Banebrytende forskning på kjæledyrkaniner

Kjæledyrkaniner og forsøksdyrkaniner lever veldig forskjellige liv. Nye forskningsfunn tyder på at dette også gir forskjeller i blodverdiene. Om denne kunnskapen stemmer, så kan det få betydning for medisinering av syke kaniner.

Se blekksprutfossiler og trær som overlevde Hiroshima-bomben

Steinblokker fraktet med isen fra Jotunheimen til Ås. Sandstein som for 400 millioner år siden formet en strand. Kalkstein fra Hadeland med fossiler av langstrakte blekkspruter. Et geologisk klasserom, en geologihage, har vokst fram i parken på NMBU på Ås.

Kornplanten ofrer seg selv for å stoppe soppangrep

Det ser tilsynelatende fredelig ut i en kornåker hvor aksene vaier svakt i vinden. Lite vitner om kampen mot sopp som foregår på død og liv.

Å spise karbohydrater fra trær kan være godt for tarmen

Karbohydratene i trær er de samme som du finner i fiber i korn og bønner. De har en særdeles gunstig effekt på tarmfloraen. Dersom vi spiser mer trær, kan dette motvirke tykktarmskreft og irritabel tarm.

Klimaendringer gjør at mygg som sprer sykdommer, brer seg til nye områder

I en varmere verden kan mygg flytte til nye områder og ta med seg fryktede sykdommer. – Denguefeber kan bli et problem i Europa, sier insektforsker.

Turer, Fleksnes og frokost ute: En dag på gården gjør godt for personer med demens

Det å være ute og sammen med andre er en stor del av hverdagen til brukere av demensomsorg på gård. (Foto: Tove Rømo Grande / NMBU)

Forskere har funnet genene som gjør reinsdyr tammere enn andre hjortedyr

I tillegg har de funnet genmutasjoner som forklarer hvorfor reinsdyr tåler midnattssol, vintermørke og at både hannen og hunnen utvikler gevir.

Hvorfor slipper kjæledyrene våre unna klimadebatten?

Maten som hunder og katter spiser, fører til utslipp av klimagasser. – Er det slik at det er mer legitimt å produsere kjøttprodukter til kjæledyrene enn til menneskemat? spør professor.

Forskere frykter hunder tar med seg farlig smitte fra utenlandsferie

Selv om du følger alle regler for vaksiner, er det ingen garanti for at hunden ikke blir smittet av sykdom eller får med seg resistente bakterier hjem fra ferien.

Vil regne seg frem til friskere hjerner

Forskere simulerer hjernen ved hjelp av datamodeller for å forstå hvordan celle- og systemnivå i hjernen er knyttet sammen. Slik håper de at vi kan få en bedre forståelse av hjernesykdom.

Norge kan få flere og farligere flått

Klimaendringer gjør at flåtten kryper nordover og innover i landet. En forsker tror at omfanget av flåttbårne sykdommer vil øke – og nye flåttarter med andre smittestoffer på sikt vil etablere seg i Norge.

Varmere klima gjør blomstringen i fjellet mye kortere

Varmere klima endrer plantesamfunnene over tregrensen. Perioden hvor plantene blomstrer, blir betydelig kortere.

Kretsløp for vann, mat og avløp kan løse miljøproblemer

Avløpsvannet fra dusjen og toalettet kan fint brukes på nytt med god nok rensing, mener forskere.

Fem ting å tenke på før du lar hunden slikke deg i ansiktet

Er det lurt å la hunden slikke seg i ansiktet? Spørsmålet er stilt mange ganger, men har du blitt noe klokere?

Vil gjøre det enklere for nordmenn å velge kortreist planteprotein

Mer proteinrike planter i kostholdet er bra for bærekraft og bra for helsa. Men slike matvarer i norske butikkhyller er nesten utelukkende importert. Det vil forskerne gjøre noe med.

– Mediene stiller for få kritiske spørsmål i reindriftssaker

Forsker mener norske journalister ikke gjør nok for å ettergå statens påstander om bærekraftig reindrift.

Nesespray-vaksine mot tuberkulose viser lovende resultater i museforsøk

I kombinasjon med BCG-vaksinen gav nesesprayen enda bedre beskyttelse mot tuberkulose hos mus.

Norske innsjøer i endring – mot mørkere tider?

BAKGRUNN: Endringer i klima, luftforurensning og arealbruk påvirker norske innsjøer. Mange innsjøer har fått en mørkere farge. Det har konsekvenser for livet i vann, vannets kjemi, drikkevann og friluftsliv.

I slike nabolag trives barna best

Barn som bor med grøntområder innenfor 800 meter fra hjemmet er mer aktive, både sosialt og fysisk, viser ny forskning.

Norge var først i Europa: Utdannet landskapsarkitekter for å bygge nasjonen

Hvordan kan det ha seg at lille Norge var først i Europa med å utdanne landskapsarkitekter, flere tiår før kulturnasjoner som Tyskland, England og Frankrike?

Byfolk og forstadsfolk er omtrent like aktive, men på hver sin måte

Lenge har det vært en utbredt oppfatning at det er de som bor sentralt i byene som er mest fysisk aktive. Nå kommer det forskning som slår hull på den myten.

Kjøtt kan få en næringsverdi mer lik fisk

Ved å tilsette ekstra mineraler og vitaminer i fôret kan kjøttet på en enkel og billig måte gjøres mye sunnere.

Hva kan vi egentlig bruke VR til?

BAKGRUNN: Tror du Virtual Reality bare kan brukes til moro og underholdning? Tro om igjen! Dette er en teknologi med stadig større samfunnsnytte, sier forsker.

Dette gjør du feil når du kjøper julestjerne

Her forteller planteforskeren alt du trenger å vite om den røde, hvite eller spraglete juleplanten.

Hva er et bærekraftig kosthold?

Om du ønsker å spise mest mulig riktig både for egen del og for en bærekraftig framtid, hvordan bør du spise da?

Gamle lovdokumenter skaper full forvirring i boligutbygging

Ingen forstår hvordan lovreguleringer for villastrøk skal behandles, ifølge forsker. – En lovendring er helt nødvendig, mener hun.

Mer penger til forskning på rovdyr

Byens grønne tak passer ikke for fuglene

Fuglene har for få gjemmesteder på takene som skal være byens nye grønne lunger. De trenger flere trær og busker for å trives.

Hjortens spisevaner endrer livet i skogen

Hjortens beiting endrer skogens plante- og insektsamfunn. Store hjortebestander kan gi store konsekvenser for økosystemene.

Redd for e-stoffene i Halloween-godteriet? Ingen grunn til bekymring, sier forsker

Det er ikke e-stoffene som er det skumleste med Halloween, ifølge matforsker.

Lokalt friluftsliv er for dårlig organisert i kommune-Norge

Forskere mener kommunene må jobbe for at folk flest har tilgang til turstier nær sitt eget hjem.

Kua kan spise sagflis

Mangelen på gras og halm fikk forskere ved NMBU til å lete etter andre alternativer til kua. Og de fant det i skogen.

Avfall blir gull verdt takket være enzymer

Ved å herme etter naturen kan forskere få enzymer til å bryte ned materiale og skape helt nye produkter.

Innsatte i norske fengsler har knapt tilgang til planter og trær

Og det er verst for kvinnelige innsatte.

– I Norge har vi et stort ansvar for å bevare myra

BAKGRUNN: Nede i den norske myren ligger det like mye CO2 som Norge kommer til å slippe ut de neste 66 årene. Men det som ligger i myra, blir i myra, så det gjelder at vi mennesker ikke tukler med den, sier forsker.

Hvorfor slet ikke ugraset like mye som kornet i sommer?

Etter ekstremtørken i sommer var åkeren glissen og ikke høyere enn en forsømt gressplen. Men midt i står Meldestokken og svaier høy, grønn og fin, tilsynelatende upåvirket av tørken.

Forskere vil utvikle allergivennlig hvete

Forskere har nå full oversikt over hvetens omfattende genmateriale. Nå åpner de for å lage hvete som tåler klimaendringer, gir bedre brød og som kan spises av glutenallergikere.

Forhatt plante kan brukes som biokull

Plantearten kalles skogdreperen på folkemunne i Nepal. Men den kan bli redningen for bønder som sliter med små avlinger og dårlig jordkvalitet.

Måten nordmenn bruker gravlunder på skiller seg fra andre land

Det å minnes de døde er bare en liten del av hva norske gravlunder brukes til.

Hun får oss til å elske insektene

Anne Sverdrup-Thygeson har skrevet og snakket insektene inn i folks hjerter. Men at hun endte opp som biolog, var ganske så tilfeldig.

Forskere vil ikke forby palmeolje

Ny rapport viser at verdens palmeoljeproduksjon vil ha katastrofale effekter på det biologiske mangfoldet om ikke noe endres. Forskerne sier likevel at et forbud ikke er veien å gå.

Urbant landbruk handler om mer enn mat

Ikke bare sparer vi vann og unngår sprøytemidler – urbant landbruk er også sosialt og kan bidra til god integrering, mener forsker.

Kan utslippskutt og økonomisk vekst gå hånd i hånd?

Byene skal vokse, investeringene skal øke og forbruket skal opp – samtidig skal klimautslippene ned. Er idéen om en grønt voksende økonomi for god til å være sann?

Settefiskanleggene har også positive sider

Småskala settefiskanlegg har uønskede effekter på villaksen. Men de er også kilder til ferdigheter og kunnskap opparbeidet gjennom generasjoner, viser ny forskning.

Så miljøvennlige er trebygg

Det finnes både fordeler og ulemper med å bruke trevirke som materiale.

– Norske byer tåler ikke store regnskyll

Det haster med å få på plass nye løsninger for å håndtere styrtregn i norske byer, mener forsker og landskapsarkitekt.

– Vår forståelse av algeoppblomstringer er mangelfull

Fravær av fiender, ikke nødvendigvis gode næringsforhold, utløser algeoppblomstringer, ifølge forsker.

I rotete hager trives dyrene best

Vi burde legge mer til rette for dyrene i byene våre, mener forskere. De gir råd om hvordan vi kan ta vare på rev, piggsvin, humler og flaggermus som lever side om side med oss. 

Seks ting du kan gjøre for å forberede hagen på styrtregn i sommer

For å unngå oversvømmelse i hagen etter kraftige regnskyll er det en ting som gjelder: Gjør det samme som naturen.

Hvorfor lukter det ikke skikkelig sjø ved Oslos havnepromenade?

Havbunnen i Indre Oslofjord har blitt omtalt for en «sjøbunnsørken» av både dykkere og marinbiologer.

Harmoniske tarmbakterier sørger for effektiv fordøyelse

Jo mer vi vet om tarmbakterienes samarbeid, jo mer kan vi tilpasse kostholdet for en bedre fordøyelse.  

Øst-afrikanske bønder er positive til GMO

Genmodifiserte frø kan gjøre avlingene større og mer motstandsdyktige mot tørke og sykdommer. Men ikke alle bøndene er like positive.

Jakt gjør bjørnunger til mammadalter

Menneskelig jakt endrer bjørnenes adferd slik at ungene blir lenger hos mor. Resultatet er at hunnene får færre unger, men blir eldre.

Fortsatt er bare én av fire professorer i Norge kvinne

Hva skal til for å få flere kvinner i toppen av akademia?

Skogens hemmelige kamp: Lav mot parasitt

Snyltere gir laven svulster og gjør den til deilig sneglemat.  

Norske forbrukere har blitt mer positive til genmodifisert mat

Genmodifisert mat i norske butikkhyller kan bli resultatet når Bioteknologirådet vil myke opp genteknologiloven. Mange flere nordmenn vil nå ha GM-mat.

– Teknologien kan ikke redde oss fra klimakatastrofe

Energieffektiv teknologi er vel og bra, men også forbruket må ned hvis det skal være mulig å nå klimamålene, mener forskerne bak en fersk studie om lavutslippssamfunnet.