tag

Kreftpasienter tar åtte doser paracetamol hver dag. Det er kanskje helt unødvendig

– Hvis jeg kan bidra til å lage et bedre pilleregime for framtidens pasienter, så gjør jeg gjerne det, sier Roar Henriksen. Forskere undersøker nå om han og andre kreftpasienter tar for mye smertestillende.

Vaksineteknologi kan gi oss en ny kur mot lungekreft

I underkant av 30 prosent av de som rammes av lungekreft overlever. Men mRNA-teknologi gir håp om å redde flere fordi den rammer kreftcellene på en helt ny måte.

Å gruble på grublingen gir deg mer depresjon

Mange unge har depressive symptomer. Å gruble, og til og med tenke over at du grubler så mye, forsterker dem. Men det finnes håp.

UTVALGTE STILLINGER:

Forskere utvikler mer treffsikker behandling av prostatakreft

Ulike svulster i prostata hos én og samme person har helt ulike genforandringer. Denne nye kunnskapen vil forskere bruke til å identifisere pasientene med aggressiv kreft.

Norske MS-pasienter fortviler. Hvorfor får de ikke stamcellebehandling?

Må betale egen stamcellebehandling:
– Sykdommen tar ikke livet av deg, men tar livet fra deg. Du mister alt håp og får ikke nok hjelp i Norge

Den norske MS-studien som skal sammenligne stamcelleterapi med bremsemedisiner er forsinket. Imens drar hundrevis av pasienter til utlandet for å stoppe sykdommen med stamcelleterapi.

Raymond Knudsen ble kreftfri på rekordtid

Hans forbløffende historie gir Eléonore Maitre-Ekern håp om at en klinisk studie skal ta knekken også på hennes beinmargskreft.

Tek tarmen opp mindre medisin etter fedmeoperasjon?

Ved fedmeoperasjon vert ein stor del av tarmen fjerna. Likevel ser det ut til at opptaket av mange legemiddel ikkje vert særleg påverka.

Kreftpasienter slipper overbehandling når prognosene blir mer presise

FORSKERPORTRETT: Med bruk av kunstig intelligens kan Håvard E. Danielsen gi pasientene svært presise kreftprognoser. Nå hedres han med Kong Olav Vs kreftforskningspris.

Forskere vil legge trådløst nett under huden vår som skal snakke med hjernen

Hvordan få en kunstig hånd eller fot til å kommunisere med hjernen? Forskere vil bruke fettlaget vi har under huden.

Hofteskadde er ekstra utsette for feil legemiddelbruk

Hoftebrot er ofte alvorleg for pasienten. No vil forskarar redusera risikoen for feilmedisinering av denne utsette gruppa.

Slik avslørte rettsmedisinerne et dødsfall av barlind

For å fastslå dødsårsaken måtte de hente kvister og bark i egen hage.

Når er det etisk forsvarleg å hente ut organ frå ein pasient?

Ein ny studie kan bringe debatten kring organdonasjon inn på eit nytt spor.

De ansatte på sykehjem var dårlige på håndvask under pandemien

Sykehjemmene gjør for lite for å bedre håndhygienen. Ikke engang en pandemi bidro i riktig retning.

Forskere utviklet en metode som kan forklare svimmelhet

Å finne ut hvordan hjernen vår holder styr på hodebevegelser, er også viktig for å finne ut av Alzheimers sykdom.

Eksperter er uenige om flere hundre millioner søvndiagnoser

En milliard mennesker kan ha søvnapné, men forskerne er uenige om hvem. – For mange får diagnosen, mener europeisk søvnforskerleder.

Mann levde to måneder med grisehjerte

Den første personen i verden som fikk transplantert inn et genmodifisert grisehjerte, har dødd.

Smittefrykt trumfet mental helse under OL i Tokyo

Redselen for spredning av korona under lekene førte til at andre sider ved de smittedes helse ble neglisjert.

Celleterapi gir håp om kur mot kreft

12 år etter at genmodifiserte immunceller tok opp jakten på kreftceller i to uhelbredelig leukemisyke, fins det fortsatt ikke spor av sykdommen hos pasientene.

Nå skal kreftpasienter få protonbehandling i Norge

I dag sendes norske pasienter utenlands.

Norske forskere bidro til global smittesporing

Nå blir de viktige for å hindre nye pandemier.

Bedre målinger av hjernens elektriske signaler kan gi svar om Alzheimer og schizofreni

De elektriske signalene i hjernen kan måles på utsiden, men det er vanskelig å tolke dem.

Genterapi bremset muskelsvinn hos eldre mus

Ennå er det ikke aktuelt å redigere i genene til mennesker på samme måte.

Ny studie tyder på en genetisk sammenheng mellom risikoen for schizofreni og hjernens overflate

Størrelsen og tykkelsen på hjernens overflate kan kanskje fortelle oss hvilken risiko en person har for å få schizofreni.

Kvinner vet lite om overdiagnostikk av brystkreft

Men lite tyder på at de dropper mammografiscreening når de får mer informasjon.

