Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole - les mer.
Erik Jansen var en av seks deltagere som ble testet både med nesepust og munnpust i to forskjellige tester. Masterstudent Emily Morud hadde kontroll underveis sammen med veileder Jostein Hallén. I tillegg var det med en anestesilege som tok blodprøver underveis.(Foto: Gjermund Erikstein-Midtbø)
Overraskende funn om nesepusting
PODCAST:Hvordan påvirker det prestasjonen når du trener hardt uten å kunne puste med munnen? Nå er resultatene fra NIHs første forskningsprosjekt på nesepusting klare.
– Jeg var rimelig
imponert over hvordan nesepustløperne klarte å ta seg ut. De pusha seg ganske
mye hardere enn jeg hadde forventa at de skulle få til.
Emily Morud forteller om testene deltagerne i studien var gjennom. Hun er masterstudent ved idrettsfysiologi og bevegelseslære på NIH og har gjennomført studien sammen med veileder og professor Jostein Hallén.
Tester fysiologiske
effekter
Deltagerne ble testet
gjennom Vo2-max test. Det betyr at de løp til utmattelse, både med nesepust og
munnpust.
I tillegg gjennomførte de det som heter en submaksimal test. Der løp de i fem minutter, gradvis raskere.
– Vi tester hvilke
fysiologiske effekter nesepusting har på kroppen. Vi kan ikke si etter dette
prosjektet om man skal puste bare med nesen eller ikke. Men vi vil kanskje kunne
si hvor godt man kan prestere med nesepust, sa Jostein Hallén underveis i testinga.
– Mer ro og kontroll
Erik Jansen var en av
deltagerne i studien. Han har drevet med nesepusting på trening over flere år
og var med i studio på NIH-podden da resultatene ble
presentert.
– Etter å ha prøvd litt
på intervalløkter følte jeg etter hvert at det var helt overflødig å puste med
munnen. Og jeg følte også at jeg fikk litt mer ro og mer kontroll gjennom å
puste med nesa. Jeg fikk bedre frekvens på pustinga og ble mer avslappa etter å
ha vent meg til det, forteller Jansen i NIH-podden.
Men hvordan påvirker det
prestasjonen at du ikke kan puste med munnen når du trener hardt?
Nå er resultatene klare.
Puster inn mye mindre
luft
Nesepusting gir mange færre pust i minuttet og dermed veldig mye mindre luft enn munnpusting. Men: – Til tross for at deltakerne har fått mindre oksygen ned til
lungene, så hadde de det samme oksygenopptaket, sier Morud
Nesepustløperne klarte
altså å levere nok oksygen til muskulaturen.
Forskerne tok også
blodprøver underveis i testene. Oksygenmetningen i blodet var lavere
under nesepustingen, men forskjellen var mye mindre enn det de hadde trodd.
– Den var overraskende
lite lavere enn vi hadde forventa, så det skjer nok noe både i lungene og
også i muskulaturen når du tar opp oksygen for å kompensere for lavere
ventilasjon, ifølge Morud.
Løp ett minutt kortere
med nesepust
Det vil si at
oksygenforbruket, altså hvor mye det kosta å løpe på hastigheten deltakerne
hadde på mølla, var ganske lik mellom nese- og munnpust.
Annonse
– På den submaksimale
testen så virker det ikke som om det har særlig negativ effekt å puste med
nesa, sier Morud.
Men da deltagerne skulle
gi alt de hadde på den maksimale testen, fikk forskerne litt andre svar.
– Det som overraska meg
der, var at det maksimale oksygenopptaket var lik mellom begge pustemetodene. Men det store
spørsmålet er prestasjon, sier Morud og forklarer:
– Deltakerne løp ett
minutt kortere når de nesepustet enn når de brukte munnen. Det er
en stor forskjell.
Det vil si at du ikke
klarer å holde den samme intensiteten over en like lang periode når du
utelukkende bruker nesepust.
Liten studie med ivrige nesepustere
Morud og veileder Hallén
er klare på at studien er liten og bare baserer seg på seks deltakere. Alle har drevet med
nesepust over en periode og er rutinerte nok til å gjøre det på trening.
Men kan det påvirke
studien at disse mosjonistene er hekta på trenden og gjerne vil at
resultatene skal være positive?
– Det er absolutt en
begrensing ved oppgaven. Men deltagerne fikk ikke sett alt av variablene vi
målte, så de visste ikke hva de presterte på. Inntrykket mitt var også at de
var veldig åpne for hva resultatene kom til å bli og ville pushe seg mest mulig
på begge testene, sier Morud og legger til:
– Vi teipa jo heller ikke
munnen deres under maska da de ble testa. Vi kunne ikke garantere at de ikke
pusta med munnen, men hvis de hadde gjort det, så hadde vi nok sett det ganske
tydelig at de åpna munnen og sett at de pusta inn mye mer luft.
Minst forskjell på rolig
trening
Nesepust-frelste Jansen
er ikke overrasket over funnene. Selv har han løpt halvmaraton nærmest
utelukkende med nesepust.
Annonse
– Jeg hadde jo egentlig
en magefølelse på at det ikke skulle være store forskjeller. Og det tolker jeg
jo litt at det er. Jeg skal uten tvil fortsette med nesepusting, sier Jansen.
Spesielt på rolige
løpeturer. Det er også der forskjellene er minst, viser studien.
– Det virker ikke som det
er veldig mye dårligere med nesepusting enn munnpusting på lavere intensitet.
Du kan ha i bakhodet at jo mer du øker intensiteten, jo mer kan det virke
negativt inn på prestasjonen din.
Håper på mer forskning
Det er gjort svært lite
forskning på nesepusting før denne studien. Emily Morud, som akkurat har gjort ferdig mastergraden sin på NIH, håper det blir mer.
– Jeg syns det hadde vært
gøy å se på om det er en forskjell i treningsrespons hos de som nesepuster kontra de som til vanlig munnpuster. Og så hadde det vært gøy å se hva som
skjer med bedre trente som har et høyere oksygenopptak og som trenger mer oksygen.
Det blir også argumentert
for at nesepusting kan redusere astmatiske symptom som kommer under
anstrengelse.
– Det er gjort veldig
lite forskning på dette, så det hadde vært veldig spennende å se om nesepusting
faktisk har en påvirkning på anstrengelsesutløst astma, mener Morud.
Hør alt om studien og mer
om hvordan Erik Jansen opplevde å være deltager i et forskningsprosjekt om
nesepusting, i
NIH-podden.