I 2024 investerte verden mer i solkraft enn i alle andre typer kraftverk til sammen. Olje, gass, kjerne, vind, vann – alt det sammenlagt var fortsatt mindre enn investeringene i solkraft i fjor.

– Ingen kraftkilde har noensinne vokst så raskt og tatt markedsandeler så fort, sier Erik Marstein ved Institutt for energiteknikk (IFE) og Universitetet i Oslo (UiO).

– Solkraft var irrelevant så lenge andelen lå på en brøkdels prosent av verdens strømforsyning. Men nå går det raskt oppover, sier han. 

Bare se på tallene: Ifølge det Internasjonale energibyrået sto solkraftverkene installert i verden i 2022 for om lag seks prosent av verdens strømforsyning. Året etter var andelen over åtte prosent. Etter nok et rekordår er tallet nå trolig elleve prosent.

– Regnskapet for fjoråret gjøres fortsatt opp. Vi lander sannsynligvis på et tall for nye installasjoner i 2024 på rundt 600 GW, noe som tilsvarer nye solkraftverk med en evne til å produsere rundt 800 TWh i året. Fortsetter veksten som forventet er vi kanskje oppe i så mye som 15 prosent mot slutten av 2025. Dette er helt vilt!

Halvparten av alle solkraftverk har kommet de siste to årene, og veksten er fortsatt eksponentiell. Hver dag monteres det 3 millioner solcellepaneler.

90 prosent billigere

Hovedgrunnen til denne utviklingen?

– Solcellepaneler har blitt radikalt billigere. Prisen har falt med 90 prosent på litt mer enn 10 år, sier Marstein.

– Hvis du skal ha tak i kilowatt-timer, er sol ofte den billigste måten å få til dette på i dag.

Solkraft bygges ut over hele verden og spesielt raskt i Kina. Det går fort og påvirker land og kraftsystemer rundt oss i stor grad. I 20 land i verden i dag står solkraft for mer enn 10 prosent av all produsert kraft målt etter kWh. Ett av disse er enorme Kina. I tre av disse landene er andelen allerede over 20 prosent.

Lønnsomt med batterier

– Se på stater som California. De har fått en kjempemessig batterikapasitet i nettet som gjør det mulig å bruke solstrømmen større deler av dagen. Det har de gjort fordi det er økonomisk lønnsomt, rett og slett.

Batteriprisen har nemlig også vært i fritt fall.

– Batterier begynner å bli billige, og med en gang du har solkraftverk og batterier som slåss på pris, så blir verden mye skumlere for alt annet, sier Marstein og bruker et eksempel fra Sør-Afrika.

For et par år siden ble det arrangert en anbudsrunde på levering av basekraft i landet. De var på jakt etter kraftverk som kunne levere stabil kraft gjennom store deler av døgnet.

Ingen hadde sett for seg at en av vinnerne i denne anbudsrunden skulle være basert på variabel solkraft. Men ett av seks kraftverk som vant i anbudsrunden var nettopp det: Norske Scatec vant fram på pris med en stor sol- og batteripark. Solkraftverket deres Kenhardt leverer 150 MW, 16 ½ time hver eneste dag gjennom hele året.

Kenhardt-prosjektet var verdens største batteristøttede solkraftverk da det ble koblet til nettet. Med til historien hører at de fem andre kraftverkene som vant frem i den samme anbudsrunden, ikke hadde klart å lande en investeringsbeslutning. Nå har Kenhardt vært i drift i over et år allerede.

– Siden anbudsrunden har prisen på batterier blitt redusert ytterligere. Sol og batteri er rett og slett ofte billigst, og det går svært raskt å utvikle og bygge kraftverk basert på disse teknologiene.

Ødeleggende strømstøtteordning og Norgespris

I Norge er situasjonen litt annerledes. Vi er et av de landene i verden som har lavest andel solkraft. 

For noen tiår siden var vi størst. Vi hadde betalingsvilje for å få strøm i avsidesliggende hytter og fyrlykter, og hadde en kort stund flest solcellepaneler per kapita. Dette er lenge siden nå.

Ved utgangen av 2023 var Norge 0,4 prosent soldrevet etter et par år med veldig bra vekst i bransjen. Både 2021, 2022 og 2023 var gode år, med doblinger i installasjonshastigheten. I fjor hadde mange i bransjen giret seg opp for vekst, og regjeringen hadde i parallell satt seg et mål om å nå 8 TWh med solkraft i Norge innen 2030.

Men med svak valuta, høy rente og en strømstøtteordning som fjerner risikoen for høye strømpriser for folk flest, har det blitt vanskeligere for investeringer i energieffektivisering, batterier og solkraft.

– Installasjonsraten i 2024 ble nesten halvert i forhold til året før. 2024 er allikevel fortsatt det nest beste året vi har hatt i Norge. Men denne tilbakegangen trengte vi ikke, mener Marstein.

– Politikerne måtte selvsagt gjøre noe for å unngå energifattigdom i Norge, og de hadde ikke tid til å sette ned et utvalg med god tid til å finne en ideell løsning på alt. Det er forståelig, mener Marstein.

Men resultatet er mindre motivasjon for å drive med solkraft eller energiøkonomisering  – å bruke energi på en mest mulig effektiv måte. Det er ikke lenger en risiko for veldig dyr kraft. Med signalene fra regjeringen og andre partier rundt diskusjonen om Norgesstrøm, er det heller ingen grunn til å tro at det kommer til å bli veldig dyr kraft i overskuelig fremtid. Staten tar regninga og vi betaler over skatteseddelen.

Sol, vind og vann er ideelt

– For ordens skyld, vi skal selvsagt ikke drive Norge på solkraft alene. En miks av vannkraft, solkraft og vindkraft er ideelt, sier Marstein. 

Vi har et værbasert strømsystem allerede med mye vannkraft og en del vind. I normalår går det ganske greit. Vi er ikke komplett vanndrevet, men det er ganske mye vann å ta av. Men i tørrår sliter vi, og tørrår er solrike.

I tillegg er sol- og vindkraft fascinerende komplementære. Det er nesten ikke overlapp i produksjonen. Har du et vindkraftverk har du allerede tilkoblingen til strømnett, så det er ofte veldig smart å vurdere å installere solkraft der det i dag er installert vindkraft.

La oss si du eier en bedrift eller bolig med en strømregning du har lyst til å gjøre noe med. Først isolerer du og fjerner de store lekkasjene. Men så er det interessant å få inn litt egen produksjon.

Det er ikke så mange valg du har, så du ender opp med å ha sol på taket. Store deler av året får du lavere strømregning og lavere forbruk.

Sommerstid midt på dagen har du ganske sikkert overskudd av kraft, men du har kanskje ikke lyst til å selge all kraft når strømprisene er negative, og tankene går raskt til batteri.

Plutselig begynner du å følge med på strømproduksjon og variasjoner i strømpris. Du blir flinkere med energieffektivisering og til å flytte laster til tider med lavere strømregning. Før du vet ordet av det har du fått en kraftbevissthet.

– Mange bedrifter er allerede flinke til dette, og enda flere kommer etter. Og batteriene har jo nytte i seg selv. De kan være veldig kjekke å ha om vinteren også, for å styre unna timene med de verste kraftprisene, sier Marstein.

Solindustrien flyttet til Kina...

– Hva med industrisiden, alt har jo flyttet til Kina?

– Ja, så godt som. Dette er ikke unikt for solcellepaneler. Europa har glemt hvordan man bygger moderne industri er det fristende å si, sier Marstein.

Han forteller at Norge var svært tidlig ute i dette feltet. Noen av verdens største waferfabrikker i tidlig fase lå i Norge. Wafere er tynne silisium-skiver som brukes i elektronikk og solceller.  

– Vi var et ordentlig kult land i en global solindustri og hadde en viktig rolle i den globale verdikjeden. En god del av waferene havnet i Tyskland som lenge var størst i verden på å lage solceller og solcellepaneler. Dette var gøy lenge, hvert eneste år var et nytt rekordår. Solceller er litt som mobiltelefoner, de er dingser og følger en veldig fin læringskurve. Jo flere du lager, desto billigere blir de rett og slett.

Rundt 2010 begynte Kina å vokse raskt, og med ekstremt prispress ble det etter hvert krise overalt ellers. Det er vanskelig å slåss mot en politisk ønsket kinesisk industriell vekst. Det brukes mange ulike verktøy, det er ikke alle vi er like komfortable med i Norge og Europa.

Alle de siste store investeringene i fabrikker har kommet i Kina. Så de sitter med kjempestore fabrikker som er basert på den aller nyeste teknologien, og har i dag over 90 prosent av deler av verdikjeden. Dette er et formidabelt forsprang.

…men vi har stor norsk aktivitet, også internasjonalt

Vi har mange norske selskaper som gjør det veldig bra med solkraft ute i verden. Scatec og Statkraft er gode eksempler på det. 

– Skal du jobbe med kraft nå, må du skjønne solkraft. Og du må skjønne batterier og hvordan du skal tjene penger på fleksibilitet og variabel kraft, påpeker Marstein.

Innen utvikling, bygging, drift og vedlikehold av solparker er det mye å hente. Det kan fort være millioner av komponenter som skal spille sammen. Her har UiO hatt en rolle i flere prosjekter, ofte sammen med Institutt for energiteknikk. 

Det ligger mye forskning og innovasjon i solparker. Her møtes big data og KI-droner og det grønne skiftet med full kraft. Dette er et ordentlig morsomt fagfelt, mener Marstein.

Forskningen på dette er med på å sikre at store selskap som allerede er godt plassert innafor solkraft internasjonalt, fortsetter å kunne ligge foran. Kunsten er å vinne frem med lavest mulig anbud som fortsatt sikrer tilstrekkelig lønnsomhet. Da er langtidsytelse og -kostnader helt essensielle, og dette hviler på drift og vedlikehold.

Vi hadde en ledende wafer-industri. Den har vi ikke lenger. Selv om waferfabrikkene er borte, har vi en stor solindustri i Norge. Vi er blant annet så heldige at vi har et av verdens store kvartsselskaper, The Quartz Corp, som er gode på råmaterialer til kvartsdigler, en helt kritisk komponent i hele verdikjeden.

Enorm industri

Når industrien smelter og lager silisiumkrystaller til solceller gjøres det i en superrein digel.

– Solindustrien er så svær at hvis du skulle bli god til å lage for eksempel bare et enkelt kontaktfeste til modulene, så finnes det et marked for to til tre milliarder i året. Skalaen i denne bransjen gjør selv de minste biter av puslespillet stort.

Vi har også flere selskaper som jobber med software for solbransjen. TGS er et eksempel som er skikkelig gode på verktøy som støtter driften. Vi har Glint Solar som driver med kart. 

Og så har vi de som er mer på applikasjonssiden, selskaper som Over Easy Solar, som leverer vertikale takanlegg og Skarpnes som leverer solcelletakstein. 

Ikke uproblematisk med sol

– Solkraft kommer med tre hovedutfordringer, sier Marstein.

Tilgang til areal er den ene. Solkraftverk tar tross alt plass. Tilgang til nett er den andre. I dag står store antall kraftverk på vent mens nettilgang avklares i Norge og verden. I mange tilfeller er det rett og slett å få svar som tar tid. Den tredje utfordringen er å opprettholde tilstrekkelig aksept for et grønt skifte.

– Kraftdebatten er så polarisert at det virker umulig å få en rasjonell diskusjon i gang. Det er ikke sånn at folk skal akseptere hva som helst. Vi ønsker en befolkning som sier fra om noe er teit. Men da bør også solbransjen være flink til å unngå det som er teit, sier han. Men det må være en diskusjon basert på fakta og normal folkeskikk.

Så det er de tre store.

– Ja, og tilgang til folk, da, nummer fire. Der har Universitetet i Oslo en spesielt viktig rolle. Det er mye folk derfra i solbransjen.

Flytende sol

I letingen etter arealer har det dukket opp et par svært spennende muligheter de siste årene. Marstein trekker fram flytende solkraft, altså at solcellepanelene er plassert på vann, gjerne gråarealer som demninger og gamle vannlagte gruveanlegg.

– Flytende solkraft er et felt som i dag er mye større enn for eksempel flytende havvind, påpeker han.

Vi har flere spennende selskaper innen dette feltet som har utviklet ny teknologi basert på sterk norsk kompetanse innen maritim teknologi og solkraft.

– Vi vet hvordan vi lager komponenter som tåler vann, havvann, bølger og en støyt. Vi vet hvordan vi forankrer utstyr og vi kan overføre kraft fra A til B selv om det er vann mellom. På dette området har vi et industrielt og forskningsmessig økosystem som kan fungere veldig bra i i Norge, sier Marstein.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Nye funn gir håp når antibiotika ikke lenger virker

• 

  6 av 10 med disse diagnosene får redusert arbeidsevne

• 

  Autisme: – Jeg har alltid følt meg annerledes. Diagnosen ga meg en forklaring

• 

  Hvorfor går mange tidlige embryoer tapt?

• 

  Smeltende isbreer gir oss mindre ferskvann

• 

  Har akademia et skjult klasseproblem?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER