NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Mange byer over hele verden ønsker mer miljøvennlig transport og mindre bilbruk. Samtidig prioriterer mange norske byer en bilvennlig utvikling.
Det bekrefter ny forskning fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Dette reduserer mulighetene for økt kollektivtransport. Innbyggere går glipp av fordelene dette kan gi for miljøet og den enkelte. Det mener forsker Eva-Gurine Skartland.
Dilemma for byplanlegging
Forskeren har undersøkt hva som kan gjøre kollektiv transport mer attraktivt i Hamar, Haugesund, Trondheim og Stavanger.
I disse byene ønsker byplanleggerne å forbedre kollektivtilbudet.
Eva-Gurine Skartland har undersøkt hvordan byplanlegging kan gjøre kollektivtransporten mer attraktiv i Hamar, Haugesund, Trondheim og Stavanger.(Foto: NMBU)
Endringene vil trolig gjøre kollektivtransporten mer konkurransedyktig. Likevel vil det ikke være nok til å få folk til å velge bort bil.
Årsaken er dette: Privatbilisme er fortsatt prioritert i byplanleggingen.
Motstridende mål
Areal og transportplaner ofte har motstridende mål og planer. Det er et stort problem, mener Skarland.
Noen planer fremmer kollektivtransport. Andre planer oppfordrer til privat bilbruk med for eksempel utvidede veier og nye parkeringsplasser.
Planleggingen foregår i ulike sektorer. De motstridende målene og planene blir dermed ikke alltid oppdaget.
Studien til Skartland viser at det er nødvendig å begrense bilvennlige tiltak om folk skal velge kollektivtransport.
Hennes funn viser at planleggerne er klar over at planer om bedre kollektivtransport blir hemmet av andre planer som fremmer bilbruk.
Hun har intervjuet flere byplanleggerne i studien. Disse har i varierende grad klart å informere beslutningstakerne om den motstridende utviklingen.
Behov for bedre samordning
Funnene varierte med størrelsen på byene.
– I mindre byer er det sannsynlig at kollektivtransporten kan konkurrere med gåing og sykling i sentrale områder, sier Skartland.
Annonse
Å konkurrere med privatbilen er derimot utfordrende når noen tiltak oppmuntrer til bilbruk.
– I sentrale deler av de mellomstore byene, hvor bilbruk i større grad blir motvirket gjennom mindre bilvennlig arealbruk og transportutvikling, er kollektivtransport mer konkurransedyktig, sier forskeren.
Planene for kollektivtransport i de nevnte byene kan ikke konkurrere med privatbilen på grunn av bilvennlig arealbruk og transportutvikling.
Å justere systemene for kollektivtransport kan hjelpe, men det viktigste tiltaket er å sørge for å begrense bilbruken.
For å få dette til må areal- og transportpolitikken samordnes bedre. Det må til for at kollektivtransporten skal bli mer attraktivt enn privatbilbruk i små og mellomstore byer.
– Byplanleggerne har oppdatert kunnskap. De kan bidra til endringer ved å synliggjøre den motstridende areal og transportutviklingen for beslutningstakere og offentligheten, sier Skartland.
– De trenger et godt støtteapparat i ryggen, noe de har i varierende grad i disse byene. For at byplanlegging skal kunne bidra til å øke kollektivtransportens konkurranseevne i forhold til privatbilismen, kreves det derfor sannsynligvis strukturelle endringer, sier hun.
Om forskningen
I studien er det utviklet en ny metode for å gjenkjenne kontraproduktiv utvikling i byplanlegging.
Eva-Gurine Skartland: Byplanlegging og kollektivtransportens konkurransekraft mot privatbilen. Doktorgradsavhandling, NMBU, 2024. (Nettside på NMBU om avhandlingen)
