Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Hvorfor er det så vanskelig å følge tannlegens anbefalinger?
Tilfeller av tannbehandling topper seg mellom 16 og 30 år. Kanskje bør vi ha en ny tilnærming til dem som lider mest av orale sykdommer blant unge voksne?
Hvorfor handler noen stikk i strid med det de vet er riktig? Hvor ofte pusser vi tenner eller bruker tanntråd sammenlignet med hvor ofte vi ønsker å gjøre det?
Forsker Adam Austin Rogers ved avdeling for tannpleievitenskap på Universitetet i Oslo har undersøkt nettopp hva som påvirker atferden vår ved munnhelse.
– Jeg har fokusert på spesifikke mentale prosesser. Jeg kaller dem eksekutive funksjoner. Jeg har også sett på rollen de spiller i å gjennomføre valg for å opprettholde en god munnhelse, sier Rogers.
Han forteller at motivasjon er en av de store drivkreftene våre. Hvilken verdi ser vi i atferden? Hvilken belønning gir det meg?
– Vi undersøkte også vår evne til å omgjøre motivasjon til handling, sier han.
Rogers og kollegaene testet et tiltak rettet mot å trene deltakere i ferdigheter for eksekutive funksjoner for å se om det kunne ha en effekt.
Lite forskning på atferd ved munnhelse
Rogers forteller at de hjerneprosessene man bevisst bruker for å styre tanker og atferd, ikke har fått oppmerksomhet fra forskere for munnhelse.
For andre helsevaner har det imidlertid vært gitt mye oppmerksomhet, som for eksempel ved spiseatferd og fysisk aktivitet.
I en studie gikk forskerne systematisk gjennom tidligere forskning på området. Hvilke temaer har vært studert for hvordan vi bruker hjernen til å kontrollere oppførselen vår ved munnhygiene.
– Vi fant at det definitivt er en forbindelse mellom prosessene for selvkontroll og atferd rundt munnhygiene. Spesielt ved bruk av tanntråd, forteller Rogers.
– Vi studerte også om pasientene hadde samme atferd for å pusse tennene. Den forbindelsen var imidlertid ikke der.
Forskernes gjennomgang viste at disse prosessene kanskje er mer knyttet til atferd som har mindre med vaner å gjøre, og som er vanskeligere å gjennomføre. Et større krav til selvkontroll skjer også når vi ser mindre av en umiddelbar belønning. Et eksempel er den friske pusten du opplever ved å bruke tannbørste og tannpasta.
– Vi utførte en rekke tester. Gjennom dem skulle vi finne ut mer om eksekutive funksjoner. Vi skulle også spesifikt se på atferd ved bruk av tanntråd.
Å gjøre intensjon til handling
– Vi fant at når du er mer motivert, forventer vi at du bruker tanntråd oftere. Men hvor mye motivasjon og bruk av tanntråd som matchet, var avhengig av de eksekutive funksjonene og hvordan de er disponert i individet, forteller Rogers.
Så hvis du skårer høyt på eksekutive funksjoner, er det større sannsynlighet for at intensjonene matcher atferden din. Men når det er lavere skår, matcher de ikke i like stor grad.
Det tyder på at eksekutive funksjoner bidrar til å omgjøre hensikter til handling.
– Og vi fant at funksjoner knyttet til kontroll av følelser og veksling mellom ulike oppgaver var relevante.
Følelseskontroll innebærer vår evne til å redusere følelser som vi kjenner i øyeblikket. I det minste at vi hindrer dem fra å påvirke tankeprosessene og atferden vår.
– Vi er utstyrt med ulike mentale egenskaper. Det vi tror skjer, er at selvforsvar eller beskyttelsesmekanismer bidrar til at vi kan bli negative til å utvide de mentale ressursene, sier forskeren.
Han forklarer at hvis vi er slitne, føler vi det negativt dersom vi blir konfrontert med ny atferd. Vi føler liten eller ingen interesse eller nervøsitet ved å utføre den. Og det skjer kanskje ved bruk av tanntråd. Og derfor kan følelseskontroll spille en rolle i å regulere disse følelsene, slik at man faktisk kan utføre den handlingen.
– Å endre oppgaver er en annen funksjon. Den er knyttet til evnen til å bryte rutinene bevisst, som ikke er så enkelt.
Forskeren forklarer: Hvis vi for eksempel får råd om å drikke vann istedenfor kaffe, så kan avgjørelsen om å drikke vann være avhengig av hvor vanemessig kaffedrikkingen er, men også hvor sterk oppgaveveksling-funksjonen er.
– Så disse funnene svarte med det vi trodde, da vi startet studien. De viser at de eksekutive funksjonene sannsynligvis spiller en rolle.
Filmer oppmuntret til å trene på oppmerksomhet
Rogers brukte også video som metode. Denne var rettet mot kontroll av følelser. Tanken var at det kunne støtte det forebyggende arbeidet tannpleiere gjør for å endre atferd.
I studien fokuserte forskerne spesielt på unge voksne. De samarbeidet her med studentklinikken for tannbehandling på Blindern. Unge voksne er i en fase der de er mer uavhengige i sine avgjørelser i helsespørsmål. De opptrer mer selvstendig enn når man har en familie rundt deg som formaner deg om å huske og pusse tennene.
Rogers forteller at de laget en serie filmer som oppmuntret til å trene på oppmerksomhet. Dette skulle gi større følelsesmessig kontroll over atferd. I treningen fokuserte man på sinnsstemninger og sanseinntrykk som deltakerne opplevde der og da. Tanken var at jo mer man tenkte på det som skjer her og nå, jo bedre kontroll fikk man over egne handlinger.
– Så vi trente pasienter i oppmerksomhet ved å bruke pusteøvelser og praktiske tilnærminger. Det kunne være å pusse tennene på en oppmerksom måte. Deltakerne skulle blant annet følge med på tannbørsten og hvordan tannkremen smaker i munnen.
Rogers forteller at de forsøkte å lære pasientene at når man er oppmerksom i denne situasjonen, så kan man enklere bruke tanntråd.
– Dessverre fikk vi ikke så mange deltakere i denne studien som vi ønsket. Studien viste likevel at pasientene i oppmerksomhetstrenings-gruppen økte bruken av tanntråd. Disse pasientene rapporterte om de mest positive endringene i følelseskontroll.
Behovet for tannbehandling topper seg mellom 16 og 30 år
Rogers er opptatt av å få unge voksne til å endre oppfatning om munnhygienevaner og bedre munnhelsen.
– Jeg tror deler av det er fremtidsorientert i den forstand at det handler om hvordan vi vil få unge voksne til å endre atferd. Og kanskje en ny tilnærming vi vil ha til unge voksne som lider mest i forhold til orale sykdommer. Det har vist seg at tilfeller av tannbehandling topper seg mellom 16 og 30 år.
Han forteller at folk lærer gode tannhelsevaner i barndommen. Likevel har vi fortsatt utfordringer med å ta dette inn i voksenlivet opptil fylte 30 år.
– Hvis vi ikke forankrer gode munnhygienevaner i denne aldersgruppen, så kan det bidra til utviklingen av ulike tannsykdommer. Det kan være sykdommer som karies, tannkjøttbetennelse og tannløsning.
Flere tannbehandlere bør jobbe med psykologiske fag
– Vi som tannhelsepersonell må være gode på å forstå mer av helseatferd. Vi må gi veiledning innen endringer av helseatferd.
Han forteller at tannhelsepersonell snakker om hvorfor det er viktig å pusse tennene med antakelsen om at vaner endres hvis man bare ser verdien av å utføre handlingen.
Istedenfor mener han at de kanskje i større grad skal ta utgangspunkt i at pasientene forstår at en atferd er viktig. Likevel velger de ikke å utføre den. Grunnen er at de sliter med å gjøre denne kunnskapen og mulig motivasjon om til praktisk handling.
– Jeg ønsker å inkorporere mer av atferdsvitenskap og psykologi inn i det vi gjør som tannpleiere. Vi bør oppmuntre flere tannbehandlere til å jobbe med psykologiske fag for å finne andre løsninger til å forbedre pasientenes munnhelse. Og samtidig skape en mer systematisk forståelse for hvorfor folk sliter med noen typer atferd.
Referanser:
Adam Austin Rogers mfl.: Top‐down self‐regulation processes as determinants of oral hygiene self‐care behaviour: A systematic scoping review. Clinical and Experimental Dental Research, 2022. DOI: 10.1002/cre2.548
Adam Austin Rogers mfl.: Executive functioning as a moderator of flossing behaviour among young adults: a temporal self-regulation theory perspective. Health Psychology and Behavioral Medicine, 2023. D oi:10.1080/21642850.2023.2249972
Adam Austin Rogers mfl.: Testing Dental Anxiety and Self-Care Behaviours as Mediators of the Association between Executive Functioning and Oral Health among Young Adults [Unpublished manuscript]. Institute of Clinical Dentistry, University of Oslo, 2024.
Adam Austin Rogers mfl.: Effect of Mindfulness Training on Emotional Control and Dental Flossing Behaviour: A Randomised Controlled Trial [Unpublished manuscript]. Institute of Clinical Dentistry, University of Oslo, 2024.
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
