– Vi har vært opptatt av de unges forståelser av fenomenet seksuell vold. Både de med egne erfaringer og de uten.

Det sier forsker og prosjektleder Carolina Øverlien ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Hvor går grensen?

I en ny rapport om seksuell vold og krenkelser i unges nære relasjoner har forskerne ved NKVTS sett på hvordan unge selv trekker grensene mellom det de opplever som en god seksuell relasjon, det de opplever som dårlig og hva de oppfatter som overgrep. 

– De fleste ungdommene tok avstand fra alle former for seksuelle krenkelser. Samtidig viste det seg at grensene ble mer uklare for hva som er ok og hva som er et overgrep når konkrete tilfeller ble diskutert. Det oppsto en forvirring omkring hvilke normer som gjelder i seksuelle situasjoner, forteller Øverlien.

Totalt har forskerne snakket med 63 unge personer i tolv fokusgruppeintervjuer. I tillegg har 34 voldsutsatte unge personer og 19 unge som har krenket andre seksuelt, blitt intervjuet individuelt.

Forskerne har rekruttert ungdom via skoler, organisasjoner og fritidsklubber. Unge voksne fant de via sosiale medier. 

I tillegg snakket de med unge som er straffedømt. Disse kom de i kontakt med via kriminalomsorgen. 

Begrepet «voldtekt» forsvinner

Forskerne opplever at de unge viste en imponerende forståelse og evne til å tenke dypt i møte med den komplekse tematikken som seksuell vold er. 

Likevel ble oppfatningene deres utfordret dersom en slik hendelse direkte påvirket dem og deres ungdomsmiljø.

Forskerne så hvordan voldtekt som begrep på en måte forsvant når ungdommene som ble utsatt for eller utøvde volden, var bekjente eller i en intim relasjon.

– Dette synliggjør at ideen om en voldtektsmann som et monster er en sosialt konstruerte idé. Det gjør det vanskelig å forstå at noen kan være «vanlig» og samtidig begå seksuelle overgrep, forklarer Øverlien.

Ønsker en gjensidig relasjon

Ungdommene var spesielt opptatt av at man må lytte til hverandre. De mente det var viktig å lytte til den andre. Ifølge forskerne kan dette bygge på tanker om en gjensidighet i den seksuelle relasjonen.

Ungdommene mente blant annet at jenta i den seksuelle relasjonen hadde ansvar for å være tydelig på hvilke handlinger hun ville være med på. 

De mente samtidig at det var guttens ansvar å spørre om det var greit for henne at de gjorde det de gjorde.

De unge mente altså at det skulle være en form for balanse mellom ansvaret som jenta og gutten bar i situasjonen.

Likevel oppfatter de at det er han som seksuelt krenker henne.

Unge utsatte sviktes

Etter barnekonvensjonen artikkel 34 er staten pålagt å beskytte barn og unge mot seksuelle overgrep.

– Det har vi i denne studien sett at svikter, sier Øverlien.  

Få av ungdommers erfaringer med seksuelle overgrep og vold fra flere undersøkelser lar seg gjenfinne i rettspraksis. 

– Vi vet at for unge som blir utsatt for seksuell vold og krenkelser, kan slike opplevelser prege ungdomstiden i stor grad. Det kan påvirke både livet her og nå og livet i fremtiden.

Trenger hjelp til å rydde i motstridende følelser

Studien viser at det er både vanskelig og viktig å sette ord på hva som har skjedd og forstå hvordan det kunne skje på en og samme tid for unge som utsettes. 

Å oppleve at noen tråkker over ens egne seksuelle grenser, kan ta tid å forstå. 

For mange tar det også tid å få grep om hvilke konsekvenser krenkelsene har hatt og hvordan de kan leve med dem videre. 

Dette gjelder uavhengig av om andre får vite om hva som har skjedd. Det er også uavhengig av om den som krenket dem, blir anmeldt, tiltalt eller dømt for det hen gjorde.

– Vi ser at unge som er utsatt for seksuell vold i en intim relasjon, ofte preges av at de har motstridende, forvirrende og kompliserte følelser for partneren som krenker dem, sier Øverlien.

Hun forteller at de for eksempel kan kjenne seg både krenket og redde. Samtidig kjenner de også på varme følelser som omsorg, forelskelse og håp for en bedre fremtid med partneren. 

Vanskelig å bryte forholdet

Forskeren forteller at unge kan oppleve konfliktfylte følelser som forelskelse og usikkerhet. Samtidig har de ennå ikke fått livserfaringen som kan hjelpe dem å forstå. 

– Denne usikkerheten kan også skape hindringer mot å bryte ut av voldelige forhold, sier Øverlien.

Noe annet som kan hindre dem fra å bryte ut og å kunne definere det de har opplevd som seksuell vold, er om de ikke passer inn i samfunnets overordnede fortelling om seksualitet og seksuell vold.

Dette kan være spesielt vanskelig for de unge som blir utsatt i homofil eller lesbisk relasjon.

Seksuell vold kan ifølge Øverlien føre til at man utvikler et negativt kroppsbilde og vanskeligheter med sex. I tillegg kan man oppleve tap av kontroll over kroppen og lav selvfølelse. 

– For noen blir sex også en form for selvskading. Volden kan få store sosiale konsekvenser som vansker på skolen, tap av frihet og vansker med både nye og gamle relasjoner, sier hun.

Unge som har krenket andre seksuelt

Unge som selv har utsatt andre for seksuelle krenkelser eller vold, kan også oppleve at det får store konsekvenser. 

Særlig om andre får kjennskap til krenkelsene og reagerer på det. Det samme gjelder om de blir anmeldt og saken ender med en idømmelse av straff, eller om de selv erkjenner at de har krenket andre seksuelt.

Øverlien forteller at å forholde seg til egne krenkelser, får konsekvenser for hvordan man kan skape endring i fremtiden, og gå videre etter en slik anklage, erkjennelse eller dom. 

– Våre analyser viser at det er en sosial risiko å erkjenne at man har begått seksuelle overtramp. I tillegg utfordrer slike erkjennelser selvforståelsen, sier forsker Anja Emilie Kruse.

Unge forteller om egne seksuelt krenkende handlinger

Kruse sier videre at ideer om seksualitet, sex og seksuelle relasjoner ikke eksisterer i et sosialt vakuum forbeholdt ungdommer og unge voksne. De eksisterer og utvikles i samspill med tilsvarende ideer hos voksne og i samfunnet ellers. 

Både i den digitale og den fysiske virkeligheten. 

Hun forklarer at disse forestillingene påvirker og former ungdommenes forståelser av sine egne erfaringer, hva de oppfatter som urettmessig, krenkende eller voldelig. 

De påvirker når og hvordan de kan sette grenser og når de tenker at de bør søke hjelp og støtte fra andre til å håndtere vanskelige situasjoner.

– Vi ser at samtaler med hjelpeapparatet om seksuelle krenkelser kan åpne opp for at unge forteller om egne seksuelt krenkende handlinger. De gjør heller det enn å holde slike erfaringer for seg selv. Det finnes dessuten strategier som fagfolk kan ta i bruk i slike samtaler. De gjør det mulig for ungdommene å fortelle om sine egne krenkende handlinger, sier Kruse.

Institusjonelle rammer

Et sentralt formål med studien har vært å forstå hvilke rammer institusjoner som skole og rettsapparat har for å forstå og håndtere seksuell vold i unges nære relasjoner. 

Forskerne har vært opptatt av hvordan skolen utgjør en viktig arena for unge når det er saker med eller mistanke om seksuell vold i elevgruppen. De har derfor også undersøkt skolens rutiner og reglement på dette området. I tillegg har de sett på de skoleansattes egne refleksjoner rundt tema.

Forskerne har også undersøkt domstolenes og straffeapparatets synspunkter på saker om seksuallovbrudd som når frem til retten. Det gjelder de sakene hvor det idømmes ungdomsstraff.

Referanse:

Carolina Øverlien mfl.: «Nesten innafor». Seksuell vold og krenkelser i unges nære relasjoner (PDF). Rapport fra NKVTS, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av NKVTS

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NKVTS?

• 

  Hvordan opplever foreldre å ta ansvar for behandling av egne barns traumer?

• 

  Foreldre kan selv bidra til god behandling av barn med traumer

• 

  Norge har nasjonale eksperter på vold og traumer: – Dette er en løsning flere land misunner oss

• 

  Lærere trives bedre på jobb når de er positive til fler­kultur

• 

  Vold i nære relasjoner: Volden ser verken politiske eller geografiske grenser

• 

  Tanker om det som kunne ha skjedd, plager overlevende selv et tiår etter terrorangrepet på Utøya

Les flere saker fra NKVTS her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER