Beitostølen har gjennom de siste årene blitt en svært populær turistdestinasjon. Stadig nye hytter settes opp for deltidsinnbyggere som bare sporadisk er til stede. Øystre Slidre kommune opplever stort press for å bygge ut mer. 

Suksessen skaper samtidig utfordringer.

– Vi ønsker å forsterke Beitostølens identitet som fjellbygd. Vi ønsker å bevare lokale kvaliteter og sårbar natur. Da må vi fortette på en god måte. Vi må få til en bærekraftig hytteutvikling og utvikling av Beitostølen. 

Det sier Idunn Saltnes Skjerdingstad. Hun er landskapsarkitekt og arealplanlegger i Øystre Slidre kommune. Hun har ansvar for å legge til rette for en bærekraftig utvikling av kommunens tettsteder: Beitostølen og Heggenes.

Til hjelp i arbeidet har hun en mulighetsstudie for Beitostølen. Den er gjennomført av tre forskere og studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) i samarbeid med Øystre Slidre kommune. De lokale destinasjonsutviklerne Terje Fahre og Atle Hovi har også vært med.

– Vi bruker studien aktivt i arbeidet med kommunens arealplan. Den treffer godt på utfordringene vi opplever, sier Skjerdingstad.

Bærekraftig arkitektur

Andreas Kalstveit og Jørgen Johan Tandberg ved AHO har siden 2020 gjennomført et årlig masterkurs i «Sustainable Architecture and Urban Studies» for arkitekturstudenter ved skolen.

Der tar for seg typiske problemstillinger i norske kommuner knyttet til det grønne skiftet. Hvert år velges et nytt samfunnsaktuelt tema og et åsted for utforsking. Kurset gjennomføres i samarbeid med lokale aktører på den utvalgte destinasjonen.

Høsten 2021 fikk studentene i oppdrag å utvikle kunnskap om balansegangen mellom en bærekraftig turistnæring og vår hang til å bygge hytter. Hyttene skal fungere som vårt andre hjem. Beitostølen ble valgt som case.

Prosjektet gikk rett inn i aktuelle debatter om arealbruk i Distrikts-Norge. Den retter et kritisk blikk på utbygging av nasjonal turistnæring. Den tar også opp den eksplosive utviklingen av den norske «hytta» fra 1960-tallet og til i dag.

Problemstillingen er at utviklingen av fritidsboliger kommer i konflikt med hensynet til naturen og utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn. 

Kalstveit og Tandberg forteller at dette har en lang historie i Norge. De mener det er på høy tid naturen får spille en viktigere rolle i den videre utviklingen.

Suksess skaper hodebry

Som en moderne, norsk fjellandsby er Beitostølen gjenstand for flere problemstillinger vi kan kalle typiske for turistbaserte fjellbyer i Norge.

Suksess som turistdestinasjon innebærer at befolkningen varierer med turistsesongene. Beitostølen har relativt få fastboende innbyggere. I høysesongen mangedobler befolkningen seg.

Nordmenns fritidseiendommer har endret karakter dramatisk. Fra å være en hytte uten innlagt strøm og vann til å bli et fullverdig «andre hjem» med alle fasiliteter. Der oppholder vi oss dessuten på hjemmekontor deler av året. Det har gitt opphav til begrepet deltidsinnbygger i kommunenes planarbeid.

Kalstveit og Tandberg forteller at denne utviklingen gjør kommunens arbeid vanskelig. Offentlig infrastruktur må i stor grad tilpasses store folkemengder som kun er sporadisk til stede.

Studentene og underviserne undersøkte hvordan Beitostølen kunne utvikles videre som turistdestinasjon med en mer bærekraftig profil. Det innebærer færre store naturinngrep, mindre intern biltrafikk og tettere tilknytning mellom bebyggelse og fritidstilbud. 

Fra masterkurs til kommuneplan

Da masterkurset var ferdig, ble det starten på et samarbeidsprosjekt for å videreutvikle funnene til en mulighetsstudie for Beitostølen.

AHOs forskere og studenter samarbeidet tett med Øystre Slidre kommune og de lokale destinasjonsutviklerne. Sammen skulle de utforske muligheter for den videre utviklingen av fjellandsbyen i Valdres. 

Målet var å utmeisle operative anbefalinger i et dokument som kunne brukes i kommunens videre planarbeid.

På et lite sted som Beitostølen, er det en direkte kobling mellom de bygningene du setter opp og stedet du får. Det gjør det naturlig å integrere strategier for arkitektur med strategiene for stedsutvikling.

Andreas Kalstveit og Jørgen Johan Tandberg forteller at de foreslo en ny plan for Beitostølen. I den skulle sentrum fortettes med en blanding av fritidsboliger og boliger for sesongarbeidere. 

Grønne passasjer gjennom sentrum skulle gi direkte adkomst til naturen. Dette er et grep som reduserer behovet for intern bilbruk. Det samler dessuten arealet brukt til parkering.

Deltakerne fra AHO foreslo også en ny arkitektur. De kalte den Beito-typen. Den kan tilpasses forskjellige tomter og situasjoner. Denne ble utarbeidet med eksempler på boligplaner. Den hadde også mer bærekraftige bygningsdetaljer. 

I studien diskuterer de også nye utleiemodeller. De så også på hvordan man kunne lage boenheter som var i bruk større deler av året.

Arbeidet ble presentert i kommunestyret i Øystre Slidre, for lokale utbyggere og næringsliv. Det ble også presentert på Bylivskonferansen i 2022 og i en forelesning på Politecnico di Milano.

Senere har dokumentet blitt en viktig referanse for kommunens planarbeid. Det brukes nå aktivt i arbeidet med kommuneplanens arealdel.

Vil gi synlige resultater

Jostein Aanestad er kommunedirektør i Øystre Slidre. Han gir uttrykk for at arbeidet med studien har vært kompetanseutviklende i administrasjonen. Ikke bare for ham selv, men også for de som arbeider med arealplanlegging og sentrumsutvikling.

– For å få best mulige resultater er det viktig for kommunen å samarbeide godt med næringslivet og destinasjonsutviklere på Beitostølen, sier Aanestad. 

Samtidig mener han det har vært vesentlig at arbeidet med prosjektet og studien har hatt god politisk forankring.

Vil vi kunne se synlige resultater på Beitostølen i årene som kommer?

– Ja, svarer Idunn Saltnes Skjerdingstad.

Landskapsarkitekten tegner et bilde av Beitostølen som en mer bærekraftig fjellbygd med et hjerte som banker for sårbar natur og lokal byggeskikk og arkitektur. Til beste for både fastbeboende, deltidsinnbyggere og andre besøkende.

Samarbeidsprosjektet endte i boken «Planning the Norwegian Mountain Village». Den er en hybrid mellom en faglig publikasjon og et plandokument for kommunen.

Referanse:

Andreas Kalstveit, Emma Victoria Moberg og Jørgen Johan Tandberg (redaktører): Planning the Norwegian Mountain Village. AHO Projects. Arkitektfaglig presse, 2022. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

AHO er én av 78 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo:

• 

  – Også den nordiske kolonialismen har brukt overgrep og overmakt

• 

  Hva gjør et motiv fra Urnes stavkirke på en ukrainsk minnemynt?

• 

  Studentene skapte populær nabolagsfestival. Slik lærte de å designe opplevelser for andre

• 

  Forskere foreslår 5 prinsipper for bedre offentlige tjenester

• 

  Vardø blir varmere. Likevel består fortellingene om den kalde, arktiske byen

• 

  Ti kjennetegn på gode, attraktive nabolag