tag

Forsvarte doktorgrad på nett: – Som å gifte seg online

Matematikeren Andreas Brandsæter ble den første til å ta digital doktorgradseksamen på Universitetet i Oslo.

– Koronakrisen viser at rask endring er mulig

Karen O’Brien forsker på hva som skal til for at vi forandrer oss.

Øystein Gullvåg Holter som nyslått emeritus

UTVALGTE STILLINGER:

– Det kommer flere virus som vi må forberede oss på

– Vi bør studere hvordan koronaviruset sprer seg, slik at vi kan være bedre forberedt på den neste pandemien, sier professor Nils Chr. Stenseth.

Forsøksdyr trenger også koronatiltak

Tilsette i apotek vert studerte av «spionkundar»

Forskarar sender liksomkundar inn i apoteka for å finne ut om dei tilsette gir gode råd.

Verden med virus: Reiser spørsmål om globalisering og inntekt

– Når pandemien er forbi, kommer det nok en diskusjon om hvordan vi skal tilnærme oss de internasjonale markedene, og om inntektene våre skal knyttes så tett til bedriften vi jobber i, sier professor Kalle Moene.

– Jo mer digital teknologi, jo viktigere blir læreren

Ny digital teknologi endrer hvordan vi lærer og underviser. Nå etterlyser forskere mer handlekraft og kunnskap på feltet, slik at også lærerne og utdanningsinstitusjonene får styre utviklingen.

Hjemmekarantene: Slik kan du hjelpe smårollingen til å bli bedre i matte

Om du hjelper toåringen med å legge puslespill, kan det føre til at barnet mestrer matematikkoppgaver i skolen fem år senere. Over 900 mødre har tatt del i en studie sammen med sine toåringer.

Verden med virus: – Minner oss om hvor lite kontroll vi har

– Koronaviruset er et vindu som gjør det mulig å se alternative måter å organisere samfunnet vårt, sier Thomas Hylland Eriksen. Professoren i sosialantropologi har forska på kriser i en overoppheta verden.

Nå blir det lettere å telle ville dyr i verden

Det er ofte svært vanskelig å beregne størrelsen på bestander av ville dyr. Nå har forskere utviklet en metode som skal gi mye mer presise resultater.

Deler teknologi som kan spore og begrense spredning av koronaviruset

Tarmkreft: Kunstig intelligens kan redusere feilbehandling

Uten store ekstrakostnader kan en kunstig intelligens gi svar på minuttet. Slik kan man unngå plagsom behandling som uansett ikke kommer til å virke.

Ny metode kan gi skreddersydde vaksiner

Vaksiner kan bli langt mer treffsikre og effektive enn i dag. En ny metode gjør at vi kan utvikle nye vaksiner billigere og bedre, og kanskje komme bakteriene i forkjøp.

Plantefôr i oppdrettsfisken kan gje oss mindre omega-3

Laksefôr inneheld meir planteolje og mindre langkjeda, fleirumetta omega-3-feittsyrer enn det gjorde før. Det går bra for fisken sin del, men for oss menneske kan det på lang sikt ha uventa konsekvensar.

Frykten for klimaendringer speiles i kulturen

Kunst og litteratur gir oss innsikt i hvordan mennesker forholder seg til klimakrisa. Med det kan vi bedre forstå veien til handling, mener forskere.

– Forskning er et veldig ensomt, hardt liv

Ramadan skapar problem for folk med diabetes

Språk, utdanning og religion skapar forskjellar i korleis pasientar med ikkje-vestleg bakgrunn i Noreg og Dei sameinte arabiske emirata lever med diabetes.

Islamistene slåss for demokrati i den arabiske våren. Nå stemples de som terrorister

Bokaktuelle Bjørn Olav Utvik kritiserer Vesten for ikke å bry seg når opposisjonelle blir undertrykt i Midtøsten.

Det kan være bra å bruke flere språk i engelsktimene

Språkforskere har undersøkt hvor mye engelsk og norsk det snakkes i engelsktimer på ungdomstrinnet – og hvor mye norsk det er behov for.

Det som er riktig for pasientane i ein forskingsstudie, stemmer ikkje nødvendigvis for alle

– Informasjon til legar om forskingsresultat må bli betre, meiner forskar.

