Gigantisk vulkanutbrudd fikk store deler av Europa til å gå under for 13 000 år siden

Et enormt vulkanutbrudd i Tyskland viser at naturkatastrofer er en viktig del av historien vår – og at det samme kan skje igjen.

Kunstige elver avslører hvordan vi påvirker livet i vannet

Mange av elvene i Norge blir brukt for å betjene oss mennesker. Det gjelder for eksempel kunstig vanning, flomvern og drikkevannsforsyning. Men hvordan påvirker dette alger og dyr som lever der?

Se hvilke sagn som kommer fra hjemstedet ditt

Norge er full av gamle sagn om varulver, hekser og spøkelser. I et nytt interaktivt kart kan du finne historiene fra ditt eget hjemsted.

UTVALGTE STILLINGER:

Bønder kan redde fugler

Når de legger til rette for reir og mat, kan det bli flere fugler.

Fimbulvinteren er ikke en myte

Fenrisulven sluker Sola. Klimakatastrofen som begynte året 536 var ganske sikkert den mest dramatiske nedkjølingen mennesker, dyr og planter har opplevd de siste to tusen årene. Antakelig inntraff to store vulkaneksplosjoner, som med noen års mellomrom sendte enorme mengder fint støv høyt opp i atmosfæren. Der ble støvet i flere år. Sola forsvant. I menneskenes fantasi og mytedannelser ble historien en annen. (Tegning: Louis Moe)

Planlegger for flom med sandmodeller

Hvordan kan fremtidens byer tåle store nedbørmengder? Eksperter tester ut ulike løsninger i sandkassen.

De gamle blomsterengene er viktige for fugler og insekter

Stadig færre av de tradisjonelle slåttemarkene blir tatt vare på. Forskere mener vi kan lære mye av bønder før i tiden.

Derfor må vi ta vare på norsk kulturlandskap

Hvorfor ikke la naturen ta over, la de konkurransedyktige artene få vokse fritt og slutte å kjempe mot naturtilstanden?

Skal beskytte Svalbards unike kulturminner med droner

Økt turisme og klimaendringer bryter ned unike kulturminner på Svalbard i stor fart. Nå vil forskere ta i bruk droner for å overvåke øygruppas kulturminner.

Debattinnlegg: Misvisende om ny inndeling av landskapstyper for Norge

Arbeidet med ny landskapstypeinndeling har ikke noe å gjøre med hva som er verneverdig eller hvilke valg som skal tas i arealforvaltningen.

Vil gjøre slutt på kranglingen om verneverdig landskap

For første gang vet vi hva slags landskap vi har i Norge. Det håper forskere at skal sette en stopper for kranglingen om hva som er et spesielt landskap. Men Naturvernforbundet varsler fortsatt kamp.

Mer av Norge kan bli beitemark

95 prosent av Norge er utmark og nesten halvparten er egna som husdyrbeite, viser ny kartlegging.

Hoppet av rotteracet og inn i naturen

De gikk fra hybel til 300 mål tomt. I dag har de skapt sine egne arbeidsplasser og skal lære andre å leve i pakt med naturen.

Hvor mye utbygging tåler historiske Halden?

Det er rom for vekst og utbygging også i et historisk bymiljø, mener byplanleggere fra NIKU.

Anonyme breer og fjell i Antarktis får endelig navn

Nå ferdigstiller typografen det som skal bli det første norske oversiktskartet over Dronning Maud Land.

Sørger for at kartet stemmer med terrenget

Spørsmålene var mange og dagen varm da landbruksfolk fra 13 Vestfold-kommuner møtte på kurs for å lære hvordan de klassifiserer og registrerer jord- og skogressurser. Vi ble med to erfarne fagfolk på kurs i feltbefaringer.

Kronikk: Vi må ta vare på ulla fra villsauen

Vi står nå i fare for å brenne, kaste eller grave ned enda mer norsk ull. Grunnen er beslutningen om å fjerne tilskudd til ull av «dårligste kvalitet», skriver Ingun Klepp og Tone Tobiasson i denne kronikken.

Litt jord, litt skog og litt villmark er best

Spre risikoen og vær mangfoldig, sier tyske landbruksforskere.

Kronikk: Små grønne flekker eller godt vern av matjord?

Vi verner ikke matjorda godt nok. Her har Norge mye å lære fra Canada.

Forskeren forteller: Ny teknologi avslører landskapsendringer fra bronse- til jernalder

Laserskanning fra fly hjelper arkeologene å se landskapet slik våre forfedre så det.

Gardsturisme er ikkje som anna turisme

Turistbransjen vil at turistgardane skal vekse og vere ope døgnet rundt. Dei som driv gardsturisme vil noko heilt anna, viser ny studie.

Det tar lang tid å reparere en elv

Å føre elver tilbake til naturlig tilstand etter menneskelige inngrep er ikke gjort over natta. Det tar minst 25 år før planter gjenerobrer elvebreddene.

