– Jeg var rimelig imponert over hvordan nesepustløperne klarte å ta seg ut. De pusha seg ganske mye hardere enn jeg hadde forventa at de skulle få til. 

Emily Morud forteller om testene deltagerne i studien var gjennom. Hun er masterstudent ved idrettsfysiologi og bevegelseslære på NIH og har gjennomført studien sammen med veileder og professor Jostein Hallén.

Tester fysiologiske effekter

Deltagerne ble testet gjennom Vo2-max test. Det betyr at de løp til utmattelse, både med nesepust og munnpust. 

I tillegg gjennomførte de det som heter en submaksimal test. Der løp de i fem minutter, gradvis raskere.

– Vi tester hvilke fysiologiske effekter nesepusting har på kroppen. Vi kan ikke si etter dette prosjektet om man skal puste bare med nesen eller ikke. Men vi vil kanskje kunne si hvor godt man kan prestere med nesepust, sa Jostein Hallén underveis i testinga.

– Mer ro og kontroll

Erik Jansen var en av deltagerne i studien. Han har drevet med nesepusting på trening over flere år og var med i studio på NIH-podden da resultatene ble presentert. 

– Etter å ha prøvd litt på intervalløkter følte jeg etter hvert at det var helt overflødig å puste med munnen. Og jeg følte også at jeg fikk litt mer ro og mer kontroll gjennom å puste med nesa. Jeg fikk bedre frekvens på pustinga og ble mer avslappa etter å ha vent meg til det, forteller Jansen i NIH-podden. 

Men hvordan påvirker det prestasjonen at du ikke kan puste med munnen når du trener hardt?

Nå er resultatene klare.

Puster inn mye mindre luft

Nesepusting gir mange færre pust i minuttet og dermed veldig mye mindre luft enn munnpusting. Men: – Til tross for at deltakerne har fått mindre oksygen ned til lungene, så hadde de det samme oksygenopptaket, sier Morud

Nesepustløperne klarte altså å levere nok oksygen til muskulaturen. 

Forskerne tok også blodprøver underveis i testene. Oksygenmetningen i blodet var lavere under nesepustingen, men forskjellen var mye mindre enn det de hadde trodd.

– Den var overraskende lite lavere enn vi hadde forventa, så det skjer nok noe både i lungene og også i muskulaturen når du tar opp oksygen for å kompensere for lavere ventilasjon, ifølge Morud.

Løp ett minutt kortere med nesepust

Det vil si at oksygenforbruket, altså hvor mye det kosta å løpe på hastigheten deltakerne hadde på mølla, var ganske lik mellom nese- og munnpust. 

– På den submaksimale testen så virker det ikke som om det har særlig negativ effekt å puste med nesa, sier Morud. 

Men da deltagerne skulle gi alt de hadde på den maksimale testen, fikk forskerne litt andre svar. 

– Det som overraska meg der, var at det maksimale oksygenopptaket var lik mellom begge pustemetodene. Men det store spørsmålet er prestasjon, sier Morud og forklarer:

– Deltakerne løp ett minutt kortere når de nesepustet enn når de brukte munnen. Det er en stor forskjell.

Det vil si at du ikke klarer å holde den samme intensiteten over en like lang periode når du utelukkende bruker nesepust. 

Liten studie med ivrige nesepustere

Morud og veileder Hallén er klare på at studien er liten og bare baserer seg på seks deltakere. Alle har drevet med nesepust over en periode og er rutinerte nok til å gjøre det på trening. 

Men kan det påvirke studien at disse mosjonistene er hekta på trenden og gjerne vil at resultatene skal være positive?

– Det er absolutt en begrensing ved oppgaven. Men deltagerne fikk ikke sett alt av variablene vi målte, så de visste ikke hva de presterte på. Inntrykket mitt var også at de var veldig åpne for hva resultatene kom til å bli og ville pushe seg mest mulig på begge testene, sier Morud og legger til: 

– Vi teipa jo heller ikke munnen deres under maska da de ble testa. Vi kunne ikke garantere at de ikke pusta med munnen, men hvis de hadde gjort det, så hadde vi nok sett det ganske tydelig at de åpna munnen og sett at de pusta inn mye mer luft. 

Minst forskjell på rolig trening

Nesepust-frelste Jansen er ikke overrasket over funnene. Selv har han løpt halvmaraton nærmest utelukkende med nesepust.

– Jeg hadde jo egentlig en magefølelse på at det ikke skulle være store forskjeller. Og det tolker jeg jo litt at det er. Jeg skal uten tvil fortsette med nesepusting, sier Jansen.

Spesielt på rolige løpeturer. Det er også der forskjellene er minst, viser studien.

– Det virker ikke som det er veldig mye dårligere med nesepusting enn munnpusting på lavere intensitet. Du kan ha i bakhodet at jo mer du øker intensiteten, jo mer kan det virke negativt inn på prestasjonen din.

Håper på mer forskning

Det er gjort svært lite forskning på nesepusting før denne studien. Emily Morud, som akkurat har gjort ferdig mastergraden sin på NIH, håper det blir mer.

– Jeg syns det hadde vært gøy å se på om det er en forskjell i treningsrespons hos de som nesepuster kontra de som til vanlig munnpuster. Og så hadde det vært gøy å se hva som skjer med bedre trente som har et høyere oksygenopptak og som trenger mer oksygen.

Det blir også argumentert for at nesepusting kan redusere astmatiske symptom som kommer under anstrengelse. 

– Det er gjort veldig lite forskning på dette, så det hadde vært veldig spennende å se om nesepusting faktisk har en påvirkning på anstrengelsesutløst astma, mener Morud.

Hør alt om studien og mer om hvordan Erik Jansen opplevde å være deltager i et forskningsprosjekt om nesepusting, i NIH-podden. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Får du ikkje framgang på treningssenteret? Dette anbefalar ekspertane

• 

  Studentar vil logge av mobilen på tur

• 

  Byttet fra p-pille til minipille – da løftet verdensmesteren mer

• 

  Ny forsking om korsbandsskadar: Tung trening gir betre resultat

• 

  – Vi må erkjenne at idretten er ein risikoarena for overgrep

• 

  Dei som var mest aktive som barn og ungdom, var ikkje mest aktive som vaksne

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER