Nabolag spiller en viktig rolle for menneskene som bor der. Både for helse, livskvalitet og det sosiale livet. Kanskje mer enn vi tenker på.

Hva er det som karakteriserer gode, attraktive nabolag?

– Vakre og funksjonelle bygninger kan være viktige for at et nabolag er attraktivt. Men det er mange andre faktorer som bestemmer om et nabolag eller en ny del av byen er et godt sted å bo, fastslår Peter Hemmersam. Han er professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Han forsker blant annet på hvordan vi kan designe byer som er bra for menneskene som skal bo der.

Byer utvikler seg stadig. Nye boligområder bygges. Områder som tidligere huset industri og store institusjoner omskapes til boligområder der mennesker skal trives.

Når kommuner, utviklere og arkitekter planlegger og designer framtidens bydeler og boligprosjekter, vet de ofte ikke hvem de fremtidige beboerne er.

– I slike tilfeller vil det være nyttig å ha noen holdepunkter for hva som må til for at nye nabolag skal bli trygge, attraktive og inkluderende steder å bo, sier forskeren.

Ti kjennetegn på gode nabolag

Peter Hemmersam har med utgangspunkt i studier av nabolag utviklet ti kjennetegn på gode nabolag. Dette er punkter vi kan vurdere når vi skal planlegge, bygge eller forbedre et eksisterende nabolag.

1. Sosial infrastruktur er nøkkelen til et godt nabolag. Det inkluderer offentlige og halv-offentlige rom der folk kan møtes, for eksempel parker, torg og gater, men også kjøpesentre, skoler og biblioteker.
2. Et bredt utvalg av tjenester og funksjoner. Et godt nabolag gir muligheter for å bo, arbeide, handle, lære og tilbringe sin fritid uten å måtte reise langt. Nærhet mellom stedene vi oppsøker til daglig, reduserer behovet for bilreiser. Det gir bedre muligheter for at folk i nabolaget møtes i det daglige.
3. Gater bør utformes for mennesker, ikke bare biler. Redusert trafikk og parkering gir mindre stress og forurensning. Det åpner samtidig for sosial omgang, lek og mer natur i byen.
4. Tilgang til natur og grønne områder er avgjørende for trivsel og bærekraft. Dette kan inkludere små og store arealer som parker, hager og flotte bytrær.
5. Et godt nabolag har en sterk følelse av fellesskap og tilhørighet. Dette kan fremmes med møteplasser som skoler, kulturhus og parker og felles arrangementer som juletretenning og loppemarked. Fellesskap på tvers av alder og bakgrunn kan forsterkes gjennom en blanding av boligtyper.
6. Gode nabolag er forbundet med resten av byen. De må ha god offentlig transport og gang- og sykkelveier som gir nærhet til fasiliteter i byen som innbyggerne trenger i hverdagen.
7. Et godt nabolag er trygt og inkluderende for alle innbyggere. Når vi planlegger og bygger nabolaget må vi ta hensyn til behovene til ulike grupper som kvinner, barn, eldre og personer med funksjonshemming og variert etnisk bakgrunn.
8. Planlegging av nabolag trenger en balanse mellom planlegging ovenfra og nedenfra. Beboere bør ha en stemme i å utforme nabolagene sine. Samtidig er det behov for omtanke og planlegging som sikrer at nabolagene er bærekraftige, funksjonelle og inkluderende for alle.
9. Bærekraft er viktig for godt nabolagsdesign. Det handler om å redusere miljøpåvirkningen, fremme lokalt biologisk mangfold og skape sterke lokalsamfunn som kan tilpasse seg endringer.
10. Prosessen er like viktig som resultatet når vi utvikler gode nabolag. Et godt nabolag er i stadig utvikling og tilpasser seg behovene til innbyggerne og samfunnet omkring seg.

Du kan bruke kjennetegnene på gode nabolag som sjekkliste neste gang du skal på boligvisning.

 Referanse:

Lisbet Harboe, Erling Dokk Holm, Peter Hemmersam: Nabolag: AHOs urbane utredninger 2022.  Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 2022.

Artikkelen er produsert og finansiert av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

AHO er én av 78 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo:

• 

  Kan teater gjøre barnevernet bedre?

• 

  Tre ting på én gang: Kan en ny bygning være både vakker, funksjonell og klima­vennlig?

• 

  Slik kan du lage din unike designlampe med 3D-printer

• 

  Slik kan vi planlegge for beredskap som skaper gode hverdagsliv

• 

  På sporet av Kringkastingshusets hemmeligheter

• 

  Fotballstadionene eser ut: – De som husker den gamle fotballen, inkludert Ullevål og Parken, kjenner på skuffelse når de ser den nye arkitekturen