Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Han mener vi har mye å lære av små karpefisker
FORSKERPORTRETT: Professor Kåre-Olav Stensløkken gleder seg over å kombinere forskning på fisker og menneskelige organer. Målet er å redde flere liv ved organtransplantasjon.
Bli bedre kjent med fysiolog og professor Kåre-Olav Stensløkken.
(Foto: Kyrre Vigestad / UiO)
Kåre-Olav Stensløkken har drevet med hjerteforskning i mange år, spesielt hva som skjer når man får hjerteinfarkt.
– Hjertet er et utrolig organ. Jeg vet ikke om mange tenker på det, men det pumper syv tonn blod hver dag, 100.000 slag i døgnet, så det er en maskin, sier han og fortsetter:
– Til det trenger hjertet mye energi. Det som skjer ved et hjerteinfarkt, er at en blodåre inne i hjerte tetter seg. Vevet får ikke oksygen. Da blir det farlig veldig fort. Og så, paradoksalt nok, blir det også ekstra skade når oksygenet kommer tilbake.
Han forteller at den eneste måten å redde disse pasientene på, er å åpne blodåren igjen. Men da skjer det altså ekstra skade.
– Det har vi jobbet med veldig lenge, med å redusere skade ved hjerteinfarkt og reperfusjonsskade, som det heter.
Podcast: Tett på Kåre-Olav Stensløkken
Professoren ved Institutt for medisinske basalfag skulle egentlig bli zoolog, men tilfeldigheter førte ham i en litt annen retning. I dag håper og tror han at forskning på små karpefisker vil redde menneskeliv.
Hør hele episoden her.
Forsker på levere i Cambridge
Denne våren har Stensløkken et forskeropphold i Cambridge. Der besøker han en gruppe forskere som jobber med akkurat det han selv er interessert i.
– Vi jobber med noe som heter mitokondrier, cellenes energiverk. De er sentrale i kroppens forbrenning, forteller han.
I Cambridge jobber han med rottelevere på et transplantasjonsprosjekt.
– Ved transplantasjon vil de organene som skal brukes til donasjon ha perioder uten blodtilførsel. Dermed får de ikke oksygen. Når man setter inn dette organet i en ny kropp, kommer oksygen tilbake. Da får man de samme skadene som vi har studert i mange år etter hjerteinfarkt.
Flere vil kunne få organer
På Rikshospitalet tester forskere nå en maskin som kan undersøke donerte menneskelevre utenfor kroppen. Organer med ukjent status kan i dag ikke brukes, og man har ikke hatt mulighet til å teste. Planen er å ta maskinen i bruk i løpet av dette året.
– På denne måten kan man øke antall organer for transplantasjon. Og vi har laget en liten modell av denne maskinen der vi kan simulere det som skjer på sykehuset ved bruk av rottelevere. Vi har testet ut forskjellige behandlinger i rottelevere for å gjøre donororganene enda bedre. Det er disse leverne jeg driver med i Cambridge, forteller Stensløkken.
Fysiologien bergtok ham
Kåre-Olav Stensløkken drømte opprinnelig om å forske på bjørn og elg, men nå driver han med hjerter, levere og små karpefisker. Hva skjedde underveis?
– Selv om du legger en plan, så er det ikke sikkert du behøver å følge den. Du må gripe de mulighetene som kommer. Jeg er oppvokst med jakt og fiske og likte biologi på videregående. Jeg tenkte at jeg har lyst til å studere biologi.
Han kom inn på biologi og midtveis uti biologikurset gikk nysgjerrige Stensløkken på en omvisning hos avdeling for fysiologi.
– Jeg ble helt bergtatt av fysiologien, altså menneskekroppen. Så da ombestemte jeg meg og ville bli fysiolog i stedet. Jeg tok et kurs i sammenliknende fysiologi, det vil si fysiologien til dyr. Det passet jo bra, siden jeg opprinnelig ville bli zoolog.
Forsket på Det store barriererevet
På fysiologi traff han en professor som drev med forskning på karpefisker som klarer seg lenge uten oksygen. Stensløkken bestemte for å ta et hovedfag i fysiologi.
– Jeg begynte med hjernen. Det viste seg å være veldig vanskelig. Jeg jobbet nesten ni måneder uten å få et eneste resultat. Dette skjønte veilederen min.
Parallelt satte han derfor opp noen forsøk hvor Stensløkken fikk forsker på hjerte og sirkulasjonsfysiologi. Plutselig var han kardiovaskulær forsker i stedet.
Stensløkkens første forskningsopphold som doktorgradsstudent var i Australia, på Det store barriererevet. Der er det en hai som klarer seg uten oksygen.
Slik ble han forsker på hjerteinfarkt
Men heller ikke livet som kardiovaskulærforsker på fisk skulle vare. En rekke tilfeldigheter førte til at han ble kontaktet av professor Jarle Vaage på Ullevål sykehus.
Han var interessert i å få en molekylærbiolog til å bygge opp sin lab. Vaage var kirurg og forsket på hjerter. Slik ble Stensløkken forsker på hjerteinfarkt.
Forskningsmiljøet som Stensløkken nå leder, forsker blant annet på karpefisken som overlever uten oksygen i lang tid og får ikke skader når oksygen kommer tilbake.
Dette er problemstillinger som er viktige med tanke på både hjerteinfarkt og organdonasjon.
– Ideen er å bruke biologien fra fisken til å forstå hva som skjer i organer når de ikke får oksygen, og når oksygen kommer tilbake. Vi studerer nå fisken for å se hvordan den har løst det. For den har de samme problemene som oss, men overlever.
Lærer av karpefisken
Stensløkken forteller at en av utfordringene ved transplantasjon er at man vet aldri om et organ er godt nok. På Rikshospitalet nå tester de levere i den tidligere nevnte maskinen for å se om de er gode nok til å kunne transplanteres.
– Det vi lærer om karpefiskens evne til å klare seg uten oksygen, kan forbedre denne prosessen ytterligere. Med rottemodellen kan vi teste mekanismer fra fisken i pattedyr. Det er få menneskelevere, og de man har, bør jo gå til transplantasjon.
Hør hele episoden om Stensløkken her:
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
