Kvaliteten på frukten blir ikke avgjort rundt høstingen, men gjennom alle tiltak du gjør ute i hagen i løpet av sesongen: beskjæring, kniping av skudd og kart, gjødsling og rydding rundt treet. 

Og rådet fra fruktforsker Siv Fagertun Remberg ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er å ikke stresse treet, ei heller skjemme det bort, for du får det treet du fortjener.

– I mars er det tid for hovedbeskjæring, sier hun. 

Men det er viktig å se an de lokale værforholdene avhengig av hvor du bor i landet.

– I tillegg til at de klimatiske forholdene må ligge til rette, så er det jo også noe med praktiske ting. Å base rundt i snøen bør ikke være nødvendig, sier Remberg.

– Og så skal det ikke være for kaldt eller for fuktig. Da kan treet en få frostskade. Det er lettere tilgang for råte og soppsykdommer i åpent vev, legger hun til.

For steinfrukt som kirsebær og plommer, så er sjansen større for å få soppsmitte om høsten. Derfor beskjæres de på vinterstid. 

Det er gjerne de trærne man begynner med. Det er fordi det kan sive ut mer sevje enn nødvendig hvis det beskjæres for sent på våren. 

Etter det kommer turen til kjernefrukt, som epler og pærer.

Kraftig beskjæring stresser trærne

– De som har gamle trær og tenker å ta en skikkelig sjau og skjære hardt, kommer til å lage seg en kjempejobb utover sommeren. Grunnen er at alle skuddene, og dem blir det mange av, vil til toppen av treet. Dessuten er gamle trær mer utsatt for sykdom. Det er derfor flere grunner til å ikke beskjære så hardt, sier Remberg.

Når treet beskjæres hardt, reagerer det ganske kraftig, spesielt kjernefrukt som eple.

– Treet får sjokk og tror det trues på livet. Mange sovende knopper vekkes til live og resultatet blir kraftige skudd som vokser rett oppover. Treet blir seende ut som et pinnsvin med masse greiner i stedet for frukt, sier Remberg.

Sol og luft må slippe til

Er du ute etter frukt av god kvalitet, men ikke har så mye erfaring, finnes det noen enkle prinsipper å følge. 

Skuddene, altså de helt nye grenene, skal vokse utover fra stammen og de større grenene. Derfor bør du fjerne skudd som vokser i feil retning. Det gjelder også hvis du er ute etter et pent tre fremfor et tre med mye frukt. Uansett alder på treet er det viktig å beskjære slik at bladene får mulighet til å fange sollyset.

– Pass på at greinene ikke står over hverandre. Da vil det bli veldig lite lys til de som er nederst og innerst. Det skal være greiner som dekker jevnt rundt stammen oppover i en spiral som gir en pen krone. Godt med sollys til fruktene resulterer i en god fargeutvikling, sier Remberg.

Som en kuriositet så viser forskning fra tidligere tider ved Norges landbrukshøgskole at det var nødvendig med åtte blader for å gi én god plomme med god kvalitet.

– Hvor mange det gjelder for epler og pærer vites ikke, men det samme prinsippet gjelder nok. Poenget er at det er behov for et visst antall blader for å gi en god fruktkvalitet, sier Remberg.

Hvor på greinen skal du skjære? 

Det finnes to former for vekst i treet. Begge starter med knopper. 

Det er blomsterknoppene som skal blomstre med pene blomster, og det er der frukten dannes.

– Og så er det de såkalte vegetative knoppene. Når de bryter, dannes et skudd. Seinere, etter at de mister bladene sine, blir de til en kvist og etter hvert en grein. Når en grein blir gammel nok, begynner den å danne blomsterknopper, som blir til frukt, forklarer Remberg.

Ifølge Remberg er det lett å se forskjell på de to typene knopper. En vegetativ knopp på et epletre er gjerne litt spissere. Blomsterknoppene er gjerne mer rund og lubben og har ofte litt behåring.

– Når du skal beskjære, skal du klippe inntil, men ikke for nær en knopp. Da fornyer du veksten i treet og kan styre veksten. Husk at knoppen bryter i den retningen knoppen står, og den veien vil skuddet gå. Planlegg og tenk derfor igjennom hvordan du vil forme treet, sier Remberg.

Stimuler treet til blomsterknoppdanning

I profesjonell dyrking jobber man veldig systematisk med å forme trærne sånn at de gir best mulig avling. 

– I private hager er det jo ikke så vanlig å gå så systematisk til verks. Men for å få til noe av den samme effekten kan du godt bøye greiene litte grann, gjerne med vekter eller egnet ståltråd. Gjør det mens skuddene er myke. På den måten kan du forme treet fra start og stimulere til videre danning av blomsterknopper.

Plantens indre liv er en kamp om ressursene

Det er forskjell på sorter av frukt. For noen sorter er det viktig å regulere og redusere antall frukt mens de ennå er kart. Mange kart gjør at ressursene i treet må fordeles på flere frukter. Så ikke la deg begeistre av at det bugner av kart. Da kan fruktene bli både små og sure.

– Du får dårligere kvalitet og mindre størrelse på fruktene hvis du ikke fjerner en del av kartene. Dette kan du gjøre etter at treet selv har ryddet litt opp i juni/juli. Da vil du også unngå å få avling annethvert år. Det kan skje med enkelte sorter hvis avlingen ikke reguleres når det er for mye.

Remberg forteller at hvis det er altfor mange frø, altså frukter, vil hormonene i frøene hemme danningen av blomsterknopper på høsten. Det gir blomstring og avling neste år. 

Rydd i hagen for å holde smittepresset nede

I privathager sprøyter man vanligvis ikke med kjemiske midler, og kanskje du har noen sorter av frukttrær i hagen din som er utsatt for sykdom. Noen soppsykdommer som finnes i hagen, overvintrer i plantedeler, for eksempel på bladene som faller ned på bakken om høsten.

– Blir løvet liggende på bakken, vil smittepresset øke og kan smitte opp i blomstene når treet blomstrer igjen på våren. Så vil du få en ny runde med sykdom om de klimatiske forholdene ligger til rette. Det kan det raskt bli en ond sirkel. Så fjern alt av plantemateriale når du du beskjærer og fjern blader og nedfallsfrukt. På den måten vil du minske smittepresset og få et sunnere tre og frukt, sier Remberg.

Tidlig blomstring på stuebordet

Velg for eksempel kirsebær og ta gjerne med kvisten med inn etter beskjæringsjobben og sett dem i en vase.

– Det er jo hyggelig å få litt tidlig blomstring og se at knoppene bryter i blomstervasen. Blomstringen varer ganske kort tid, spesielt ved høy innetemperatur, så det vil nok aldri bli en butikkvare. Men for hobbyhageeieren fungerer det fint å ta kvistene rett fra beskjæring til knoppbryting i vase, sier Remberg.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Forskere vil bruke mikrober til å lage proteiner og omega-3: ­– Enormt og uutnyttet potensial

• 

  Forskere advarer: Det som skjer i de afrikanske fjellene har mye større konsekvenser enn tidligere antatt

• 

  Surøl er ølentusiastenes champagne – nå går det fortere å brygge det

• 

  Snart kan protein­pulveret ditt være dyrket i et laboratorium

• 

  Alger kan gjøre vaskevannet rent

• 

  Fluer, fjørfe og fermenterte frø funker som fôr

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER