen laget?

Brukt i storpolitisk drama

I juli 2022 slapp den ukrainske nasjonalbanken 30.000 eksemplarer av en minnemynt som forteller historien om nære historiske bånd mellom Ukraina og Norge i middelalderen. Den ble preget bare noen få måneder etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

På forsiden av mynten møter vi Ellisif av Kyiv. Hun ble norsk dronning da hun giftet seg med kong Harald Sigurdsson i 1044. Den samme mynten er preget med stiliserte ornamenter fra Urnes stavkirke i Luster og dens Ukrainske motstykke.

– I denne reproduksjonen blir motiver fra Urnes stavkirke ikke bare brukt som et nasjonalt symbol. Den brukes også for å understreke en historisk lojalitet mellom Ukraina og Norge i en pågående internasjonal konflikt, fremholder Nick Walkley.

Dette er en av historiene om de tallrike reproduksjonene av Urnes-portalen som inngår i Walkleys doktorgradsavhandling.

Har samlet nærmere 300 reproduksjoner

Nick Walkley har samlet, analysert og arkivert nærmere 300 ulike reproduserte bilder av den nordlige portalen til Urnes stavkirke.

Kunsthistorikere har tidligere antatt at landskapsmaleren Johan Christian Dahl var den første som reproduserte Urnes stavkirke. Det gjorde han i et bilde fra 1837.

Nick Walkley har gjennom digitale arkivsøk og gransking kommet over eldre bilder av stavkirken enn Dahls maleri. Den tidligste fant han i en skissebok fra 1826. Den viser en akvarell av Thomas Fearnley. Neste år, i 2026, er det 200 år siden Fearnley gjenskapte stavkirken i sitt bilde.

Motiver fra Urnes-portalen er senere gjenskapt i bilder, malerier, fotografier, bøker, plakater, illustrasjoner, frimerker, mynter, norsk pass og pakningsdesign for å ta noen eksempler. 

Walkley har også eksperimentert med hvordan kunstig intelligens (KI) kommer til å gjenskape portalen.

Vikinger, Whisky og Black Metal

Walkley har kategorisert de mange reproduksjonene i ulike temaer. Mange av de nyere reproduksjoner er knyttet til viking-kunst. 

Urnes-stilens popularitet vokser i takt med seersuksessen til TV-serier. Det gjelder for eksempel Netflix-serien Vikings: Valhalla.

Motiver fra Urnes-portalen brukes også på forsiden av historiebøker om vikinger og vikingkunst. Urnes-portalen pryder også Highland Parks viking-inspirerte whisky-flasker.

Portalen har vært brukt som albumkunst av band som Amon Amarth (Once Sent From the Golden Hall) og Black Sabbath (Tyr). Motivet brukes også i tatoveringer skapt av kunstnere fra Barcelona til Bergen.

Med slike transformasjoner får kulturarven en kobling til nye ideologier og betydninger, antyder Walkley. Det gjør han på bakgrunn av sin kartlegging av de forskjellige kontekstene Urnesportalen har blitt reprodusert i.

Middelalder-motiver ble brukt som politisk propaganda på 1890-tallet for å etablere en uavhengig norsk kultur. De samme motivene ble gjenbrukt på 1990-tallet av Black Metal-grupper. Det gjøres som en del av det musikkspaltist Helge Kaasin kaller et nasjonalromantisk raseri.

Ny forståelse av kulturarv

– Kulturminnevern handler ikke bare om monumentet i seg selv. Vi må utvide feltet til å ta hensyn til hvordan vi oppfatter monumentet gjennom reproduserte bilder, konkluderer Nick Walkley. 

Formidling og kommunikasjon av kulturminner er også forvaltning, understreker han.

Hver av reproduksjonene har en egen opphavsmann- eller kvinne. Hun eller han har gjenskapt bildet med tanke på sin egen spesielle agenda og formål. I hver reproduksjon ligger det en ny fortelling.

– Summen av de mange fortellingene og de mange sammenhengene som bildene er brukt i, er med på å forme hvordan vi oppfatter monumentet i dag, forteller Walkley.

Dahls første utbredte gjengivelse av tegninger av Urnes stavkirke spilte en viktig rolle i å etablere kirken som et monument og et felles kollektivt minne fra fortiden. Hvert nytt bilde har sin egen betydning og påvirker hvordan monumentet blir oppfattet. 

– De nyeste sirkulerte bildene har like mye påvirkning som de eldste, sier Walkley.

Et levende monument som sprer sine stiklinger

Walkley tar til orde for å betrakte portalen som et levende objekt som vokser som et tre og sprer stadig nye stiklinger gjennom de mange reproduksjonene. Det erstatter et tradisjonelt syn på den 955 år gamle Urnes-portalen som et monument fastfrosset i tid.

Derfor har Nick Walkley også bidratt med et forslag for hvordan portalen kan reproduseres i fremtiden. 

Med bruk av digital skanning har han rekonstruert kirken fra 1070. Her bygger han videre på tidligere forskning.

Walkley supplerer samlingen med en ny illustrasjon. Den viser portalens opprinnelige arkitektoniske funksjon. I tillegg til å ha blitt gjenskap som Ukrainsk mynt, som design på whiskyflaske, metallalbumkunst og tatoveringer, har Walkley gjenskapt portalen som inngang til kirken.

1000-tallet var en flerkulturell overgangstid i Norge med en rik visuell kultur. Portalen var trolig en av mange, praktfulle propagandasymboler. Den var en sterk makterklæring for den nye religionen blandet med en fortsettelse av eldre lokale tradisjoner.

– Ikke minst, portaler kan være ganske poetiske, avrunder Nick Walkley. Og Urnes-portalen er et både komplekst og teknisk godt utført arbeid der magien og mysteriene får stadig nytt liv.

Referanse:

Nick Walkley: Portal Propagations: Reproduction, Reception and Rediscovery in the Life of the Urnes Portal. Doktorgradsavhandling ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

AHO er én av 78 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo:

• 

  Hvordan vi snakker om byen, er med på å forme den

• 

  Beitostølens suksess som turist­sted gir hodebry

• 

  – Også den nordiske kolonialismen har brukt overgrep og overmakt

• 

  Studentene skapte populær nabolagsfestival. Slik lærte de å designe opplevelser for andre

• 

  Forskere foreslår 5 prinsipper for bedre offentlige tjenester

• 

  Vardø blir varmere. Likevel består fortellingene om den kalde, arktiske byen