Nå vet forskerne mer om årsaken til åreforkalkning

Et signalstoff i immuncellene står sentralt når kolesterol hoper seg opp i blodårene våre.

Bør vi genteste ufødte barn?

En enkel blodprøve kan gi en DNA-analyse av et ufødt barn. Men det vi får vite, kan også gi noen dilemmaer.

Omstridt ME-studie ble etisk godkjent. Så ble den stoppet. Nå er studien godkjent igjen

ME-studien ved NTNU har fått nytt klarsignal. Studien skal teste ut hvordan et psykologisk lynkurs virker på ME-pasienter. Vilkåret er at stipendiatens interessekonflikt blir tydelig omtalt. ME-foreningen vurderer å klage.

Mange sykdommer kan bli oppdaget av kunstig intelligens som analyserer din blodprøve

Når neste pandemi kommer, tror forskere at diagnoser kan bli stilt med denne metoden.

Han var kreftsyk og dødsdømt: – Derfor sa jeg ja til å være prøvekanin

Nesten åtte år etter at Magne Rønningen som den første i verden fikk transplantert en liten bit av en donorlever, er han fortsatt i full vigør.

Intense fødesmerter gjør at kvinner vil ha keisersnitt neste gang

Dobbelt så mange av de som opplevde sterke smerter, ønsker seg keisersnitt.

Nå får flere jenter diagnosen autisme enn før

Kanskje har vi oppdaget autisme lettere hos gutter, sier forsker.

En ny vaksine kan gi bedre behandling av tuberkulose

Vaksinen styrker immunforsvaret og kan gis til personer som allerede er blitt syke.

Lykkehormonet dopamin kan hjelpe Parkinsonspasienter

Nye funn gir bedre forståelse av hvordan dopamin reguleres i hjernen. Det kan kaste nytt lys over mekanismen bak sykdommer som Parkinsons.

Immunforsvaret har skjulte mønstre om sykdom og infeksjoner

Forskere bruker maskinlæring for å hente ut informasjon som immunforsvaret har lagret gjennom livet.

Protese i hjernen gir blind kvinne kunstig syn

Protesen fikk forsøkspersonen til å se en hvit linje og store bokstaver foran seg, og selv disse små forbedringene kan bety mye for blinde, mener dansk forsker.

Omikron: Slik lager de nye vaksiner som også beskytter mot muterte koronavirus

De nye mRNA-vaksinene gjør det mye lettere å holde tritt i kappløpet med koronaviruset. De gjør oss i stand til å lage nye vaksiner relativt fort.

Cellenes eget rensesystem er nøkkelen bak ny Alzheimer-behandling

Behandlingen kan også styrke andre organer i kroppen.

De fleste hjerneslagpasienter sliter med å konsentrere seg og å løse oppgaver

– Og det blir ikke lettere fordi om man ikke snakker om det, sier forsker.

Ny metode har avdekket mulig svakhet hos stafylokokk-bakterier

Immunforsvaret og en antibiotikakur kan kanskje klare å ta knekken på svakere bakterier.

Transplantasjon av avføring gir god effekt mot irritabel tarm

Effekten ser ut til å holde seg i flere år etter behandlingen hvis den er gjort riktig.

Terapeuter bør tenke over hvordan de snakker om livet, mener forskere

PODCAST: Er livet en kamp, en reise eller en bok der vi stadig lever nye kapitler? Metaforer kan spille en viktig rolle når vi skal forstå hva terapi egentlig handler om.

Pasientar avbryt behandlinga med antipsykotisk legemiddel

Farmasøytane kan sjå i blodprøvane at pasientane slutter å ta legemidlet klozapin. Forskarane vil vite kvifor.

Lys hjelper legemiddelet å angripa kreftcella

Nokre kreftceller er så gjenstridige at dei klarar å stengja ute legemiddel som elles ville ha angripe dei.

Et protein kan berge hjertet etter kreft

Forskere er på sporet av en ny metode som kan beskytte mot hjerteskade etter kreftbehandling.

En krone på tannen bør sitte godt fast

Hva skal tannlegen bruke for å få kroner og broer til å sitte best mulig på tannen?

Forskere fraråder bruk av steroider til eldre og skrøpelige pasienter med covid-19

– Steroider hos denne gruppen kan virke mot sin hensikt, sier forsker Hans Kristian Flaatten.

Kunstig intelligens kan se hva du tenker på

Måten du bruker øynene dine på, kan fortelle mye om tankene dine. Det kan til og med avsløre om du har en hjernesykdom.

Forskere har funnet en mulig kur mot akutt leukemi. Nå skal den testes ut på mennesker

De har fått immunceller hos mus til å tro at kreften er et transplantert organ som de bør kvitte seg med.

Musklar som forbrenn overflødig energi, kan bli ny behandling mot fedme

Forskarar ynskjer å utnytta forbrenninga i skjelettmusklane.

Nye kombinasjoner av kjente medisiner kan gi bedre behandling av svært dødelig kreftsykdom

Forsøk med levende kreftceller fra pasienter som har dødd av gallegangskreft, viser lovende effekter.

