Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
Helt siden 1998 har forskere og fagfolk kartlagt jordbrukets kulturlandskap. De har også registrert gårdsdammer, nyåpnede bekker, alleer, steingjerder og åkerholmer.(Foto: Grete Stokstad / NIBIO)
Norske bønder har tatt godt vare på jordbrukets kulturlandskap
Det viser resultater fra NIBIOs 25-årige overvåkingsprogram
Jordbruksarealet utgjør bare cirka tre prosent av det totale landarealet i Norge, men gir oss mye mer enn matsikkerhet.
Kulturlandskapet bidrar til biologisk mangfold. Det er en viktig del av vår kulturarv. Og dette åpne og varierte landskapet gir muligheter for rekreasjon og friluftsliv.
Områdene i kantene av åkrene og rundt gårdsbrukene er dessuten særlig viktige for artsmangfoldet – og for både pollinerende insekter og pollinering på jordet.
Helt siden 1998 har forskere og fagfolk ved NIBIO systematisk kartlagt endringer i jordbrukets kulturlandskap gjennom overvåkingsprogrammet 3Q . Forskerne undersøker cirka 1.000 overvåkningsflater rundt om i Norge, hver på 1 x 1 kilometer.
De har dessuten tatt i bruk flybilder for å telle og måle gårdsdammer. De har også registrert nyåpnede bekker, alleer, steingjerder og åkerholmer over hele landet.
Noen av de mange feltarbeiderne som har tatt del i overvåkingen av landskapet.(Foto: Oskar Puschmann)
Og gjennom gårdsbesøk er til og med blomster og bier, fugl og sommerfugl talt med i de omfattende undersøkelsene av kulturlandskapets helsetilstand.
Stort sett viser resultatene at det står det bra til med landskapet rundt norske gårdsbruk.
– Nasjonalt har det ikke skjedd store, dramatiske endringer i løpet av disse 25 årene, sier prosjektleder og rådgiver Grete Stokstad ved NIBIO på Ås.
Sammen med frivillige, ornitologer fra Birdlife Norge og kollegaer ved NIBIO har hun deltatt i arbeidet med å registrere og rapportere endringer i jordbrukets kulturlandskap.
Nå summeres resultatene av undersøkelsene opp.
Flere bekker i rør
Stokstad forteller at selv om jordbrukets kulturlandskap på nasjonalt nivå har holdt seg stabilt, har det lokalt vært mange mindre endringer de siste 25 årene.
Noen arealer går ut av bruk, mens andre bringes tilbake inn i produksjon.
I det lange løp jevner disse endringene seg ofte ut, men på noen områder går utviklingen i en bestemt retning.
– Antallet gårdsdammer øker, og flere bekkeløp som tidligere gikk i rør, har nå blitt åpnet. Kantsoner tenderer til å bli borte, men det blir flere alleer og litt færre steingjerder.
– Samtidig dyrkes det opp eller tas inn i bruk arealer andre steder. Så lokalt kan man få inntrykk av at situasjonen er svært forskjellig fra nasjonale tall over endring i jordbruksareal, påpeker Stokstad.
Overvåkingsprogrammer som Landsskogtakseringen og 3Q er viktige. Det understreket departementsråd i Landbruks- og matdepartementet Anne Marie Glosli under et jubileumsseminar.(Foto: Lars Sandved Dalen / NIBIO)
Hun forteller at mange er opptatt av nedbygging av jordbruksareal, men at det er betydelig større andel av jordbruksarealet som bare blir tatt ut av bruk og etter hvert gror til.
– Vi ser dessuten enkelte tendenser til økende ulikheter mellom regioner.
Annonse
Tiltak for fremtidens kulturlandskap
Men hvilke utfordringer ser forskerne for seg når det gjelder bevaringen av kulturlandskapet og det norske landbruket fremover? Hvilke endringer er det som vil kunne tvinge seg fram? Hva er det viktig for forskerne å følge med på i tiden fremover?
NIBIO benyttet 3Qs nylige jubileumsseminar for å innhente svar.
De inviterte representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Bondelaget, Bonde- og Småbrukarlaget og Statsforvalteren til å dele sine tanker om fremtiden for jordbrukets kulturlandskap.
Divisjonsdirektør Hildegunn Norheim ved NIBIOs divisjon for Kart og statistikk er tydelig på at målet med overvåkingsprogrammet hele tiden har vært å gi grundig og etterrettelig kunnskap om status og endringer i det norske jordbrukslandskapet.
Anne Marie Glosli, departementsråd i Landbruks- og matdepartementet, har en tydelig melding til forskerne og fagfolkene på NIBIO:
– Mye av det NIBIO tar i, blir langvarig. Og jo lengre tidsseriene er, desto viktigere og mer nyttig er resultatene. Derfor er slike overvåkingsprogrammer som Landsskogtakseringen og 3Q så viktige, sier hun.
Glosli er opptatt av at kunnskapen fra 3Q blir gjort kjent, slik at riktige tiltak kan iverksettes.
– Det kan være enkle tiltak, som å beskytte fugleungene ved å dekke til vipas reir på innmarka eller å endre kjøremønsteret med traktor. Men det krever kunnskap og opplæring, sier hun.
Glosli mener også at ny teknologi kan komme til nytte. For eksempel kan varmesøkende kamera montert på droner, redde rådyrkalver fra å bli påkjørt under innhøstingen.
Både Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og småbrukarlag og Egil Hoen, første nestleder i Norges Bondelag, er opptatt av betydningen av å formidle resultatene til bøndene.
– Økt faglig kunnskap er selve fundamentet for å kunne ta gode beslutninger, sier Solberg.
Annonse
– Det er fryktelig vanskelig å spå den forventede utviklingen for landbruket i Norge. Men det er et viktig arbeid som NIBIO nå har gjort i 25 år, sier Hoen.
Akronymet 3Q er hentet fra «Tilstandsovervåking og REsultatkontroll i jordbrukets KUlturlandskap – TREKU».
På 1980-tallet skjedde det store endringer i måten det norske jordbruket ble drevet på. Det fikk også konsekvenser for jordbrukslandskapet. Økt oppmerksomhet rundt konsekvensene av disse endringene for kulturlandskapet førte til opprettelsen av 3Q-programmet.
Målet med overvåkingsprogrammet har vært å fange opp endringer på et tidlig tidspunkt, å samle informasjon om disse endringene for hele landet, samt å gi innspill til utforming av politikk og bruk av virkemidler.
Initiativet til overvåkingsprogrammet kom opprinnelig fra Landbruks- og matdepartementet.
Målet med 3Q-programmet er å være et kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og tilpassing av virkemiddelapparatet. Programmet dokumentere også økosystemtjenestene fra jordbruket.
Fordi programmet løper over mange år kommer det stadig til nye oppgaver som programmet kan svare ut, som å bidra til den norske rapporteringen på FNs bærekraftmål.
