Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS)
Publisert
I 20 år har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) utviklet ny kunnskap om berørte av vold og traumer.
Forskningen har også gitt innsikt i konsekvenser av overgrep og behovet for oppfølging etter kriser og katastrofer.
– Å ha et spesialisert og sentralisert kompetansemiljø på volds- og traumefeltet er unikt i verdenssammenheng og en løsning flere land misunner oss. Jeg tror det tverrfaglige samarbeidet gjør at forskningen har kommet lenger på flere områder enn tilfellet ville vært om feltet var organisert i små enheter, sier Cecilie Daae, direktør for NKVTS.
Cecilie Daae, direktør for NKVTS, sier at et mål er at ny kunnskap kan raskt tas i bruk på en måte som kommer berørte av vold og traumer til gode.(Foto: NKVTS)
Senterets forskning på flyktninger og berørte av 22. juli-terroren og tsunamien i 2004 har gitt kunnskap som vil være nyttig i fremtidige kriser.
I sin jubileumshilsen til NKVTS skriver helseminister Jan Christian Vestre at Norge trenger den beredskapen senterets kunnskap innebærer.
Samordnet
norsk kompetanse
Det hele startet ved årtusenskiftet. Da ville myndighetene samordne den norske kompetansen på vold
og traumer.
Målet var å styrke innsatsen mot vold i
samfunnet. Det var også behov for å gi bedre hjelp til overlevende etter ulykker og katastrofer.
Myndighetene erkjente at vold og traumer representerer komplekse
utfordringer som krever tilnærming fra flere fag.
Resultatet ble opprettelsen av det nasjonale senteret NKVTS i
2004.
Unikt
på verdensbasis
I dag forsker senteret på vold og overgrep, katastrofer, terror,
stressmestring, tvungen migrasjon og flyktninghelse.
– Vi driver også utstrakt formidling av forskningsresultater, er
rådgiver for helsemyndighetene og samarbeider tett med mange instanser for å
bidra til at ny kunnskap tas i bruk, sier hun.
Ved oppstart hadde NKVTS rundt 30 ansatte, derav én forsker med
professorkompetanse. I dag er det drøyt 90 ansatte og 11 med
professorkompetanse. På 20 år er det avlagt 32 doktorgrader.
Et nav
i et velfungerende økosystem
Direktøren beskriver det norske kompetansemiljøet på volds- og
traumefeltet som et økosystem av likeverdige partnere der det er korte
avstander og systematisk samspill.
NKVTS samarbeider tett med blant andre Helsedirektoratet, Barne-
ungdoms- og familiedirektoratet, kommuner, statsforvaltere og såkalte RVTS-er
(Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging).
– Denne klare rollefordelingen mellom en sentral kunnskapsutvikler
og lokale enheter som implementerer, er også ganske unik for Norge. Samspillet
gjør at ny kunnskap raskt kan tas i bruk på en måte som kommer berørte av vold
og traumer til gode, sier Daae.
Annonse
Innførte
ny traumebehandling
Som eksempel på hvordan ny kunnskap effektivt er omsatt til
handling, trekker hun frem traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT).
Dette er en kunnskapsbasert behandlingsmetode for barn og unge som
sliter med posttraumatisk stress.
Behandlingen er utviklet i USA, men testet
for første gang i praksis av andre enn utviklerne i 2012 da NKVTS tok den til
Norge.
NKVTS har i dag ansvaret for innføring av tjenesten som brukes av rundt
fire av fem barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker.
Prioriterer
barn og unge høyt
Et av argumentene for å opprette et nasjonalt senter var behovet
for å utvikle kunnskap om nye grupper og tema på feltet vold og traumer – uten å
måtte etablere nye kompetansemiljøer.
Daae forteller at senteret fra starten har prioritert barn og unge
høyt.
– Det har vært helt
bevisst, for dette er ellers aldersgrupper som ofte blir oversett i
forskningen. Når du ser hvilke konsekvenser vold og traumatiske hendelser har i
et livsløpsperspektiv, mener jeg det har vært en klok og riktig prioritering. Jeg
tror også jeg har dekning for å si at dette er et av forskningsfeltene der
NKVTS ligger lang fremme internasjonalt, sier hun.