Forskere vil halvere tiden med antibiotikabehandling for halsbetennelse og skarlagensfeber

Det skal bidra til redusert og riktigere bruk av antibiotika.

Kvinner mister behandlingstid for høyt kolesterol når de får barn

Kvinner med arvelig høyt kolesterol går i snitt litt over to år uten behandling i forbindelse med graviditet.

Folk med leddgikt må være fysisk aktive

Leddgikt er plagsomt og smertefullt. Mindre kjent er risikoen for å dø tidligere fordi sykdommen blant annet kan bidra til en mer usunn livsstil. Den gamle strategien om å være i ro gjelder ikke lenger.

– Fjern diagnosar som ikkje gagnar pasienten

Nokre gonger vert diagnosar hengjande ved pasienten lenger enn nødvendig.

Hva hjelper mot pusteproblemet EILO?

De som har EILO får ikke puste ordentlig når de trener eller anstrenger seg. Hvilken behandling hjelper best?

Organdonasjon kan bli bedre av trikset til en karpefisk fra Nordmarka

Karussen klarer seg i flere måneder uten oksygen. Nå vil forskerne lære av den smarte fisken for å øke tilgangen på organer for donasjon.

Kognitiv terapi virket mot kroniske ryggsmerter i forsøk

Smertene forsvant for over halvparten da folk med kronisk vondt i ryggen fikk behandling i fire uker. Men i virkeligheten virker det neppe like godt.

Hjertet fungerer normalt hos de fleste som har hatt covid-19

Det ser ikke ut til at nedsatt hjertefunksjon er en av årsakene til at det tar lang tid for noen å bli helt friske etter gjennomgått covid-19.

Ny terapi mot kreft: Målet er mye høyere presisjon på stråledoser med protoner

I 2024 skal de første pasientene bli behandlet med protonterapi ved Radiumhospitalet. Forskningen på den nye strålebehandlingen er godt i gang.

Luftveistest for travhester kan hjelpe mennesker

Hest og menneske kan ha lignende pusteproblemer.

Stadig flere overlever akutt hjerteinfarkt, men hva skjer etterpå?

Knapt én prosent av de overlevende oppnår de anbefalte behandlingsmålene. Det øker risikoen for nye hjerteinfarkt – og tidlig død.

RNA-vaksiner før, nå og fremover

PODCAST: Over 7,5 millioner doser med RNA-vaksine er satt i Norge. I hele verden er tallet godt over en milliard.

Fødende kvinner vil ha ekte og personlig omsorg

En ny norsk studie viser hva som er viktig for kvinner når de skal føde.

Kvinne med livslang depresjon fikk 10 elektroder operert inn i hjernen – og det hjalp

Suksesshistorien er et skritt mot personlig medisin. Resultatet må imidlertid tolkes med viktige forbehold, mener professor.

Forskarar vil erstatta dyreforsøk med hønseegg

Egg kan bli brukt når medisinar skal utviklast.

Muterte akvariefisk kan gje svar om psykiske lidingar

Knøttsmå sebrafisk kan brukast når forskarane skal utvikla nye medisinar.

Tran kan påverka vanleg medisin for nyretransplanterte

Tran er sunt, òg for nyretransplanterte. Men no viser det seg at ein vanleg medisin dei brukar kan verta påverka av omega-3-feittsyrene.

– Upresise retningslinjer for persontilpassing av antidepressiva

Gena avgjer kva medisindose som fungerer best for den enkelte pasienten med depresjon. Men dosen blir ikkje nøyaktig når modellen er unøyaktig.

Forskarar testar medisin for menneske på griseøyre

Ein nyleg oppdaga væsketype gjev håp om legemiddel basert på grøne råvarer. Men er han ufarleg å bruka i menneskekroppen?

Alle med nye organ treng ikkje same dosen immundempande medisin

Målet er at kvar pasient skal få akkurat den dosen vedkomande treng.

Forskere kan forutsi mental svikt etter hjerneslag

Ved hjelp av MR-bilder kan de se at pasienter som utviklet kognitiv svikt, allerede hadde forandringer i hjernen før slaget.

Sjukdomsteikn kan avdekkjast raskare

Forskarane arbeider med å utvikla raskare analysemetodar.

Forskere spekulerer: Er korona-senskader og kronisk utmattelsessyndrom (ME) det samme?

Selv om mange av symptomene er like, vet vi fortsatt ikke hva som er galt med pasientene eller om det er det samme som er galt med dem, sier dansk forsker.

Med bedre behandling vil flere kunne overleve hjerneblødning

Hjerneblødning tar livet av like mange i dag som på 1990-tallet. Det trenger ikke å være slik. De som får hjerneblødning kan leve lenger, hevder forsker.

Motbeviste etablert sannhet om immunforsvaret

Etter mange års innsats klarte forskerne å lage en realistisk modell av blodet som sirkulerer i kroppen. Da oppdaget de at vitenskapen lenge har tatt feil.