NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Surøl er ølentusiastenes sjampanje! Det er forsker Bjørge Westereng som omtaler det syrlige ølet på den måten.
Nå tar forsker Philipp Garbers en doktorgrad blant annet på surøl. Sammen har han, Westereng og forsker Catrin Tyl funnet en måte å lage godt surøl raskere på – og samtidig utnytte rester som de helst ikke vil ha i maten.
Det tar tid å lage dette stadig mer
populære ølet, nemlig.
– Det kan ta flere år før fermenteringen er ferdig. Industrien vil selvsagt gjerne gjøre det raskere. Vi har utviklet
en 20-dagersprosess, sier Westereng.
Sukker fra erter
Nøkkelen er helt vanlige erter. Nærmere
bestemt sukkeret i erter.
– Vi ser på en type sukker som heter raffinose. Disse
typene sukker er ikke farlige i seg selv, men det er det som gjør at vi blir
litt oppblåste når vi spiser bønner og erter, sier Garbers.
Ikke nok med det: Flere og flere sliter med
irritabel tarm (IBS) og andre kroniske mage- og tarmproblemer. De bør ikke
spise raffinose i det hele tatt.
Poenget med Garbers forskning er å
fjerne dette sukkeret fra ertene og samtidig finne noe annet å bruke det til.
– Noen melkesyrebakterier spiser disse
typene sukker. Det er melkesyrebakteriene som lager surheten i surøl, forteller
han.
Vanskelig sammen
Bjørge Westereng forklarer at noe av det
som er vanskelig med å fermentere surøl, er at gjær og flere bakterier må vokse
sammen.
– Gjæren liker ikke så godt melkesyre, og melkesyrebakteriene tåler
ikke så godt alkoholen. Derfor må vi finne passe mengde av alt, sier han.
Philipp Garbers og kollegene har sett på 14
forskjellige bakterier og funnet ut hvilke som faktisk vokser i ølet.
– Så har
vi brygget fire forskjellige øl tilsatt de bakteriene som vi vet kan vokse
under disse betingelsene, og så har vi tilsatt sukkeret fra erter. Etter tre
ukers produksjonstid har vi analysert ølet for både alkohol, sukkerinnhold,
surhet, smaksstoffer og mye annet, forteller han.
Ingen bismak
Til slutt har smakspanelet på Nofima smakt
på forskernes nybryggede surøl. Disse profesjonelle smakerne har også
sammenlignet med et kommersielt øl fra Belgia – et lambic-øl som Garbers
omtaler som «gullstandarden for surøl».
– Det som er viktig, er at det ikke smaker
erter av ølet. Erteingrediensen vi har tilsatt, har en distinkt ertesmak. Den bismaken er ikke en publikumsfavoritt. Men vi hadde ikke
økning i den smaken. Ølene vi har laget, hadde faktisk mindre smak av erter enn
det kommersielle ølet som vi sammenlignet med, forteller Philipp Garbers.
Annonse
Denne oppdagelsen er viktig for mange flere
enn bare ølbryggerne og surøldrikkerne:
– Vi ser at bakteriene fermenterer bort
smaker som vi ikke ønsker at skal være der. Dette kan være nyttig i en videre
sammenheng enn bare surøl. Har du et restråstoff som har en eller annen smak
som du ikke ønsker, er det greit å kunne fjerne den smaken, fastslår Bjørge
Westereng.
Han sier at dette også har stor betydning for andre produkter som blir laget med
slike ingredienser som er basert på erter.
Fruktig og syrlig
Garbers forteller at ølene som er brygget
på NMBU, er mer fruktige og syrlige enn det kommersielle ølet som smaksdommerne
har sammenlignet med.
– Det vi synes er veldig lovende, er at vi ser en økning
i intensiteten. Forskjellen mellom et raskt laget surøl og et langsomt modnet,
komplekst øl har blitt mindre, sier han.
Med litt justeringer i oppskriften kan
ølene bli enda likere. Men det er ikke forskernes jobb. De har nøyd seg med å
finne ut at det er mulig og hvilke bakterier som kan brukes.
Referanse:
Philipp Garbers mfl.: Pea-Derived Raffinose-Family Oligosaccharides as a Novel Ingredient to Accelerate Sour Beer Production. Journal of Agricultural and Food Chemistry, 2025. Doi: 10.1021/acs.jafc.4c06748.
Sukker fra erter og sukker fra bjørk
Doktorgraden til Philipp Garbers, om sukker fra erter i surøl, er
finansiert av prosjektet Green Plant Food, grønn teknologi for plantebasert
mat, hos Forskningsrådet.
I en tidligere studie brukte forskergruppen
ved NMBU sukker fra bjørk
for å dyrke frem andre melkesyrebakterier. Kombinasjoner av flere bakterier og
ulike sukkerkilder kan bidra til å fermentere mer komplekse øl. For eksempel kan kombinasjoner av de to
prosessene med raffinoseoligosakkarider og bjørkesukker fungere godt.