Banebrytende
langtidsstudier
Daae trekker frem NKVTS’ omfangsstudier som banebrytende.
– Gjennom slike studier er omfanget av vold og overgrep i Norge
grundig kartlagt. Nå vet vi mye om hvilken vold som utøves, hvem som utøver og
hvem som rammes. Gjennom studier som pågår over flere år, har vi fått innsikt i
hvordan vold og andre traumatiske opplevelser påvirker oss gjennom livet. Det
visste vi mye mindre om for 20 år siden, sier hun.
Annonse
Omfangsstudiene gjør det mulig å følge utviklingen for ulike grupper og ulike
fenomener over tid.
Forskerne kan da peke på risikofaktorer
som kan brukes i forebyggende arbeid.
– Dette er datasett som er så omfattende at jeg vil karakterisere
dem som viktig forskningsinfrastruktur. Det er en målsetting for oss å bli
flinkere til å dele disse dataene med andre forskningsmiljøer – nasjonalt og
internasjonalt – slik at enda flere kan dra nytte av dem. Til syvende og sist
vil også det komme berørte av vold og traumer til gode, sier Daae.
– Voldsbegrepet er mer omfattende i dag enn for tjue år siden. Skyldes det at
samfunnet har endret seg eller at vår forståelse av hva vold er, har endret
seg?
– Begge deler, tror jeg. På den ene siden får du jo ikke full
oversikt over et tema før du begynner å se nærmere på det. Så studiet av vold
og overgrep har gitt et mer detaljert bilde av fenomenet. Samtidig fører jo
samfunnsendringer til at det etableres nye arenaer og former for vold og
overgrep, sier direktøren.
Nasjonal
rådgiver i kriser
Følgene av terroren 22. juli 2011 har naturlig nok vært et viktig
forskningstema for NKVTS.
– Forskning særlig på 22. juli-terroren, men også på andre
hendelser, har gitt oss mye kunnskap om behovet for oppfølging i etterkant av store
katastrofer. Vi har en rådgivningsfunksjon overfor Helsedirektoratet i
forbindelse med store, nasjonale kriser og katastrofer. Generelt har rollen
som beredskapsinstitusjon blitt stadig tydeligere for NKVTS, sier Daae.
Hun forteller at senteret har opparbeidet seg solid innsikt i hvilke
behov for psykososiale og andre tiltak som melder seg i ulike faser under og
etter en katastrofe.
– Det er alltid veldig kaotisk i forbindelse med store kriser, så
det å ha forskningsbasert kunnskap om sannsynlige oppfølgingsbehov, strategier
og effektive tiltak, er veldig viktig. Og der føler jeg at vi har kommet langt,
sier Daae.
I 2011 fikk Norge råd utenfra for å håndtere Utøya og terroren i
regjeringskvartalet. Nå er det like gjerne NKVTS som blir spurt om å hjelpe
internasjonale samarbeidspartnere i forbindelse med kriser.
– I fjor bisto vi for eksempel med råd om oppfølgingen av berørte
etter skoleskytinger i Serbia og Tsjekkia, sier Daae.
Annonse
Utfordringer
i kø
Daae tror forsknings-, formidlings- og rådgivningsvirksomheten ved
NKVTS bare vil bli mer aktuell i årene som kommer.
– Tiden vi lever i er jo omtalt som «de samtidige krisers tiår».
Vi har klimakrise, pandemier, kriger, flyktningstrømmer og store
sikkerhetspolitiske utfordringer. At vi har forskningsbasert kunnskap om
hvordan følgene av slike kriser kan håndteres på en god måte, er viktig for
samfunnet, sier hun.
Direktøren tror også NKVTS må drive en slags beredskapstenkning
rundt sin egen forskning:
– Vi må jobbe mer med å ha en solid forskningsrigg klar til neste
store krise slik at vi kommer raskt i gang med forskning på de riktige tingene
og tar ting i riktig rekkefølge. Det er viktig både for kvaliteten på
forskningen og for å sikre kunnskap som er mest mulig nyttig for oppfølging av
berørte.
Hun sier at målet om å bidra til å forebygge og redusere helsemessige
konsekvenser av vold og traumer aldri blir uaktuelt.
– Som nasjonens
kunnskapssenter er det vårt mandat å forske på dette, sier hun.
