Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.

Ny rapport om vold og overgrep i samiske samfunn: – Vold blir ofte fortiet, unngått og bagatellisert

Dagens vold og overgrep er del av komplekse historiske og kulturelle mønstre som strekker seg over flere generasjoner.

Ryggen til en kvinne ute i naturen
Både manglende språk for seksualitet og vold, kombinert med lojalitet til gruppen, skaper en taushetskultur som gjør det vanskelig å snakke om, håndtere og søke hjelp ved opplevd vold og seksuelle overgrep.
Publisert

En ny studie viser at dagens vold og overgrep i samiske samfunn er del av komplekse historiske og kulturelle mønstre som strekker seg over flere generasjoner.

Dette går frem av en forskningsrapport Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS) lanserer i dag 28. januar. Den belyser vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i samiske samfunn.

Mer vold og overgrep hos urbefolkninger

– Det er et gjennomgående funn i ulike studier at det er høyere forekomst av vold og overgrep blant urfolk enn i majoritetsbefolkningen. Særlig overfor kvinner og barn. Det gjelder også samer i Norge.

Det forteller forsker og prosjektleder Solveig Bergman ved NKVTS.

I den nye rapporten går forskerne bak tallene. De studerer erfaringer med vold hos utsatte og ser på hvilke barrierer de møter i hjelpeapparatet.

Normalisering og stilltiende aksept

Bergman forteller at lojalitet til familie og lokalsamfunn spiller en stor rolle i hvordan voldsutsatte forstår sine erfaringer. 

Både manglende språk for seksualitet og vold, kombinert med lojalitet til gruppen, skaper en taushetskultur. Den gjør det vanskelig å snakke om, håndtere og søke hjelp ved opplevd vold og seksuelle overgrep.

– Denne studien viste en nokså høy grad av normalisering og nærmest stilltiende aksept av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i nordnorske kystsamfunn. Spesielt hos den eldre generasjonen kvinner, sier Bergman.  

Hun forteller at personer med ulik samisk bakgrunn og tilhørighet peker på at vold ofte forties, unngås og bagatelliseres. 

Det å bryte lojaliteten og fortelle kan være risikabelt. Det gir ikke nødvendigvis tilgang på hjelp eller anerkjennelse.

Barrierer mot å søke hjelp

Forskeren forteller videre at historiske og kulturelle forhold hindrer mange med samisk bakgrunn i å søke hjelp. 

Fornorskningspolitikken har satt dype spor. Den har skadet tilliten til myndighetene. 

Mangelfull tilrettelegging og utfordringer knyttet til språk og kultur forsterker denne mistilliten ytterligere.

– Det er bekymringsfullt at en betydelig andel samer fremdeles opplever diskriminering, mobbing, hatefulle ytringer og hets. De vi har intervjuet, forstår dette som en ettervirkning og forlengelse av fornorskningen, sier Bergman.

Å oppsøke hjelpeapparatet i etterkant av volden kan oppleves særlig sårbart. Særlig dersom en selv har blitt møtt med diskriminering eller forskjellsbehandling tidligere.

– Hjelpepersonell kan ha problemer med å forstå og møte voldsutsatte på en måte som skaper tillit og tilgang på hjelp, sier Bergman.

Hun forklarer at det er viktig å forstå hvordan lojalitet og til en viss grad ære, spiller inn. Da kan de som skal hjelpe bedre møte voldsutsatte på måter som gjør at de opplever seg forstått og får tilgang på riktig hjelp.

Ikke entydig sammenheng

Deltakerne i studien er spurt om hvordan de forstår volden de har vært utsatt for. 

Noen av deltakere kobler vold og overgrep til sider ved samisk kultur og levemåte. Andre mener at det mer handler om bygdekultur generelt. Da handler det om festing, alkohol og lite voksenkontroll.

Bergman understreker at det har vært viktig for forskerne å gjøre sine undersøkelser med respekt og ydmykhet.

– Vi har prøvd å unngå forklaringer som utelukkende definerer erfaringer og opplevelser som «samiske». Vi har mer ønsket å få fram der hvor samiske forhold kan ha gjort en forskjell i de intervjuedes erfaringer.

Ut fra deres funn er det ikke mulig å knytte vold og overgrep direkte til det samiske.

– Det gjør at vi må anerkjenne at det samiske kan være en del av et større bilde med ulike kulturelle identiteter, sier Bergman.

Mangler tilbud som krisesenter

I store deler av samfunnets hjelpeapparat og støttestrukturer har de visst lite om samiske forhold. 

Ifølge Bergman har det skjedd en tydelig forandring både innenfor det samiske samfunnet og i majoritetssamfunnet.

– Etter midten av 2010-tallet har temaet blitt løftet opp på den offentlige og politiske dagsordenen. Særlig i den norske delen av Sápmi, fra Sametinget og samiske organisasjoner, til nasjonale myndigheter, internasjonale organisasjoner, fagpersoner og forskere. 

Samtidig har man de siste årene bygget ut samiske hjelpetjenester og institusjoner. 

– Det er imidlertid et stort problem at vi ikke ennå har et tilfredsstillende tilbud om krisesenter i samiske områder, sier Bergman.

Taushetskulturen slår sprekker

Til tross for skam, lojalitet og taushetskultur ser altså forskerne tegn på en positiv endring over tid. Den går på hvordan overgrepssaker håndteres i samiske lokalsamfunn. 

Dette skjer selv om kompetansen i voldssaker, ressursene og de politiske prioriteringene varierer i de samiske kommunene.

– Økt bevissthet om vold og overgrep både i det samiske samfunnet og i storsamfunnet gjør det lettere å bryte tausheten. Samme effekt har en sterkere samisk tilhørighet og identitet, sier Bergman.

Hun sier videre at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i stor grad har bidratt til en økt bevissthet om konsekvensene av fornorskningspolitikken. Den har gitt viktig innsikt også for å forstå og forebygge vold og overgrep i samiske miljøer.

Referanse:

Solveig Bergman mfl.: Når tausheten brytes: Om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i samiske samfunn (PDF). Rapport fra NKVTS, 2025. 

Omtaleside for rapporten: Når tausheten brytes: Om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i samiske samfunn. - NKVTS

Powered by Labrador CMS