Mer enn åtte av ti i den norske befolkningen bor i byer og tettbygde strøk. Andelen øker år for år, som ellers på kloden. Vi lever i en urban tidsalder.

– Våre samfunn er i ferd med å bli tilnærmet gjennomurbaniserte, forteller Jonny Aspen. Han er professor i byteori ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Gjennom de siste årene har et spørsmål stadig murret i ham: Hvorfor er det slik at vi snakker så lite eller så uklart, om hva denne utviklingen gjør med oss?

Glatt og forutsigbart

Mangelen på godt språk om byens erfaringsliv gjelder for eksempel innen politikk og forvaltning. Der behandles byen ifølge professoren som et problemområde, nærmest et onde. Det er knyttet til forhold som kriminalitet, gjenger, skyhøye boligpriser og fattigdom.

Mangelen på et presist erfaringsspråk er like merkbart i den mer faglige diskusjonen om byutviklingens innhold og retning, ifølge Aspen. Og i mye av diskusjonen om arkitektur.

Heller ikke i byforskningen vies det særlig oppmerksomhet til bylivets erfaringsmessige sider.

– Vi mangler et godt og nyansert språk om hva som kjennetegner byens erfaringsverden, mener Aspen.

Det gjør at vi i for liten grad klarer å sette ord på hvilke kvaliteter vi ønsker oss i byutviklingen. Og at vi av den grunn ikke får de byene og det bylivet som vi ønsker oss.

Resultatet er synlig: 

– Mye av det som bygges i Oslo, blir glatt og forutsigbart, mener professoren.

Rikere og mer nyansert språk

Jonny Aspen ønsker å bidra til å utvikle et rikere og mer nyansert språk om byen som en egen erfaringsverden.

Aspen har gjennom de siste årene utforsket hvordan byen oppleves og erfares. En viktig arbeidsmetode har vært egne observasjoner, særlig med utgangspunkt i vandringer i byen.

Aspen baserer seg også på en stor mengde skriftlig materiale. Mest faglitteratur, men også en del skjønnlitteratur. Han synes skjønnlitteraturen gir oss et langt rikere språk om bylivets erfaringsmangfold enn det meste av litteraturen om byforskning.

Aspen presenterer resultatene av studien i en ny fagbok. 

Her peker han ut seks dimensjoner av erfaring som særlig typiske for bylivet: 

1) Byens puls og rytme.

2) Byens sanselige verden.

3) Byens mangfold og forskjellighet. 

4) Byens anonymitet og frihet. 

5) Byen som en kulturell smeltedigel. 

6) Byens ambivalens og tvetydighet.

Med dette ønsker han å bidra til en rikere samtale om byutvikling. Her gir han en kort presentasjon av hver av dem.

Byens puls og rytme

Byens puls og rytme varierer gjennom døgnet, ukedagene og årstidene. Samtidig er det slik at mange av byens rytmer er relativt strengt regulerte. Rutetabeller, åpningstider og trafikklys regulerer bylivets rytmiske forløp. Slik føres bylivet inn i bestemte spor. Og slik skapes en ramme for mye av det bylivet gir av erfaringer.

Byens puls og rytme skaper struktur, men også stor opplevelsesmessig variasjon. Mange av bylivets erfaringer er altså knyttet til rytmiske skiftninger. Som rushtrafikken morgen og ettermiddag, fredags- og lørdagskveldens feststemte atmosfære og søndagens mer bedagelige rytmer og avventende stemning. 

Slik gir bylivet oss en bred erfaring med ulike hastigheter og tidsavsnitt.

Det som gjør byen til en så sammensatt erfaringsverden, er nettopp sammenhopningen av ulike rytmer på ett og samme sted. 

Ethvert sted i byen har en unik og skiftende puls og rytme.

Byens sanselige verden

Våre erfaringer med byen er kroppslige og sanselige. Det er først og fremst gjennom syn, hørsel, lukt, berøring, smak vi gjør oss kjent med byens ulike strøk og steder.

Gjennom sansene får vi kontakt med omgivelsene. Samtidig gir hver av våre sanser oss tilgang på ulike deler av den urbane virkeligheten. I en viss forstand utfyller de ulike sansene hverandre.

Byens sansekvaliteter inngår dessuten som helt sentrale ingredienser i det man kaller atmosfære, som jo i en eller annen forstand omgir oss overalt.

Byens mangfold og forskjellighet

Hva betyr mangfold og forskjellighet for byens erfaringsliv? 

Aspens perspektiv er at mangfoldet på noen områder er økende, på andre områder avtagende.

Mange byer opplever økende mangfold, for eksempel befolkningsmessig, etnisk og religiøst. Andre typer mangfold er i tilbakegang. For eksempel når kjedebutikker overtar for lokale virksomheter i mange bysentrum.

Globaliseringens store paradoks er altså at byene, gjerne på én og samme tid, tilføres både nytt mangfold og nye former for homogenitet.

Byens anonymitet og frihet

Byens anonymitet viser til at vi i byen i stor grad lever med og blant fremmede. Det gir opphav til relativt motstridende erfaringer.

Byens anonymitet kan skape sosial isolasjon. Men den kan også gi en slags frihetsfølelse. Denne friheten er tett knyttet til fravær av den typen sosial kontroll man finner på mange mindre steder.

Vi snakker her om en livskvalitet og en type frihet som har urbaniteten og bylivet selv som forutsetning. Dette er deler ved bylivet som har blitt feiret av en lang rekke tenkere og forfattere opp gjennom historien, som Walter Benjamin og Virginia Woolf.

Byen som kulturell smeltedigel

Byen kan også erfares som en kulturell smeltedigel. For å få innsyn i hva som ligger i dette, bruker Aspen en bred forståelse av kulturbegrepet.

Kultur drøftes dels som meningsdannelse, dels som livsform og livsstil, og dels som institusjoner og produkt. For eksempel knyttet til ulike kunstneriske uttrykksformer og arenaer.

Alt dette legger føringer på hvordan byen oppleves, erfares og forestilles.

Byens ambivalens og tvetydighet

Bylivet er spekket med motsetninger og kontraster. Det gjør tvetydighet og ambivalens til en sentral erfaringskvalitet. 

Mange kan sikkert kjenne seg igjen i at bylivet kan oppleves både som stressende og masete. Samtidig kan det trigge glede, spenning og forventning. Dette er gjerne tett sammenvevd.

Språk kan forme ønsket byutvikling

– Jeg er overbevist om at vi gjennom å rette oppmerksomheten mot bylivets erfaringsmessige sider også kan påvirke byutviklingen, sier Jonny Aspen.

Byforskeren tar til orde for å benytte de seks kategoriene til å identifisere forskjeller og likheter med mellom ulike byer eller byområder. Det kan gi en rikere diskusjon om hva vi har og hva vi eventuelt mangler.

Han håper de foreslåtte kategoriene kan stimulere til en bedre diskusjon om innhold og retning i pågående byutvikling: Hvilke erfaringskvaliteter er det vår tids byutvikling støtter opp om? Og hva slags erfaringskvaliteter er det vi ønsker oss mer eller mindre, av?

– Dette er en kjærlighetserklæring til byen, sier Jonny Aspen.

Referanse:

Jonny Aspen: Byen som erfaring. Cappelen Damm Akademisk, 2025. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

AHO er én av 78 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo:

• 

  Beitostølens suksess som turist­sted gir hodebry

• 

  – Også den nordiske kolonialismen har brukt overgrep og overmakt

• 

  Hva gjør et motiv fra Urnes stavkirke på en ukrainsk minnemynt?

• 

  Studentene skapte populær nabolagsfestival. Slik lærte de å designe opplevelser for andre

• 

  Forskere foreslår 5 prinsipper for bedre offentlige tjenester

• 

  Vardø blir varmere. Likevel består fortellingene om den kalde, arktiske byen