Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Rask økonomisk vekst driver opp etterspørsel etter landareal i India.
Rask økonomisk vekst driver opp etterspørsel etter landareal i India.

Indias økonomi vokser. Myndighetene sørger for at investorene får billig land fra bøndene

Ny forskning viser hvilke virkemidler indiske myndigheter tar i bruk for å overføre jord fra bønder til kapitalsterke investorer.

Før koronapandemien, var India en av verdens raskest voksende økonomier. Veksten er drevet av store investeringer, økt forbruk og økt eksport.

Med økt vekst følger økt etterspørsel på eiendomsmarkedet. Utbyggere leiter etter tomter for boliger, industri, næringsbygg.

Det er en etterspørsel indiske myndigheter ikke har klart å etterkomme.

Kenneth Bo Nielsen, førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt på Universitetet i Oslo og India-ekspert, har nylig publisert en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Peasant Studies, hvor det indiske underskuddet på landområder analyseres.

Sammen med Solano da Silva og Heather P. Bedi undersøker Nielsen hvilke mekanismer den indiske regjeringa bruker når nye landarealer gjøres tilgjengelig på eiendomsmarkedet i landet.

Tar jorda med makt

– I løpet de siste åra har vi sett ganske drastiske forsøk på å kaste vanlige folk bort fra jorda de dyrker og bor på. Fra regjeringsnivå og helt ned til de enkelte bystyrer, sier Nielsen.

– Å bruke loven til å ta jorda med makt har vært en vanlig vei å gå, men også den politisk mest kostbare, forteller antropologen.

– Noen steder har protestene fra bønder og innfødte vært voldsomme og brutale. Enkelte ganger har folk blitt skutt eller fengslet, implisert i politiske prosesser som de ikke kommer ut av, sier han.

Kenneth Bo Nielsen: Mener land og jord er et maktfelt uten like.
Kenneth Bo Nielsen: Mener land og jord er et maktfelt uten like.

Sedler under bordet

Metoden er blitt stadig vanskeligere for den indiske regjeringa å bruke. I artikkelen setter forskerne søkelys på andre, og langt mer subtile mekanismer.

– Vi har blant annet sett på de såkalte planleggingsprosessene, hvor myndighetene flytter land fra en kategori til en annen, sier Nielsen.

Han tegner opp et eksempel basert på hans egen forskning i delstaten Goa.

– Hvis jeg er stor investor som vil bygge hotell, kan jeg finne et areal som er egna og gå ned til den lokale ministeren. Jeg spør om klassifiseringa av landområdet kan endres fra jordbruksareal til næringstomt.

– Her kommer korrupsjon inn i bildet. Fordi ministeren vil kanskje si at det er en komplisert prosess, men at han kan kanskje få det til hvis jeg gir ham noen sedler under bordet. Bonden selger landet, uten å kjenne til at arealets klassifisering vil bli endra kort tid etterpå, sier Nielsen.

På denne måten oppstår forbindelser mellom staten og investorer som gjør at folk systematisk bedras for merverdien som oppstår i og med konverteringa. En praksis som ifølge antropologen har pågått lenge i nettopp Goa.

Nye metoder oppstår

– På et tidspunkt begynte folk å få tilgang på Google Maps. Plutselig kunne folk se at flere jordbruksarealer og grønne områder hadde blitt erstatta av hoteller, og protestene tok til igjen.

– Det tok dessverre ikke lang tid før nye metoder så dagens lys, sier antropologen.

Ifølge Nielsen ser det ut som at hver gang en skjult mekanisme blir avslørt, dukker det opp en ny.

– Vi har sett en enorm kreativitet fra så vel lokalstat som investor hva angår å omgå regelverket staten har vært med på å iverksette. Til slutt har prosessene blitt så komplisert, at det er svært vanskelig for vanlige folk å oppdage forskyvningene, før det er for seint, sier Nielsen.

De rike tar land

Fenomenet i India er del av en større trend. I artikkelen refererer forskerne til en pågående debatt om «the global land grab»:

Over det forrige tiåret har man på verdensbasis sett en rekke strukturelle tilpasninger, nyliberalistiske reformer og åpninga av nye markeder som har fungert som drivere for at store selskaper har kunnet ta kontroll over land og ressurser.

– Vi har sett liknende prosesser hvor Kina har kjøpt opp land i Afrika. Og vi har sett det i Latin-Amerika, hvor store investeringer fra lokal og internasjonal «agri-business» har ført til fornya konsentrasjon av land og kapital, på bekostning av småbøndene, sier Nielsen.

Viser urettferdighet

Konsekvensene av denne type landbeslag er ifølge antropologen behefta med en høy grad av sosial urettferdighet.

Nielsen påpeker at hvis staten gjør det enkelt å ta jord og land fra folk som har lite og gi det til dem som har mye fra før, legger myndighetene til rette for en utviklingsprosess med en stor sosial slagside.

– Vi vil sette fokus på disse prosessene. Her er det snakk om en omfordeling av ressurser oppover i samfunnslagene. Vi ønsker å vise hvordan både formelle og uformelle, byråkratiske prosesser støtter opp om en slik urettferdighet, sier Nielsen.

Administrasjonen av landområder er ifølge antropologen nemlig ikke en like rasjonell og nøytral byråkratisk prosess som mange tror.

– Land og jord er et maktfelt uten like, hvor byråkrater og investorer utøver ulike former for makt gjennom plandokumentene sine. Vi kan ikke tenke på dette som tekniske, rasjonelle prosesser som går av seg sjøl. Her er det makt på spill i alle ledd.

Referanse:

Solano Da Silva, Kenneth Bo Nielsen og Heather P. Bedi: Land use planning, dispossession and contestation in Goa, India. The Journal of Peasant Studies, 2020. Doi.org/10.1080/03066150.2020.1822822

Powered by Labrador CMS