Gravplassene endrer seg hele tiden

Danskene hyller naturen på sine gravplasser, mens nederlenderne bruker plassbesparende navneplater. Selv om gravplasser ofte blir oppfattet som uforanderlige, endrer de utseende hele tiden.

Fikk navn, mistet frihet

Praktisk med etternavn, sier du? Det syns det offentlige også. Det var statens behov for kartlegging og kontroll som sørget for at alle i sin tid ble utstyrt med «ordentlige» etternavn.

Bier flest bor alene

Det er mange ulike biearter i Norge. Og bare én av dem er den kjente, kollektivboende honningbien. Hva vet du egentlig om alle de andre?

Jordreform endret landskapet

På 1800-tallet forsvant teigblanding og fellestun til fordel for enkeltgårder og effektivisering.

Mine fagbokfavoritter: Folk blir friskere av grønn utsikt

Bare det å se ut på grønne områder hjelper på helsa. NMBU-rektor Mari Sundli Tveit anbefaler boka som gir oss forklaringen på hvorfor.

Kronikk: Vi må ha bønder i alle bygder

Er det tilstrekkelig antall bønder i norske bygder? Hvis et av målene i norsk landbrukspolitikk er å øke matproduksjonen basert på norske ressurser, tyder det på at svaret er nei.

Bygda trenger hjelp med turismen

Gårdsbasert turisme og annen turistnæring kan sikre bosetting og arbeidsplasser på landsbygda. Men da må arbeidet profesjonaliseres, ifølge forsker.

Fotoskatt fra arktisk grenseland viser at det gror igjen

Ved hjelp av gamle og nye fotografier skal forskere finne ut av hvordan og hvorfor nordområdene gror igjen.

Fjellplanter gjør naturen grønn igjen

Etter utbygging av veier og kraftverk, skal naturen få plass til å vokse fram igjen. DNA fra seks ulike fjellplanter forteller hvilke planter som gjør det fortest mulig grønt igjen.

Beitende husdyr gjør karbonlagrene mindre

Når sauen sluttet å beite på fjellet, ble lagringskapasiteten i skog og mark betydelig større, viser en ny studie.

Ukas art: Hengeaks - gresset som nikker

Gressfamilien består av over 160 arter, fordelt på 60 slekter. Hvis du skal lære deg ett gress i sommer, så gå for hengeaks. Det er nemlig både vakkert og særegent.

Kartlegger skredfare i Sykkylven

Med datamaskin på magen og notisbok i hånda, tråler geologene fjellsidene i Sykkylven, på jakt etter spor av skred. Det skal hjelpe kommunene i byggesaker og arealplanlegging.

Kulturminner tåler ikke alltid dagens lys

Skal kulturminner graves opp til allmenn beskuelse eller bør de bli liggende blant jord og møkk? Av og til er svaret det siste.

Hageavfall kan spre plantesykdommer

Hvert år oppdages nye plantesykdommer her i landet. Sykdommen som kommer fra importerte planter kan i verste fall spres ut i naturen og gjøre skade på vegetasjonen.

Vi er mer opptatt av sunn mat og dyrevelferd enn pris på mat

Folk flest synes ikke at matvarepriser bør reduseres til svensk nivå. Og de mener at bønder bør sikres økonomisk.

Klimaendringer kan gi mer norsk frukt

I vår blomstret frukttrærne i Ullensvang i Hardanger en hel måned tidligere enn i fjor. Et varmere klima kan gi bedre vilkår for norsk fruktproduksjon.

CO2 gir lengre vekstsesong

Mer CO2 i lufta gir mer CO2 fra jorda

Forurensning gir mindre lyng

Nitrogenforurensning kan føre til at dagens areal med lyngarter blir redusert. Endringer i vinterklima vil også påvirke sammensetningen av arter.

Lyng har tilpasset seg menneskers bruk av ild

Flere tusen år med skjøtsel – for eksempel beite og brann – har skapt kulturlandskapene våre. Røsslyngen her har utviklet sin egen brannberedskap som svar på menneskers ildbruk.

Frøya-brannen kan gi bedre beite

Sauebonden Raymond Sandvik mistet store deler av sauebeite under brannen på Frøya tidligere i år. Forsker mener brannen kan gjøre beitet bedre på lang sikt.

Multimedia: Sniffer lystgass i åkeren

VIDEO: Robotbilen kartlegger mengden lystgass som bakterier i jorda slipper ut. Slik får forskerne kontroll på denne kraftige drivhusgassen.

Øye over åkeren

Se åkeren ovenfra med robothelikopteret på Apelsvoll forsøksgård. Bioforsk Øst utvikler nye metoder for å overvåke avlinger, og resultatet kan blant annet gi mer presis og miljøvennlig sprøyting med ugrasmidler.

Klima rammer kulturminner

Havnivåstigningen truer norsk kystkultur.

Nye kart over norsk landskap i stadig raskere endring

Nye kart oppdaterer oss på det norske landskapet både til hverdags og fest.

