– Det er fint å sjå at vitenskapelege nyvinningar blir tatt i mot med opne armar og sett i system i av eit internasjonal forbund.

Alpinforskar Matthias Gilgien ved Norges idrettshøgskole (NIH) fortel oss om prosjektet i telefonen på veg til sesongens siste verdscup i skicross i svenske Idre. 

Brukar avansert GPS-teknologi

I OL-greina startar fire løparar på likt på toppen. Alt handlar om å ta seg gjennom løypa med utfordrande hopp og svingar, før dei tre andre.

Sporten er attraktiv og spennande for publikum, men NIH har tidlegare kartlagt at heile ein av tre utøvarar får ein skade som held dei borte frå konkurranse kvar sesong.

Derfor har Det internasjonale ski og snowboardforbundet (FIS) henta inn NIH-forskarar. Dei skal forske på korleis dei kan gjere verdscupløypene i skicross både tryggare og betre ved hjelp av moderne teknologi. 

Forskarar har kartlagt kor ulykker eller nesten-ulykker skjer for å forstå kva slags moment i løypa, som hopp eller svingar, som fører til farlege situasjonar.

Kvinner og menn skadar seg på forskjellige stader

Eitt av funna er at faremomenta i løypa er forskjellige for kvinner og menn, som i skicross konkurrerer i same løype.

Gilgien fortel at mannlege utøvarar oftare skadar seg i svingar der dei har kontakt med andre, medan kvinner kræsjar meir fordelt over heile løypa. 

– Det er eit dilemma. For vi må ha same løype for kvinner og menn. Løypene for damer kan ikkje vere for krevjande, da vil dei skade seg. For herrer må den vere såpass vanskeleg at dei ikkje begynner å knive med olbogane mot kvarandre. Det er ein vanskeleg balansegang, seier Gilgien. 

Derfor prøvar han og forskargruppa å finne ut av korleis løypene kan bli tilpassa for å senke skaderisikoen for begge kjønn. 

Må også tenkje på kva som er attraktivt for publikum 

Samtidig analyserer forskarane kva som fører til forbikøyringar mellom utøvarar og kjem med forslag for korleis dei kan bli tilpassa for å auke talet på vekslingar i feltet.

Det gjer sporten meir attraktiv å sjå på. 

– Målet er å finne ut av korleis ein kan lage løypene slik at det blir meir forbikøyringar og mindre skaderisiko.

Forskarane målar løypa og omgjevnadane i ein digital terrengmodell ved hjelp av GPS-teknologi og dataanalyse. Dei målar også utøverenes skikøyring med GPS. 

– Ved hjelp av desse data og videoanalyse av renn kan vi forske på korleis utforminga av løypa og farten til utøvarane påverkar korleis dei interagerer med kvarandre og korleis det fører til farlege situasjonar, seier Gilgien.

Forslag til endringar blir utarbeida saman med renndirektørane i FIS. Desse blir sett i system med arrangørane som bygger løypene for framtidige verdscuprenn.

Verdscupen er innom dei same arenaene kvart år. Dermed kan arrangøren gjere endringar etter kva tilbakemeldingar forskarane gir.

Vil lage tryggare hopp

Dei aller fleste skadane skjer i dei innlagte hoppa, anten fordi utøvarane kjem borti kvarandre eller at hoppa ikkje er utforma godt nok.

Forskarane brukar avansert simulering for å kartlegge korleis hoppa kan bli bygd slik at dei er trygge for både menn og kvinner. Dei ser også på forskjellige snøforhold som gjer at farten inn til hoppa endrar seg. 

Med data og datasimulering kan forskarane beregne kor utøvarane kan falle og i kva slags retning og fart dei køyrer ut av løypa. 

– Med den type simuleringar kan vi kartlegge kor arrangørane må sette opp sikkerheitsnett eller anna beskytting langs løypa for å beskytte utøvarne når ulykka fyrst er ute.

Forskargruppa har vore på plass og samla og analysert data på ti verdscuparenaer dei to siste sesongane.

Tidlegare har det blitt forska på liknande idrettar som big air og slopestyle, i eit mangeårig samarbeid med FIS og IOC.

I tida framover vil forskargruppa utvikle verktøy for å planleggje og vidareutvikle nye løyper, særleg med tanke på skaderisiko.

– Vi er spesielt glade for at vi både kan utvikle forskinga på området samtidig som det har ein konkret innverknad i verkelegheita, seier Gilgien. 

Han viser også til eit anna eksempel på ein vitskapelege artikkel der forskarane har analysert skaderisikoen i slopestyle-greina i friski.

Referanse:

Mai-Sissel Linløkken mfl.: Equivalent Fall Height and Aerial Maneuver Difficulty Both Influence Landing Stability on World Cup Slopestyle Rollover Jumps For Skiers and Snowboarders. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 2025. Sammendrag. Doi.org/10.1111/sms.70053

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Dette bør du vite om syndromet som rammar mange unge idrettsutøvarar

• 

  Kreatin, pre-workout og proteintilskudd: treningseffekt eller bortkastede penger?

• 

  Formtopping: Dette gjer du dei siste vekene før konkurranse

• 

  Denne forskaren har no ansvar for barnefotballen i Vålerenga

• 

  Suksesstrenar: – Foreldre og trenarar må dempe ambisjonane

• 

  Over halvparten av norske barn har for liten skulegard

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

NIHs alpinforskar Matthias Gilgien fortel oss om prosjektet i telefonen på veg til sesongens siste verdscup i skicross i svenske Idre.