Bønder i Afrikas fjellområder rapporterer om urovekkende endringer i været lokalt. Det er endringer som økte temperaturer, mindre tåke og endringer i nedbøren. Det er også en økning i ekstreme hendelser som tørke og flom.

Det stadig mer uforutsigbare været har ført til betydelige endringer i tidspunktet for planting og innhøsting. I tillegg er det mer av skadedyr og sykdommer i avlinger, husdyr og mennesker. 

Dette har resultert i reduserte avlinger – og mindre mat. Endringene har en dyptgripende effekt på matsikkerheten og folkehelsen. Ringvirkningene strekker seg utover fjellsamfunnene til de tusenvis av mennesker som er avhengige av ressursene.

Forskningsleder for en ny studie var Aida Cuni-Sanchez fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Vi visste allerede at fjellsamfunn er spesielt sårbare for klimaendringer. De hadde bare ikke data spesifikt for Afrika. Det er overraskende med tanke på at det bor rundt 288 millioner mennesker i de afrikanske fjellområdene, sier hun.

Forskerne har nå intervjuet 1.500 småbønder fra ti fjellregioner i åtte land i Ekvatorial-Afrika: Kamerun, Etiopia, Uganda, Rwanda, Burundi, Den demokratiske republikken Kongo, Kenya og Tanzania.

Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change.

Hvorfor visste vi ikke dette før nå?

– I de fleste afrikanske fjellområder finnes det ingen meteorologiske stasjoner eller langtidsregistrering av avlinger, sier Cuni-Sanchez. 

– Bare fordi endringene ikke har blitt registrert, betyr det ikke at de ikke har skjedd.

I mangel av historiske data registrerte forskerne bøndenes erfaringer og urfolkskunnskap. Det var for å lage en oversikt over tidligere endringer. 

De fant ut at klimaendringene har påvirket miljøet på flere måter.

Hvordan kan fjellsamfunn tilpasse seg klimaendringene?

Studien avdekket at fjellsamfunnene har endret praksis for jordbruk som følge av klimaendringene. 

De har for eksempel tatt i bruk nye avlingstyper. De investerer også i nye måter å håndtere vannressurser og jorderosjon på. Bøndene har dessuten økt bruken av landbrukskjemikalier. Noen investerer også i flere besøk hos veterinæren for husdyrene sine.

Det ble rapportert om lignende konsekvenser av klimaendringene på alle de ti fjellene forskerne studerte. Likevel har bøndene ulike måter å forsøke å tilpasse seg dette på. 

Forskerne mener at dette understreker at man ikke kan ha en universell tilnærming til konsekvensene av klimaendringer.

– Strategier for tilpasning må skreddersys til den spesifikke miljømessige, sosiale og politiske dynamikken i hver enkelt fjellregion. 

Det forklarer medforsker Rob Marchant. 

Han sier strategiene bør ta høyde for de utilsiktede konsekvensene av nasjonal politikk. De bør også ta høyde for begrensningene som følger av pågående voldelige konflikter.

Skreddersydde, samfunnsdrevne løsninger

Forskerne etterlyser en politikk som tar hensyn til den unike miljømessige, sosiale og politiske dynamikken i hvert enkelt fjellområde. 

Nasjonal politikk kan få utilsiktede konsekvenser og ikke ta høyde for lokale utfordringer. I tillegg er lokal tilpasning spesielt vanskelig i konfliktrammede regioner. 

Forskerne oppfordrer til økt satsing på samfunnsdrevne løsninger. De bør ta hver enkelt regions unike egenskaper med i beregningen. 

– Studien vår viser at bøndene i de konfliktrammede, engelsktalende regionene i Kamerun fokuserer på jordbruk i nærheten av landsbyene. De har sluttet med husdyrhold fordi dyrene lett kan bli stjålet, sier Cuni-Sanchez.

Hun forteller videre at den østlige delen av Kongo også er preget av konflikt. Der slutter bøndene med jordbruk og fokuserer på husdyrhold i stedet. 

– Når konflikten eskalerer, kan de nemlig flytte vekk sammen med kyrne sine. Det kan de ikke med gårdene og avlingene sine. Så enhver tilnærming må vurderes i kontekst.

Cuni-Sanchez sier vi trenger samarbeid mellom lokalsamfunn og andre interessenter for å utvikle bærekraftige strategier for tilpasning. Studien deres viser at det er behov for global støtte for å sikre at fjellsamfunnene har de verktøyene. de må også ha de nødvendige ressursene og strategiene for å tilpasse seg klimaendringene og opprettholde livsgrunnlaget sitt for fremtidige generasjoner. 

Forskerne har derfor også skrevet et policynotat for å nå ut til beslutningstakere og fagfolk.

– De dyptgripende konsekvensene av klimaendringene for fjellsamfunnene må ikke undervurderes, skyter Marchant inn. 

Han sier at de håper å fremskynde læring og støtte endring nedenfra og opp. Det bør skje ved å samarbeide med internasjonale partnere om hvordan arealpolitikken utvikles og settes ut i livet. 

Referanse: 

Aida Cuni-Sanchez mfl.: Perceived climate change impacts and adaptation responses in ten African mountain regions. Nature Climate Change, 2025. Doi.org/10.1038/s41558-024-02221-w

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Surøl er ølentusiastenes champagne – nå går det fortere å brygge det

• 

  Snart kan protein­pulveret ditt være dyrket i et laboratorium

• 

  Alger kan gjøre vaskevannet rent

• 

  Fluer, fjørfe og fermenterte frø funker som fôr

• 

  Norske byer prioriterer bilen framfor kollektivtrafikk

• 

  Ny metode kan bekjempe sykdom hos oppdrettslaks uten å skade fisken

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER