Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.
Mikroalgene er veldig flinke til å rense vannet, men det er vanskelig å samle dem opp etter at de har gjort rensejobben. Suvidha Gupta sammenligner det med å samle støv fra luften når det blåser.(Foto: NMBU)
Alger kan gjøre vaskevannet rent
– Det vi ser på som avfall, kan bli en verdifull ressurs som skaper renere vann og grønnere energi, sier forsker.
NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
– Funnene
våre kan revolusjonere behandlingen av avløpsvann. Vi gjør om vaskevannet til
en verdifull ressurs, og vi reduserer forurensningen, sier Suvidha Gupta.
Hun forsker på hva bitte små alger – mikroalger – kan gjøre med avløpsvannet fra et meieri.
– Produksjon av meieriprodukter gir meieriet store mengder avløpsvann. Det kan være skadelig for miljøet hvis det ikke behandles riktig, forklarer hun.
Mikroalger i vaskevannet
Da er det
vaskevannet hun snakker om. Det vannet som er brukt for å gjøre rent i
produksjonslokalene.
Når maskiner og gulv er spylt, tar vannet med seg
melkerester og annet som sitter igjen etter produksjonen.
– Vi
dyrker mikroalger i dette vannet. Disse små organismene er som superhelter. De
kan spise alle de farlige stoffene og hjelpe oss med å rense vannet naturlig.
Samtidig vokser de og produserer verdfullt sukker, fett og protein, sier Gupta.
På fagspråket er dette det som heter biomasse: materiale fra levende planter.
Tråder
og klumper
Mikroalgene
er veldig flinke til å rense vannet, men det er vanskelig å samle dem opp etter
at de har gjort rensejobben. Suvidha Gupta sammenligner det med å samle støv
fra luften når det blåser.
Løsningen
som hun har funnet, er å kombinere to algearter.
Den ene er mikroalger som
vokser i vannet og renser det. Den andre er en art som renser avløpsvann, men
som også lager lange, tynne tråder.
Disse trådene får tak i de små algene.
Sammen lager de to algeartene klumper som blir tunge nok til å synke til bunnen
av vannet.
– Denne
prosessen gjør at vi kan rense vannet og lage verdifull biomasse uten å bruke
dyrt utstyr eller energi. Vi trenger ikke kjemikalier, vi trenger ikke store
mengder strøm eller varme, og likevel kan vi høste mikroalgene og gjøre dem om
til grønt drivstoff og verdifulle produkter, forklarer hun.
Biomassen kan bli
til biodiesel og til biokjemikalier som i neste omgang kan være et råstoff for
eksempel for å produsere medisiner.
Lagde
«magnet»
Forskerne
møter likevel en hindring til. De trenger å få tak i alle godsakene fra algene.
– Vi må
bryte opp algene for å få tak i de gode stoffene som er inni dem. Sukker, for
eksempel. Disse mikroalgene har veldig tykke cellevegger. Du kan sammenligne
dem med skallet på en kokosnøtt. Dermed er det vanskelig å nå disse
ingrediensene, sier Gupta.
Annonse
Hun har
laget et helt nytt verktøy: et magnet-enzym.
Hun beskriver det som små sakser
som kutter algene i biter og slipper ut sukker og fett. Disse saksene kan
brukes igjen og igjen. De er i hvert fall like effektive de fem første gangene
de brukes.
Avfall
blir ressurs
Sukker
fungerer som mat for bakterier som gjør om denne maten til viktige kjemikalier,
mens fettet blir til biodiesel. Disse prosessene har vært kjent lenge – det er
måten å gjøre om forurensende stoffer til råvarer på som er ny.
Mengdene
er små. Det trengs to liter vaskevann for å få ut et gram mikroalger. Men da er
vannet rent nok til å slippe rett ut i naturen, og 55 prosent av mikroalgene er
sukker.
Disse
tallene kommer fra arbeidet som Suvidha Gupta har gjort på laboratoriet på Ås.
Ute på et virkelig meieri er ikke sammensetningen av vaskevannet likt fra sted
til sted og fra dag til dag.
– Men først og fremst har vi vist at dette er
gjennomførbart. Det som
vi ser på som avfall, kan bli en verdifull ressurs som skaper renere vann og
grønnere energi, sier Suvidha Gupta.
Algeforskning
Alger er
organismer som har fotosyntese – som planter – og lever i fuktige miljøer.
Mikroalger er alger som er så små at én enkelt alge bare kan sees i mikroskop.
Forskningsprosjektet
AlgalBB skal utvikle en kostnadseffektiv prosess for å bruke mikroalger til å
rense avløpsvann fra meierier, for så å bruke algene til biodrivstoff og
verdifulle kjemikalier.
Avløpsvann
fra meierisektoren er vanskelig og dyrt å rense. Uten behandling er det farlig
for miljøet. Dagens behandlingsmetoder krever mye energi. De produserer ofte
slam som trenger ekstra håndtering og fjerning, noe som øker de miljømessige og
økonomiske utfordringene.
AlgalBB
gjennomføres ved NMBU, Fakultet for realfag og teknologi og er finansiert av
EU-programmet Horisont Europa.
Postdoktor
Suvidha Gupta har kommet til Ås gjennom Marie Curie-ordningen, en stipendordning som EU har
opprettet for å støtte fremragende forskning. Hun har gjort arbeidet på
REC-laboratoriet på Ås. REC står for «Reaction Engineering and Catalysis».