Kinesiske hamstre skaper arbeidsplasser i legemiddelindustrien i Norge

– Vi må forstå stoff som sukkerspinn for å persontilpassa medisinar

Persontilpassa legemiddel vil gje betre behandling for mange pasientar. Fyrst må dei kaotiske og ustabile stoffa i eit legemiddel haldast stabile, slik at kroppen tek dei opp.

Slik tilpasser biblioteket seg nye tider

Det er ikke alltid så lett å vite hva brukerne dine trenger. Universitetsbiblioteket i Oslo har tatt nye metoder i bruk når de skal utvikle nye tjenester. Metoden design thinking handler om å tenke som en designer.

Kva skjedde med LSD i psykoterapien?

På 1950 og -60-talet blei LSD vurdert som ei effektiv behandling mot traumar og tvangsliding. Etter år med høglydt offentleg debatt, vart det derimot heilt slutt på behandlingsforma i Noreg i 1976.

Psykisk utviklingshemma fekk betre medisinering etter rydding

Ein gjennomgang av medisinane til 40 psykisk utviklingshemma pasientar avdekte problem for ein tredjedel av dei føreskrivne legemidla.

Norske kvinner leverer mest morsmjølk i verda. No skal donormjølka bli enda sikrare

I motsetning til andre land vert ikkje all den donerte mjølka varmebehandla for å fjerne mikroorganismar, for dei kan vere bra for babyar. Ekspertar vil likevel ha full kontroll på kva morsmjølka inneheld.

Forskarar leitar vidare etter kreftbehandling som er spesialtilpassa pasienten

Grunnforsking: Målet er å identifisera kva pasientar som sannsynlegvis vil respondera best på ulike tiltak. Behandlinga kan bli bedre tilpassa den enkelte pasienten, på tvers av dei ulike krefttypane.

Livmorhalskreft kan være historie innen få år

Livmorhalskreft kan innen 20 år være utryddet i USA dersom dagens ordning med screening og vaksine opprettholdes. Det kan skje enda raskere dersom undersøkelsene av friske mennesker blir økt til 90 prosent.

Jordas kaldeste permafrost er i et fjell i Antarktis

Norske forskere har utviklet et nytt kart over permafrost på jorden. Det viser at den kaldeste bakketemperaturen på jorda finnes i Den transantarktiske fjellkjede i Antarktis.

Blodpropp-enzym kan vere del av kroppen sitt forsvarssystem

Pasientar med akutte hjarte- og karsjukdommar har auka nivå av enzymet legumain. Derfor har ein trudd at enzymet var forbunde med risiko. Men kanskje er det heilt motsett, at legumain er på pasienten si side.

Dagens unge er ikke de første som brenner for miljøsaken

PODKAST: Hva kan Greta Thunberg og andre unge lære av forrige generasjoners aktivister?

Dei ørsmå vesiklane kan gje betre vaksinar, men det er nesten umogeleg å studere dei

Vesiklar er små «pakker» som bakteriar sender ut. Dei har potensial til å bli brukt i vaksinar, men då må forskarane undersøkja kva dei inneheld. Det er lettare sagt enn gjort.

– Kreftscreening bør være så effektiv og presis som mulig

Forskere mener at vi i Norge har for lite kunnskap om både nytte og mulig skade av screeningprogrammer for kreft. Mange av disse blir satt i gang uten nødvendig metodetest i forkant. Selvlærende screeningprogrammer vil gi fordeler for folkehelsen hevder de.

Fisken som hjelper forskerne å forstå menneskehjernen

Forskere bruker mange modellorganismer for å skjønne menneskets biologi, fra enkle gjærceller til mer avanserte dyremodeller som fluer og mus. Forsker Camila Esguerra er tilhenger av å studere sebrafisken.

Norsk oppfinnelse skal måle været i verdensrommet

I mars skal et nytt måleapparat festes til Den internasjonale romstasjonen. Det skal gi bedre værmeldinger i verdensrommet.

Ørliten dråpe blod kan gje store svar

Fram til no har det vore vanskeleg å analysera svært små biologiske prøvar utan å mista informasjon i prosessen. Léon Reubsaet drog frå Farmasøytisk institutt til prestisjeuniversitetet Caltech for å løysa problemet.

