Vi som kan snakke, tar det nok som en selvfølge at vi
tilpasser språket til ulike aldersgrupper og individuelle behov. I tillegg tilpasser vi språket til
formålet med samtalen. Å samtale handler jo om så mangt.
Vi kan kommentere på
situasjoner vi deltar i. Vi spøker om ting, både med lys og mørk humor. Vi
argumenterer og blir enig eller uenig. Vi finner ut ting sammen gjennom
diskusjoner. Vi deler våre følelser og meninger. Vi gir råd og instruksjoner.
Vi forteller om noe som har skjedd. Vi forteller om noe som skjer framover. Vi
beskriver og forklarer ting.
Effektiv turtaking
Alle disse forskjellige situasjonene handler om
turtaking. Det vil si at vi veksler mellom å snakke og lytte. Det er en grunnleggende del
av kommunikasjon som bidrar til å opprettholde flyt og forståelse i en samtale.
Effektiv turtaking innebærer at hver person får anledning til å uttrykke seg,
mens de andre lytter aktivt og gir respons når det er deres tur.
Men hva med de av oss som ikke kan snakke eller har store
utfordringer med tale? Er det overhodet mulig å delta i slike samtaler da?
Alternativ og supplerende kommunikasjon
Kristine Stadskleiv mener absolutt det. Hun er professor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO).
Hun forteller at såkalt alternativ og supplerende kommunikasjon forkortes til ASK.
– Det overordnede målet for tiltak er til syvende og sist at den enkelte skal få muligheten å bli like aktive deltakere i samfunnet som alle andre, sier Kristine Stadskleiv.(Foto: Colvin / UiO)
– I dag finnes ASK i form av håndtegn
og ulike typer kommunikasjonshjelpemidler med grafiske symboler og tekst.
Disse hjelpemidlene kan eksempelvis være en bok der symbolene er
samlet. Det kan også være en app på en elektronisk enhet, sier Stadskleiv.
Hun forklarer at utfordringen er å integrere
dem i hverdagen for å forbedre kommunikasjonen og livskvaliteten til brukerne. Her
kan deres forskningsfunn bidra.
Kommunikasjonshjelpemidler
Hun har forsket på hvordan alternativ
og supplerende kommunikasjon kan støtte både språkutvikling, sosial deltakelse
og selvstendighet. Det har hun gjort sammen med sine forskerkollegaer Stephen von Tetzchner og Harald Martinsen.
De tre har sett på hvordan barn, unge og voksne med
ulike funksjonsnedsettelser som påvirker språkutviklingen, kan hjelpes til bedre
kommunikasjonsferdigheter. Det kan også gi bedre livskvalitet.
De har sett på personer
med motoriske funksjonsnedsettelser, intellektuelle funksjonshemninger,
autismespekterforstyrrelser eller utviklingsmessige språkforstyrrelser.
– Vi ønsket å formidle forskningsresultater samlet
inn gjennom flere år. Vi ønsket også å oppdatere en tidligere versjon av læreboka som von
Tetzchner og Martinsen ga ut i 2002. Den nye boka har blitt kraftig utvidet. Vi endte opp med en bok på nesten 500 sider, forteller Stadskleiv.
Alternativ og supplerende kommunikasjon er i seg selv en form for språkutvikling, sier Stephen von Tetzchner.(Foto: Privat)
von Tetzchner forteller at det i
boka fremheves at ASK ikke er opplæring. ASK er i seg selv en form for
språkutvikling. Det kan også støtte utviklingen av talespråk om barnet
har motoriske og kognitive forutsetninger for å utvikle tale.
Forskernes poeng er at selv om den utviklingsmessige
funksjonsnedsettelsen et individ har, vil påvirke ham eller henne hele livet,
kan dette livet bli like rikt som alle andres.
Annonse
Det avgjørende er å velge de beste
samtale-fremmerne.
– Vi må bruke kunnskapen vi har for at ingen skal
falle utenfor bare fordi de ikke kan snakke, presiserer Stadskleiv.