Ny teknologi held liv i samiske kulturminne

Samiske kulturminne vart ikkje registrerte før etter 1978, og mykje av kunnskapen om landskap og bruken av dette i samiske område er gått tapt.

Bakgrunn: Ser biodiversitet fra oven

Jordbrukets kulturlandskap er et viktig levested for mange truede og sjeldne arter. Nye infrarøde flyfoto skal gi bedre oversikt over vegetasjonen.

Skogen forteller en glohet historie

Døde, grå trestubber og furutrær forteller en historie som går mange hundre år tilbake i tid: Det har vært mye skogbrann på Sør- og Østlandet, men nå har flammene sluknet.

Jordkart klare for bruk i Lofoten

Økende press på landbruksarealene i Lofoten krever bedre kunnskap om jordressursene.

Luftig og grønt for lam fra Lofoten

Lofotens grønne bratte lier og hvite sandstrender tiltrekker seg både folk og fe. Nå skal nye vegetasjonskart dokumentere beitekvaliteten for lam.

Sauer holder tregrensa nede

Slipper du sauer på beite i tregrensa, hindrer de at den flytter seg oppover. Det fant forskere ut da de studerte økologiske effekter av beitedyr i fjellet.

Kronikk: Når kulturlandskapet blir borte

Dei opne landskapa er i ferd med å bli truga. Eit nytt landskap veks fram; eit landskap som ikkje lenger er knytt til aktivitet og produksjon.

Smaken av norsk fjellsommer

Kyr på beite i fjellheimen gir oss spesialleveranse på melk i sommermånedene og stølsmelk er i ferd med å få en renessanse i norske husholdninger.

Her er Jorda på sitt vakreste

National Geographic har plukka ut de 20 beste bildene av Jorda tatt fra verdensrommet.

Turister delt i synet på gjengrodde landskap

Gjengroing oppfattes som både negativt og positivt av turister.

Bakgrunn: Hvilke bygninger skal vi ta vare på?

Det står én million bygninger på 170 000 norske gårder. Mange av dem er bevaringsverdige, men vi kan ikke ta vare på alle.

Vil tenke nytt om jordvern

- Et rigid jordvern er ikke alltid rett svar. Omregulering av dyrka mark kan også være bærekraftig, mener direktør Ivar Pettersen i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.

Utlendingar gjorde Norge til Norge

Namnet Norge er truleg laga av folk som har budd lenger sør og aust i Europa.

- Hindrer effektive gravlunder

Synet på natur, jordvern og kirkegårdskultur er i endring, og kan komme til å påvirke våre gravplasser når mange vil minnes de døde på nye måter.

Søtpotet i Kon-Tikis kjølvann

Ulik vin fra samme gård

Bakgrunn: Smaken av kulturlandskapet

Norge har et unikt kulturlandskap med store kvaliteter. Det kan også gjenspeiles i maten. Lokal mat har mange kvaliteter som ikke så lett kan måles i kroner og øre.

Planter som forandra verden

Før vi fikk kaffe var de fleste sosiale sammenhenger et skikkelig fylleslag, og visste du at norsk byggestil ble endra på grunn av poteten?

Storslåtte portrett av verdas største tre

Forskarar som klatra til topps fann overraskande nye fakta om verdas største tre, mammuttrea i Sierra Nevada.

Sporer folk i Lofoten med bæsj

Historiene til menneskene som har levd ved Lilandsvatnet i Lofoten gjennom årtusenene kan spores gjennom bæsjen de la fra seg.

40 år med FNs verdensarv

Mange konger i skogen

Elgen omtales gjerne som skogens konge, men det er mange som vil ha denne rollen. Jegere, husdyr og skogbruket bruker alle av skogens ressurser. Slikt blir det motstridende interesser av.

Minkende matjord i Norge

Det globale matbehovet øker. Matjord er en knapp ressurs, men i Norge bygger vi ned arealet, til fordel for andre formål, viser en studie.

Sviende skjøtsel av kystlynghei

Færre beitedyr og manglende lyngsviing har gjort at kystlynghei i dag er en truet naturtype. Nå prøver forskerne å finne ut hvilke lokale skjøtselstiltak som skal til for å holde kystlyngheiene i hevd.

Truet vikinglandskap

Kystlyngheiene er det eldste kulturlandskapet vi har som har vært i kontinuerlig drift siden før bronsealderen. Sviing av lyngheier og bruk av utmarksbeite har foregått på samme måte i om lag 5000 år.

Et levende rosemuseum

Norsk genressurssenter tar imot sjeldne historiske planter. Målet er at de skal leve videre i mange hager.

Menneskeavl

Vi avler fram nytteplanter og husdyr. Hvorfor er vi så redde for å avle folk? Og bør vi være redde?

– Tenk bruk naturvern

Lokalt næringsliv vil gjøre villmarka tilgjengelig for turistene, mens naturvernerne vil verne. Man kan få i både pose og sekk, mener norske forskere.