Helseforskarar manglar data, men oppdagar det ikkje

Forsking på helse hjå ufødde barn kan ha hol fordi forskarane ikkje tek omsyn til manglar i datamaterialet sitt. Les fem råd til forskarar om korleis dei kan unngå problemet.

Gravide skal bli tryggare i legemiddelbruken sin

Pestbakterie tvinger lopper til å suge blod

Pestbakterien som forårsaket Svartedauden, overføres mellom gnagere og andre pattedyr av blodsugende lopper. Ny forskning viser at bakterien har et genetisk knep: I perioder med ugunstig klima kan bakterien tvinge loppene til å suge blod på en måte de dør av – men som likevel sikrer at bakteriestammen overlever.

Millioner til forskning på asiatisk bærekraft

De dyktigste musikerne kan spille uten å tenke

Er musikeren bevisstløs når musikken «spiller seg selv»? Simon Høffding utforsker filosofiske spørsmål gjennom å studere profesjonelle musikere.

Vet vi hvor mye skyene kjøler ned jorda?

Det blir ingen skyer uten bitte små partikler som kalles aerosoler. Men hvor kommer aerosolene fra? Og hvor mye har dette å si for skyenes nedkjølende effekt?

Veien fra skoletaper til stolt arbeidskar

Noen ungdommer sliter når skolen blir for akademisk og bukker under når presset om å lykkes blir for stort. Her er historien om veien ut.

Hvem spiser og hvem blir spist blant protistene?

Protister får skylden for malaria, giardia og tørråte på poteter, men de står også bak glitrende vakker morild i vannet og fargen på korallrev. Nå har forskere laget en etterlengtet oversikt over hvem som driver med hva i denne store gruppa med stort sett encellede organismer.

Bork frå medisintre kan virke mot sjukdom

Eit vestafrikansk treslag har tradisjonelt blitt brukt mot ei lang rekkje sjukdommar. Då forskarane undersøkte kva borken inneheldt, fann dei fleire stoff som kan forklara kvifor.

– Nei, det er ingen krise i fysikken

Vitenskapsfilosof vil hjelpe fysikere ut av «krisen». Fysikere takker for tilbudet, men er ikke enig i at de befinner seg i en krisesituasjon.

Langs dette fjellet går geologene rett ned i jordas indre

Når geologene går bortover dette fjellet i Nord-Sverige, beveger de seg samtidig nedover og bakover i jordskorpas historie. Det gir enkel tilgang til dype innsikter om havenes livssyklus.

Er det mulig å utsette aldring?

Tilskudd av stoffet NAD+ ga både syke og friske fluer og rundorm forbedret helse og livslengde. Nå hevder forskerne bak forsøkene at stoffet også kan bidra til å hjelpe pasienter som eldes raskere enn friske mennesker.

Lyden av søppelbilen minner Ayan Osman om krigen

Fire av ti unge flyktninger strever psykisk, viser en ny studie. 42 prosent av enslige mindreårige asylsøkere opplever et høyt nivå av posttraumatisk stress fem år etter at de kom til Norge.

Få diplom i meteorittkrater-kurs

Morkakens størrelse påvirker hvordan det går med babyen

Unormal størrelse på morkake øker risikoen for at barnet dør i sin første levemåned, viser ny forskning.

Kinesisk forskerpris til Nils Chr. Stenseth

Filosof vil løse krisen i fysikken

Filosof Karen Crowther har ambisjoner om å hjelpe fysikerne med å finne en ny revolusjonerende teori.

Krusete nykommer overrasket lavforskerne

Et lite stykke opp i Gudbrandsdalen fant forskere en lav som aldri tidligere er observert i Europa. Krusnever skal den hete.

Handel med hvalross-elfenben kan ha skapt både vekst og fall for de norrøne bosetterne på Grønland

Rester av hvalross-skaller beviser en utbredt handel med elfenben fra hvalross under middelalderen. Ifølge ny forskning var handelen så intens at den kan ha truet flere hvalross-bestander i Arktis. Det kan igjen ha ført til at de norrøne bosetterne på Grønland måtte gi opp.