Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.
– Å ha jevn kontakt over tid med en velmenende, empatisk og interessert terapeut kan gi håp, minske stress og oppmuntre pasienten til å gå videre i livet, sier prosjektleder Marianne Opaas.Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Traumatiserte flyktninger mestrer livet i Norge bedre enn forventet
Samtaleterapi hjalp mot posttraumatisk stress, angst og depresjon. Mange flyktninger fikk bedre livskvalitet.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS)
Publisert
Forskere har fulgt 54 flyktninger i opptil ti år under og etter behandling i psykisk helsevern i Norge.
Flyktninger har ofte alvorlige traumer.
Derfor var målet for studien ved NKVTS, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, å studere utviklingen i symptomer på posttraumatisk stress, angst og depresjon.
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan ramme mennesker som har vært involvert i eller vært vitne til en eller flere livstruende eller svært traumatiske hendelser.
Forskerne ville undersøke hvilken livskvalitet flyktningene hadde. Hvordan taklet de livet i Norge?
Venter lenge med å søke hjelp
Alle som deltok hadde bakgrunn fra krig og forfølgelse. Det finnes lite kunnskap om hvilket utbytte traumatiserte flyktninger får av å gå i terapi. Spesielt gjelder dette på lang sikt.
– Mange venter lenge med å søke hjelp. Deltakerne i denne studien hadde i snitt bodd ti og et halvt år i Norge før de ble henvist til behandling for plagene sine, sier forsker og prosjektleder Marianne Opaas ved NKVTS.
Forsker Marianne Opaas forteller at minner om traumatiske opplevelser fortsatt er til stede. Men på sikt lærte mange å leve bedre med erfaringene sine.(Foto: Ingar Sørensen)
Mange mestrer livet godt
Deltakerne så ut til å fungere bedre i hverdagen etter hvert som tiden gikk under og etter behandling.
De beskrev sin livskvalitet som bedre både psykisk og fysisk, og flere lærte seg norsk og begynte å jobbe eller studere.
– Dette er overraskende med tanke på hvor sterke symptomer mange av deltakerne fortsatt hadde på posttraumatisk stress, angst og depresjon. Det er også overraskende med tanke på hvor lenge de hadde vært i Norge med dårlig livskvalitet og funksjon før behandlingen startet, forteller Opaas.
Behandling for psykiske plager kan altså være en medvirkende årsak til at flyktninger er i stand til å stå i jobb og ta utdanning.
Hvilke resultater kan man forvente av terapi?
– Symptomreduksjon er kanskje ikke det beste målet på bedring hos pasienter med sammensatte og alvorlige traumeerfaringer og langvarige posttraumatiske plager, mener Opaas.
Forskerne så en nedgang i symptomer på posttraumatisk stress, angst og depresjon hos deltakerne.
Denne bedringen var ikke så stor, men de fortalte likevel at de hadde betydelig bedre livskvalitet og mestret livet bedre.
Blir ikke helt friske
Annonse
– Man kan kanskje ikke forvente at mange skal komme seg helt og bli symptomfrie etter de mest alvorlige traumatiske hendelsene, som overgrep i barndommen, brutale krigshendelser eller tortur under fangenskap. Den relativt beskjedne bedringen av symptomer deltakerne i studien fikk, kan kanskje være det beste utfallet man kan forvente for noen i en slik situasjon, mener Opaas.
Psykiske plager kan bli kroniske og vanskelige å behandle når det går for lang tid før man kommer til behandling.
Mange flyktninger i terapi har flere psykiske diagnoser. Flere av deltakerne i studien hadde for eksempel depresjon i tillegg til posttraumatisk stress.
Dette kan føre til dårligere prognose, det gjør det vanskeligere å bli bedre.
Bedre helse og livskvalitet
De fleste flyktninger får aldri noen form for behandling for psykiske helseplager. Blant flyktninger som har fått behandling for alvorlige traumeplager, har mange fortsatt betydelige symptomer etter endt behandling, og de tilfredsstiller fortsatt diagnosekriterier på posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Bedring er likevel mulig:
– Å ha jevn kontakt over tid med en velmenende, empatisk og interessert terapeut som tør å gå inn i pasientens traumatiske opplevelser, kan bidra til større toleranse for egne symptomer. Dette kan gi håp, minske stress, oppmuntre pasienten til å gå videre i livet, og gi bedre helse og funksjon, sier Opaas.
Terapi får ringvirkninger
Deltakerne i studien opplevde fortsatt påtrengende minner om de traumatiske opplevelsene de hadde hatt, men på sikt lærte de å leve bedre med erfaringene.
Flere opplevde det som lettere å fungere sosialt utenfor familien etter at de hadde hatt positive relasjoner med en terapeut. At ett familiemedlem går i terapi kan altså ha positiv påvirkning på resten av familien.
Må skreddersys
Annonse
For flyktninger med langvarige og sammensatte traumer vil ikke nødvendigvis én enkelt behandlingsmetode være nok, viser tidligere forskning. Behandlingstilbudet må skreddersys til den enkelte flyktning.
Behandleren må ha et bredt utvalg av behandlingsteknikker og intervensjoner som kan tilpasses til pasientens behov.
Tall og fakta om studien
I denne studien deltok 54 voksne personer med flyktningbakgrunn og psykiske helseplager knyttet til alvorlige traumer. Deltakerne var 35 menn og 19 kvinner fra 15 forskjellige land i Asia, Europa og Afrika. De hadde bodd 10,5 år i Norge i snitt før de ble henvist til behandling og kom med i studien.
Deltakerne ble intervjuet ansikt til ansikt da de begynte i behandling i spesialisthelsetjenesten. Deretter ble de intervjuet jevnlig mens de gikk i behandling, og i flere år etter at behandlingen var avsluttet.
De ble fulgt opp med intervjuer og undersøkelser i opptil ti år.
Behandlingen de mottok besto primært av psykologisk behandling i form av samtaleterapi, der både traumene og pasientenes øvrige livssituasjon var tema. Gjennomsnittlig fikk de 61 terapitimer, men det var store forskjeller i behandlingslengde.
I denne studien deltok 54 voksne personer med flyktningbakgrunn og psykiske helseplager knyttet til alvorlige traumer. Det var 35 menn og 19 kvinner fra 15 forskjellige land i Asia, Europa og Afrika. Deltakerne hadde bodd 10,5 år i Norge i snitt før de ble henvist til behandling og kom med i studien.
Deltakerne ble intervjuet ansikt til ansikt da de begynte i behandling i spesialisttjenesten. Deretter ble de intervjuet jevnlig da de gikk i behandling, og i flere år etter at den var avsluttet. De ble fulgt opp med intervjuer og undersøkelser i opptil ti år.
Behandlingen de mottok besto primært av psykologisk behandling / samtaleterapi, der både traumene og pasientenes øvrige livssituasjon var tema. Gjennomsnittlig fikk de 61 terapitimer, men det var store forskjeller i behandlingslengde.
