Vi som kan snakke, tar det nok som en selvfølge at vi tilpasser språket til ulike aldersgrupper og individuelle behov. I tillegg tilpasser vi språket til formålet med samtalen. Å samtale handler jo om så mangt. 

Vi kan kommentere på situasjoner vi deltar i. Vi spøker om ting, både med lys og mørk humor. Vi argumenterer og blir enig eller uenig. Vi finner ut ting sammen gjennom diskusjoner. Vi deler våre følelser og meninger. Vi gir råd og instruksjoner. Vi forteller om noe som har skjedd. Vi forteller om noe som skjer framover. Vi beskriver og forklarer ting. 

Effektiv turtaking

Alle disse forskjellige situasjonene handler om turtaking. Det vil si at vi veksler mellom å snakke og lytte. Det er en grunnleggende del av kommunikasjon som bidrar til å opprettholde flyt og forståelse i en samtale. 

Effektiv turtaking innebærer at hver person får anledning til å uttrykke seg, mens de andre lytter aktivt og gir respons når det er deres tur.

Men hva med de av oss som ikke kan snakke eller har store utfordringer med tale? Er det overhodet mulig å delta i slike samtaler da?

Alternativ og supplerende kommunikasjon

Kristine Stadskleiv mener absolutt det. Hun er professor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO).

Hun forteller at såkalt alternativ og supplerende kommunikasjon forkortes til ASK.

– I dag finnes ASK i form av håndtegn og ulike typer kommunikasjonshjelpemidler med grafiske symboler og tekst. Disse hjelpemidlene kan eksempelvis være en bok der symbolene er samlet. Det kan også være en app på en elektronisk enhet, sier Stadskleiv.  

Hun forklarer at utfordringen er å integrere dem i hverdagen for å forbedre kommunikasjonen og livskvaliteten til brukerne. Her kan deres forskningsfunn bidra. 

Kommunikasjonshjelpemidler

Hun har forsket på hvordan alternativ og supplerende kommunikasjon kan støtte både språkutvikling, sosial deltakelse og selvstendighet. Det har hun gjort sammen med sine forskerkollegaer Stephen von Tetzchner og Harald Martinsen.

De tre har sett på hvordan barn, unge og voksne med ulike funksjonsnedsettelser som påvirker språkutviklingen, kan hjelpes til bedre kommunikasjonsferdigheter. Det kan også gi bedre livskvalitet. 

De har sett på personer med motoriske funksjonsnedsettelser, intellektuelle funksjonshemninger, autismespekterforstyrrelser eller utviklingsmessige språkforstyrrelser.

– Vi ønsket å formidle forskningsresultater samlet inn gjennom flere år. Vi ønsket også å oppdatere en tidligere versjon av læreboka som von Tetzchner og Martinsen ga ut i 2002. Den nye boka har blitt kraftig utvidet. Vi endte opp med en bok på nesten 500 sider, forteller Stadskleiv.

von Tetzchner forteller at det i boka fremheves at ASK ikke er opplæring. ASK er i seg selv en form for språkutvikling. Det kan også støtte utviklingen av talespråk om barnet har motoriske og kognitive forutsetninger for å utvikle tale.

Forskernes poeng er at selv om den utviklingsmessige funksjonsnedsettelsen et individ har, vil påvirke ham eller henne hele livet, kan dette livet bli like rikt som alle andres. 

Det avgjørende er å velge de beste samtale-fremmerne.

– Vi må bruke kunnskapen vi har for at ingen skal falle utenfor bare fordi de ikke kan snakke, presiserer Stadskleiv.

Suksesskriterier

Kommunikasjonshjelpemidlet eller håndtegnene alene løser ikke utfordringen med deltakelse i samtaler. Ei heller tilhørighet til fellesskapet. 

Stadskleiv og von Tetzchner har gjennom sin forskning kommet fram til flere faktorer som til sammen kan ses på som suksesskriterier.