Suksesskriterier
Kommunikasjonshjelpemidlet eller håndtegnene alene løser
ikke utfordringen med deltakelse i samtaler. Ei heller tilhørighet til fellesskapet.
Stadskleiv og von Tetzchner har gjennom sin forskning kommet fram til flere
faktorer som til sammen kan ses på som suksesskriterier.
1) Språkmiljøet
Språk er en sosial prosess, og språkmiljøer er hvor vi lærer
og praktiserer språket. Når barn deltar i sosiale relasjoner, lærer de hvordan
språket fungerer. De som har et mer utviklet språk, fungerer som språkmodeller.
Både hvor mye vi snakker sammen og hvordan
vi snakker sammen har betydning. For barn som bruker
kommunikasjonshjelpemidler, er det like viktig som for andre barn, å ha tilgang
til et godt språkmiljø.
Barnets forsøk på kommunikasjon skal bli møtt med
kommunikasjon, ikke med ros og belønning. Slik utvikles
kommunikasjonsferdighetene – akkurat som hos alle andre barn.
2) Opplæring ved hjelp av spesialister på hjelpemidler
Forskning viser at barnehagelærere og
spesialpedagoger har en positiv innstilling til å lære seg ASK. Likevel viser forskning
at en fagperson som har spesielt god kunnskap om ASK bør være påkoblet.
Denne
fagpersonen kan ha ulik profesjonsbakgrunn, som logoped, spesialpedagog,
ergoterapeut og psykolog, men har i tillegg en særlig kunnskap om ASK.
Annonse
Fagpersonen bør være med ikke bare i begynnelsen når barnet og den voksne skal
lære seg selve hjelpemidlet. Hen bør også være med underveis og langsiktig for at
språkmiljøet for barnet skal bli best mulig.
Det handler ikke bare om å lære
seg symbolene i hjelpemidlet, men også hvilket hjelpemiddel som passer best til
barnet og til situasjonen. I tillegg handler det om å lære seg
forskjellige språktiltak og strategier. De voksne skal forstå hvordan
språktiltaket og strategiene som settes i gang fungerer. De skal også forstå hvordan de kan
kartlegge barnets utvikling før og etter tiltak.
3) Kompetanse om diagnosen og kartlegging av
språket
Det er viktig å kartlegge hvorvidt barnet har utfordringer
med å både forstå språk og å uttrykke seg eller om utfordringene kun er knyttet
til å uttrykke seg.
Et barn med motoriske funksjonsnedsettinger er eksempel på
det siste.
I tillegg er det noen barn som kun har behov for
kommunikasjonsmidler i starten av sin språkutvikling for å «hjelpe talen i
gang». Dette gjelder barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser og noen av barna
med psykisk utviklingshemming. Kanskje da særlig barn med Downs syndrom.
Noen
personer vil derimot trenge kommunikasjonshjelpemiddel hele livet. Det er rett
og slett deres morsmål.
Å utrede språket er nødvendig for å kunne velge de
riktige tiltakene og hjelpemidlene. Å kartlegge språkutviklingen underveis
er like viktig. Det er for å hele tiden kunne tilpasse språktiltakene til behovene.
4) Samtalefokus, ikke ordfokus
Personer med behov for kommunikasjonshjelpemidler har like
muligheter til å utvikle samtalekompetanse som andre. Effektiv turtaking skapes ikke gjennom å trene på ord.
Det skapes gjennom å delta aktivt i samtaler, i ulike situasjoner og med flere
forskjellige personer i hverdagen.
– Det overordnede målet for tiltak til
barn, unge og voksne som bruker kommunikasjonshjelpemidler, er til syvende og
sist at de skal få muligheten å bli like aktive deltakere i samfunnet som alle
andre. Dette gjelder både smårollingen som deltar i lek og samtaler, barn og
ungdommer i skole og fritidsaktiviteter og voksne i arbeidsliv og sosialt
samvær, sier Stadskleiv.
Referanse:
Annonse
Stephen von Tetzchner, Harald Martinsen og Kristine Stadskleiv: Augmentative and alternative
communication for children, adolescents and adults with developmental
disorders. Bok utgitt på Routledge, 2025. Sammendrag.