Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Uten vindkraft er det umulig å elektrifisere olje- og gassektoren
Det som drar opp kostnaden mest i forskernes modeller, er at ingen vil ha vindkraftverk i nærheten av seg.
Uansett hvor upopulært det er, så vil vi slite med å dekke kraftbehovet her til lands i 2030 uten å bygge ut mer vindkraft.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Elektrifisering, for eksempel av olje- og gassektoren eller av bilparken, blir ofte trukket frem som et viktig tiltak for at Norge skal nå klimamålene vi har satt oss.
– Vi er bekymret for at vi vil få et underskudd på kraft i Norge. Hvis alle planene om elektrifisering skal gjennomføres, blir vi nødt til å produsere mer strøm, sier forsker Maximilian Roithner ved Universitetet i Oslo (UiO).
Og da er spørsmålet hvor denne kraften skal komme fra. Og enda mer spesifikt: Er det mulig å få det til uten vindkraft, tatt i betraktning den store motstanden mot nettopp dette?
Svaret på det siste er nei, ifølge nye beregninger.
– Uten vindkraft er det ikke mulig å elektrifisere olje- og gassektoren. Det blir ikke mulig å etablere ny kraftkrevende industri, sier Marianne Zeyringer, forsker ved UiO.
Finmasket norgeskart
I en fersk studie har forskerne laget et finmasket kart over Norge som viser hvor det i det hele tatt er mulig å etablere vindkraftverk og hvordan hvert punkt på kartet rammes av de viktigste innvendingene mot vindkraft.
Hensyn til reindrift har kanskje fått mest oppmerksomhet, men også effekten slik utbygging har på naturen generelt og på dyrelivet. Og ikke minst er det svært få som vil ha utsikten fra huset eller hytta «ødelagt» av store vindturbiner.
Sammen med kollegaene sine har Zeyringer og Roithner laget datamodeller der de kan justere hvor mye vekt man skal legge på de ulike begrensningene og hvordan dette påvirker det totale energiregnskapet.
Slik kan de beregne hvor mye penger det vil koste å bygge det vi trenger for å dekke fremtidens behov.
– Hvis vi setter alle begrensningene på et lavt nivå, vil kostnaden for hele energisystemet øke med 8–10 prosent. Men hvis vi skrur opp hensynet til naturen til et høyt nivå, øker kostnaden med 17 prosent, sier Roithner.
– Selvfølgelig er det usikkerhet i de eksakte tallene, men det viser retningen for kostnadsøkningen, sier Zeyringer.
Lavt nivå betyr ikke at man ikke skal ta hensyn i det hele tatt, men det er mindre strengt enn høyt nivå. Prisøkningen de beregner, er sammenlignet med et scenario der man ikke tar hensyn til disse innvendingene i det hele tatt.
Ikke i min bakgård
Begrensningen som påvirker regnskapet mest, er det de kaller nabodimensjonen, det at ingen vil ha et vindkraftverk i nærheten av seg. Hvis modellen får beskjed om ikke å bygge vindkraft mindre enn 50 kilometer fra en bygning, forsvinner så godt som alle muligheter.
– Det tilsvarer i bunn og grunn å ikke ha vind på land i det hele tatt, sier Roithner.
– Vi kan lage systemer som beskytter godt både fauna, flora og samiske interesser. Det som virkelig ødelegger, er avstanden til hus. Folk vil ikke se en vindturbin fra huset eller hytta eller langs en turvei de bruker én gang i året. Det er den største begrensningen, sier Zeyringer.
Ifølge forskerne er det der Norge står i dag. Motstanden er så stor at ingenting skjer.
– Vi har ikke sett nye prosjekter bli presentert de siste tre årene. Og det synes jeg er det mest interessante fordi man må forstå at dette har veldig store konsekvenser. Det betyr at vi ikke kan elektrifisere olje og gass, at vi ikke kan etablere ny industri. Man kan ikke si nei til alt, sier Zeyringer.
Helt nødvendig med kompromisser
Forskerne mener det er helt nødvendig med kompromisser.
– Dette er absolutt gjennomførbart. Spørsmålet er hva du tillegger mest verdi. Med vår modell kan du velge og vrake blant ulike scenarioer og legge til begrensninger. Men hvis du virkelig insisterer på ikke å ha vindkraft på land, da vil det bli vanskelig i 2030, sier Roithner.
– Man kan spare mye penger på å være mindre restriktiv. De sparte pengene kan for eksempel brukes til å kompensere de menneskene og kommunene som er mest berørt eller til å investere i forbedringsalternativer, sier Zeyringer.
Samtidig har den norske debatten om vindmøller og vindkraft gått i en retning som gjør det vanskelig i det hele tatt å snakke om det.
– Diskusjonene har blitt så negative at det er vanskelig for politikere og andre som skal ta beslutninger. Forhåpentligvis kan vår studie gi dem noen tall de kan basere seg på når de skal ta disse vanskelige valgene, sier Zeyringer.
Garantert upopulært
For det blir vanskelig. Og sannsynligvis upopulært. Forskerne misunner ikke politikerne som står midt oppe i det, som kanskje har forståelse for industriens behov for mer kraft samtidig som folkets meninger er så totalt avvisende.
– Hvis du tillater mer overføringskapasitet innad i Norge, eller hvis du tillater mer import, vil det også hjelpe. Men igjen: Det er ikke populært. Studien viser at alle alternativer har en kostnad og at man må ta valg som ikke er populære, sier Zeyringer.
– Det dyreste alternativet er å ikke gjøre noe. 2030 kommer veldig snart, og hvis ikke noe blir gjort, er det det som er det mest kostbare, sier hun.
Valg og konsekvenser
Den vitenskapelige artikkelen til forskerne ligger i køen for fagfellevurdering i et vitenskapelig tidsskrift, men de har allerede forhåndspublisert den på nettstedet Arxive.org. Dermed kan de få tilbakemeldinger på et tidlig stadium, og de kan få resultatene raskere ut.
– Vi tenker at denne studien er veldig relevant for den pågående energidebatten. Det er snart stortingsvalg, og vi tenkte det kunne være interessant å få den ut nå og ikke om seks eller ni måneder, sier Zeyringer.
– Vi håper vi kan bidra til mer kunnskapsbaserte beslutninger der man kjenner til konsekvensene av de valgene man tar, sier Roithner.
– Er Norge villig til å stoppe elektrifiseringen og utviklingen av ny industri bare for å unngå mer vindkraft? spør Zeyringer.
Referanse:
Maximilian Roithner mfl.: Balancing Act: The Cost of Wind Restrictions in Norway's Electricity Transition. arXive.org, 2024. Doi.org/10.48550/arXiv.2501.00033
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