1) Språkmiljøet

Språk er en sosial prosess, og språkmiljøer er hvor vi lærer og praktiserer språket. Når barn deltar i sosiale relasjoner, lærer de hvordan språket fungerer. De som har et mer utviklet språk, fungerer som språkmodeller. 

Både hvor mye vi snakker sammen og hvordan vi snakker sammen har betydning. For barn som bruker kommunikasjonshjelpemidler, er det like viktig som for andre barn, å ha tilgang til et godt språkmiljø. 

Barnets forsøk på kommunikasjon skal bli møtt med kommunikasjon, ikke med ros og belønning. Slik utvikles kommunikasjonsferdighetene – akkurat som hos alle andre barn.

2) Opplæring ved hjelp av spesialister på hjelpemidler

Forskning viser at barnehagelærere og spesialpedagoger har en positiv innstilling til å lære seg ASK. Likevel viser forskning at en fagperson som har spesielt god kunnskap om ASK bør være påkoblet. 

Denne fagpersonen kan ha ulik profesjonsbakgrunn, som logoped, spesialpedagog, ergoterapeut og psykolog, men har i tillegg en særlig kunnskap om ASK. 

Fagpersonen bør være med ikke bare i begynnelsen når barnet og den voksne skal lære seg selve hjelpemidlet. Hen bør også være med underveis og langsiktig for at språkmiljøet for barnet skal bli best mulig. 

Det handler ikke bare om å lære seg symbolene i hjelpemidlet, men også hvilket hjelpemiddel som passer best til barnet og til situasjonen. I tillegg handler det om å lære seg forskjellige språktiltak og strategier. De voksne skal forstå hvordan språktiltaket og strategiene som settes i gang fungerer. De skal også forstå hvordan de kan kartlegge barnets utvikling før og etter tiltak.

3) Kompetanse om diagnosen og kartlegging av språket

Det er viktig å kartlegge hvorvidt barnet har utfordringer med å både forstå språk og å uttrykke seg eller om utfordringene kun er knyttet til å uttrykke seg. 

Et barn med motoriske funksjonsnedsettinger er eksempel på det siste. 

I tillegg er det noen barn som kun har behov for kommunikasjonsmidler i starten av sin språkutvikling for å «hjelpe talen i gang». Dette gjelder barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser og noen av barna med psykisk utviklingshemming. Kanskje da særlig barn med Downs syndrom. 

Noen personer vil derimot trenge kommunikasjonshjelpemiddel hele livet. Det er rett og slett deres morsmål. 

Å utrede språket er nødvendig for å kunne velge de riktige tiltakene og hjelpemidlene. Å kartlegge språkutviklingen underveis er like viktig. Det er for å hele tiden kunne tilpasse språktiltakene til behovene.

4) Samtalefokus, ikke ordfokus

Personer med behov for kommunikasjonshjelpemidler har like muligheter til å utvikle samtalekompetanse som andre. Effektiv turtaking skapes ikke gjennom å trene på ord. Det skapes gjennom å delta aktivt i samtaler, i ulike situasjoner og med flere forskjellige personer i hverdagen.

– Det overordnede målet for tiltak til barn, unge og voksne som bruker kommunikasjonshjelpemidler, er til syvende og sist at de skal få muligheten å bli like aktive deltakere i samfunnet som alle andre. Dette gjelder både smårollingen som deltar i lek og samtaler, barn og ungdommer i skole og fritidsaktiviteter og voksne i arbeidsliv og sosialt samvær, sier Stadskleiv.

Referanse:

Stephen von Tetzchner, Harald Martinsen og Kristine Stadskleiv: Augmentative and alternative communication for children, adolescents and adults with developmental disorders. Bok utgitt på Routledge, 2025. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Gråspurven er en av menneskets beste venner

• 

  KI truer demokratiet. Ekspert ber oss trekke i nødbremsen

• 

  Slik kan Norge lykkes når krisen rammer igjen

• 

  Økonomiprofessor: – Det er fristende å ta valg som først og fremst gagner oss selv

• 

  Nye funn gir håp når antibiotika ikke lenger virker

• 

  6 av 10 med disse diagnosene får redusert arbeidsevne

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER